Den lokale verten bestemmer ikke direkte destinasjonsnettverks -IDen til en pakke. Slik fungerer det:

1. IP -adresser og nettverksmasker:

* IP -adresser: Hver enhet på et nettverk har en unik IP -adresse (f.eks. 192.168.1.100). Denne adressen er delt inn i to deler:nettverks -ID og verts -ID.

* Nettverksmaske: En nettverksmaske brukes til å bestemme nettverks -ID fra en IP -adresse. Det er også et binært tall som identifiserer den delen av IP -adressen som representerer nettverket.

2. Rutingsprosess:

* pakkeoverskrift: Når en pakke sendes, inneholder den IP -adressen.

* Lokal rutetabell: Den lokale verten opprettholder en rutetabell som lagrer informasjon om nettverksdestinasjoner. Denne tabellen er vanligvis befolket gjennom:

* statisk ruting: Manuelt konfigurerte ruter.

* Dynamisk ruting: Protokoller som RIP eller OSPF lærer og oppdaterer ruter automatisk.

* Matching: Den lokale verten sammenligner destinasjons -IP -adressen i pakken med oppføringene i rutetabellen.

* Bestemmelse av nettverks -ID: Nettverksmasken tilknyttet den matchende ruten brukes til å trekke ut destinasjonsnettverks -ID fra IP -adressen.

3. Pakkespedering:

* Standard gateway: Hvis den lokale verten ikke har en direkte rute til destinasjonsnettverket, videresender den pakken til standard gateway.

* Gateway Role: Standard gateway er en enhet som er ansvarlig for å koble det lokale nettverket til andre nettverk. Den har en bredere forståelse av nettverksruter og kan videresende pakker på riktig måte.

Sammendrag: Den lokale verten bestemmer ikke selve destinasjonsnettverket. Den bruker destinasjons -IP -adressen, rutetabellen og nettverksmasken for å identifisere det aktuelle nettverket og deretter videresende pakken deretter. Standard gateway spiller en kritisk rolle i videresending av pakker til nettverk utenfor det lokale nettverket.