Her er fire teknikker Brannmurer ofte bruker for å kontrollere tilgang og håndheve en sikkerhetspolitikk:

1. pakkefiltrering: Dette er den mest grunnleggende teknikken. Brannmurer undersøker overskriftsinformasjonen til nettverkspakker (som IP -adresser, porter og protokoller) og tillater eller blokkerer eller blokkerer pakker basert på forhåndsdefinerte regler. Tenk på det som en spretter som sjekker ID -er på døren.

2. State Management (Stateful Inspection): Dette bygger på pakkefiltrering ved å holde rede på hele samtalen mellom to enheter. Den forstår konteksten til innkommende pakker basert på de tidligere utvekslingene, og tillater mer nyanserte regler (f.eks. Tillater bare etablerte tilkoblinger, og blokkerer spesifikke typer trafikk basert på den første forespørselen).

3. Søknadsfiltrering: Dette går utover grunnleggende overskrifter og undersøker innholdet i data om applikasjonsnivå (som HTTP-forespørsler eller spesifikke data i en filoverføring). Den kan blokkere kjente ondsinnede applikasjoner eller spesifikke typer innhold (f.eks. Blokkering av tilgang til sosiale mediesider i arbeidstiden).

4. Inntrengingsdeteksjon og forebygging (IDS/IPS): Disse brannmurene kontrollerer ikke bare tilgangen, men overvåker også aktivt nettverkstrafikk for mistenkelig aktivitet. De kan oppdage og blokkere angrep i sanntid ved å bruke teknikker som signaturbasert deteksjon (identifisere kjente angrepsmønstre) og anomalideteksjon (flagging uvanlig aktivitet).

Dette er bare noen få av teknikkene brannmurer bruker for å beskytte nettverk. Moderne brannmurer kombinerer ofte disse teknikkene for å skape robuste sikkerhetsløsninger.