The ruteinformasjon protokollen ( RIP) bestemmer rutedataene tok fra én datamaskin til en annen . Sende en e-post over Internett betyr at det er gått sammen fra ett nettverk enhet til en annen . De RIP måler hvor mange rutere eller gatewayer på e-post " hoppet " på før den nådde mottakeren. Det kan imidlertid telle opp til 15 hopp bare . Mer enn 15 hopp regnes som en uendelig avstand. Denne begrensningen gjør ruteinformasjon protokollen kun egnet til små eller mellomstore nettverk. Tre protokoll versjoner for tiden utnyttes : RIPv1 , ripv2 og RIPng , som står for RIP neste generasjon og støtter Internet Protocol ( IP) versjon 6 . Versjon 1

RIP versjon 1 ble utgitt som en standard i 1988 , som var basert på Bellman - Ford algoritmen. Det er en distanse- vektor protokoll som måler stiene eller ruter data kan ta utgangspunkt i antall " hopp " fra en router til en annen. Rutere sende regelmessige oppdateringer med andre nærliggende rutere om det har vært noen endringer i nettverkstopologi . Disse oppdateringene gjør rutere for å rekonfigurere sine egne rutetabeller , som inneholder IP- adressen til hvor de kan rute dataene. RIP gir en retning på hvor data kan videresendes . En rute er bestemt innenfor 15 -hop grensen. Hvis grensen er nådd, og det er ennå ikke den tiltenkte målet , deretter versjon 1 vurderer rett og slett målet ikke kan nås .
Versjon 2

Versjon 2 forbedrer på noen av manglene i versjon 1 . Det anser nettverksmasken i ruting informasjon. Dette er viktig fordi den bestemmer om nettverket er intern eller ekstern. Godkjenning ble også lagt til som en funksjon for å hindre data fra å bli hacket eller fanget under ruting. Det er imidlertid fremdeles begrenset opptil 15 hopp bare for å tillate den å være kompatibel med versjon 1 . Dette gjør versjon 2 uegnet for store nettverk.

Versjon 2 også løser problemet kalt " telle til uendelig . " For eksempel er det fire rutere A, B , C og D satt opp til å rute med hverandre , men router D blir ubrukelig . Routing fra A til D. umiddelbart stoppet , men ruter En kan også rute til B og C , som begge kan rute til D. Router A er " lurt " til å tro at det fortsatt kan komme router D ved kontinuerlig prøver enten router B eller C. Dette fører til det metriske å telle humle -ruter En gjør til B eller C hver gang , og skaper en endeløs sløyfe . Versjon 2 løser dette ved å kringkaste ruter som har blitt ubrukelig , slik at en omlegging

kan gjøres uten å skape bedrag for Router A.
RIPng

Versjoner 1 og 2 var protokollene som brukes for IP versjon 4, som er i dag den mest brukte Internet Protocol . Internet Protocol definerer hvordan IP-adressering bør gjøres . Med bommen i Internett , er imidlertid IP- versjon 4 løper ut over tilgjengelige IP-adresser kan den gi rom for bruk. IP versjon 6 ble utviklet for å erstatte IP versjon 4 . Med denne utviklingen, og skiftet til en ny standard , ble en ny protokoll for ruteinformasjon også utviklet. RIP neste generasjon er i hovedsak de samme som versjon 2 . Den har fortsatt den samme 15 -hop begrensning , den bruker samme autentisering metode , og tar for seg " telle til uendelig " problemet med de samme metodene . RIPng er for IP versjon 6 , hva RIP versjon 2 er for IP versjon 4 .