En nettverksingeniør kan bruke en rekke metoder for å avgjøre om vertsdatamaskinen har blitt kompromittert av et angrep utenfor målretting av spesifikke porter. Her er en oversikt over de vanligste og effektive teknikkene:

1. Overvåking og analyse:

* Sikkerhetsinformasjon og hendelsesstyring (SIEM): Et SIEM -system sentraliserer logger fra forskjellige nettverksenheter, inkludert brannmurer, inntrengingsdeteksjonssystemer (ID -er) og selve verten. Å analysere disse loggene for mistenkelige aktiviteter, for eksempel uvanlige portforbindelser, dataoverføringer eller mislykkede påloggingsforsøk, kan gi sterke bevis på et kompromiss.

* nettverksinntrengningsdeteksjonssystemer (NIDS): Disse systemene overvåker aktivt nettverkstrafikk for ondsinnede mønstre og mistenkelige aktiviteter. Hvis en NIDS oppdager mistenkelig trafikk rettet mot spesifikke porter på verten, er det en klar indikator på et potensielt angrep.

* vertsbaserte inntrengingsdeteksjonssystemer (HIDS): I likhet med NID -er, men disse systemene kjører direkte på vertsdatamaskinen, overvåker systemanrop, filtilgang og andre aktiviteter for tegn på kompromiss.

* sluttpunktdeteksjon og respons (EDR): EDR -løsninger gir avanserte trusseldeteksjonsevner, inkludert atferdsanalyse og anomalideteksjon. De kan identifisere uvanlige aktiviteter på verten, inkludert forsøk på å utnytte sårbarheter i spesifikke porter.

2. Nettverksanalyse:

* pakkefangst og analyse: Ved å bruke verktøy som Wireshark, kan nettverksingeniører fange og analysere nettverkstrafikkmålretting av spesifikke porter. Dette kan avdekke ondsinnede kommunikasjonsmønstre, dataeksfiltreringsforsøk eller til og med rekognoseringsskanninger.

* netflow -analyse: NetFlow -data gir innsikt i nettverkstrafikkmønstre, inkludert antall tilkoblinger til spesifikke porter. Betydelige økninger i forbindelser til en port som vanligvis er inaktiv kan være et tegn på et angrep.

* Nettverkssegmentering: Å isolere sårbare systemer på separate nettverkssegmenter kan begrense spredningen av et angrep og gjøre det lettere å identifisere kompromitterte verter.

3. Vertbasert analyse:

* Prosessovervåking: Å undersøke prosessene som kjører på verten for uventede eller uautoriserte prosesser, spesielt de som lytter på målrettede porter, kan være en indikasjon på et kompromiss.

* Filintegritetsovervåking: Å sjekke for endringer i kritiske systemfiler eller uventede nye filer, spesielt de som er relatert til de målrettede portene, kan peke på ondsinnet aktivitet.

* Logganalyse: Å undersøke systemlogger for mistenkelige hendelser, som mislykkede påloggingsforsøk, uvanlig brukeraktivitet eller uautoriserte programvareinstallasjoner, er avgjørende.

* Sikkerhetsprogramvarvarsler: Anti-virus, anti-malware og annen sikkerhetsprogramvare kan gi varsler om mistenkelig aktivitet, inkludert forsøk på å utnytte sårbarheter i spesifikke porter.

4. Sårbarhetsvurdering:

* skanning etter åpne porter: Ved å bruke sårbarhetsskannere kan nettverksingeniører identifisere åpne porter og vurdere deres tilhørende sårbarheter. Dette hjelper til med å avgjøre om de målrettede portene er kjent for å være utnyttbare.

* Patch Management: Å sikre at verten er oppdatert med sikkerhetsoppdateringer er viktig for å dempe kjente sårbarheter som angripere kan utnytte.

5. Forensics Investigation:

* Minneanalyse: Å undersøke vertens minne for spor av skadelig programvare eller kompromitterte prosesser kan avsløre skjult ondsinnet aktivitet.

* Diskavbildning: Å lage et komplett bilde av den kompromitterte vertens harddisk gjør det mulig for grundig rettsmedisinsk analyse for å identifisere angrepsvektoren og omfanget av kompromisset.

Viktige hensyn:

* Forstå angrepet: Å identifisere hvilken type angrep som er målrettet mot de spesifikke portene er avgjørende. Dette hjelper til med å skreddersy undersøkelses- og responsstrategier.

* Korrelasjon av bevis: Å kombinere bevis fra flere kilder, for eksempel Siem, NID-er og vertsbaserte logger, gir et mer omfattende bilde av kompromisset.

* Isolering og inneslutning: Så snart det er mistanke om et kompromiss, er det viktig å isolere verten fra nettverket for å forhindre ytterligere skade.

* Hendelsesresponsplan: Å ha en veldefinert hendelsesresponsplan på plass sikrer en rask og koordinert respons på sikkerhetshendelser.

Ved å bruke disse teknikkene og følge beste praksis, kan nettverksingeniører effektivt identifisere og svare på angrep som er målrettet mot spesifikke porter på vertsdatamaskinene sine, reduserer potensiell skade og opprettholder nettverkssikkerhet.