Den primære risikoen forbundet med WEP (kablet ekvivalent privatliv) når den brukes til å sikre et WLAN, er dens svakhet i å sprekke angrep . Her er grunnen:

* statiske nøkler: WEP bruker en enkelt, statisk krypteringsnøkkel for hele nettverket. Dette gjør det utsatt for angrep fra brute-force der angripere kan prøve forskjellige nøkler til de finner den riktige.

* Kort nøkkellengde: WEP -nøkkelen er bare 40 biter lang, noe som er ekstremt kort etter dagens standarder. Dette lar angripere raskt knekke nøkkelen ved hjelp av lett tilgjengelige verktøy.

* IV (initialiseringsvektor) svakhet: WEP bruker en liten, 24-bit IV for å randomisere krypteringsprosessen. Problemet er at IV ofte blir gjenbrukt, noe som fører til mønstre i de krypterte dataene som kan utnyttes av angripere for å dechiffrere nøkkelen.

Konsekvenser av WEP -svakhet:

* Brudd på data: Hackere kan enkelt avskjære og dekryptere data overført over et WEP-sikret nettverk, inkludert sensitiv informasjon som passord, kredittkortdetaljer og konfidensielle dokumenter.

* Nettverksovertakelse: Når nøkkelen er kompromittert, kan angripere få full kontroll over nettverket, slik at de kan starte ytterligere angrep eller stjele data.

* MAN-IN-THE-Middle Attacks: Angripere kan etterligne et legitimt tilgangspunkt og avskjære kommunikasjon mellom brukere og nettverket, noe som fører til injeksjon av datatyveri eller skadelig programvare.

Anbefaling:

WEP regnes som svært usikker og bør aldri brukes for å sikre en WLAN. Bruk i stedet sterkere sikkerhetsprotokoller som WPA2 eller WPA3 som er betydelig mer motstandsdyktige mot sprekkangrep.