Teknologien som brukes til å tillate eller nekte trafikk over nettverket basert på den fysiske adressen til enheter, kalles
MAC -adressefiltrering .
Slik fungerer det:
* MAC -adresse: Hvert nettverksgrensesnittkort (NIC) har en unik identifikator som kalles en Access Control (MAC) -adresse. Denne adressen er tildelt av produsenten og er hardkodet inn i enhetens maskinvare.
* Filtrering: Nettverksenheter som rutere og brytere kan konfigureres til å opprette en liste over tillatte eller blokkerte MAC -adresser. Når en enhet prøver å koble seg til nettverket, sjekker ruteren eller bryter MAC -adressen mot denne listen.
* Tilgangskontroll: Hvis MAC -adressen er på den tillatte listen, får enheten tilgang til nettverket. Hvis den er på den blokkerte listen, nektes enheten tilgang.
Fordeler med MAC -adressefiltrering:
* Forbedret sikkerhet: Hjelper med å forhindre uautorisert tilgang til nettverket.
* enkel implementering: Relativt enkelt å konfigurere.
Ulemper ved MAC -adressefiltrering:
* Begrenset effektivitet: MAC -adresser kan enkelt forfalskes.
* vanskelig å administrere: Kan bli tungvint hvis du har mange enheter i nettverket ditt.
* Ikke en komplett løsning: MAC -adressefiltrering skal ikke være ditt eneste sikkerhetstiltak.
Alternative teknologier:
Mens MAC -adressefiltrering er et grunnleggende sikkerhetstiltak, er det ikke det mest effektive. Andre teknologier som brannmurregler og nettverkssegmentering er mer omfattende og tilbyr sterkere beskyttelse.
Sammendrag: MAC -adressefiltrering er en enkel teknologi som bruker fysiske enhetsadresser for å kontrollere nettverkstilgang. Selv om det kan være nyttig, har den begrensninger og bør brukes i forbindelse med andre sikkerhetstiltak for større beskyttelse.
