Nettverksmigrasjonsteknikken som omsetter IPv6 -pakker i IPv4 for å bære dem over IPv4 -infrastrukturer kalles tunneling .

Slik fungerer det:

1. IPv6 -pakker er innkapslet i IPv4 -overskrifter. Dette skaper en ny IPv4 -pakke med IPv6 -pakken som nyttelast.

2. Den resulterende IPv4 -pakken sendes deretter over IPv4 -nettverket.

3. På destinasjonen blir IPv4 -overskriften fjernet, og avslører den originale IPv6 -pakken. Dette gjør at IPv6 -pakken kan nå sin tiltenkte mottaker.

Det er forskjellige tunnelingsprotokoller som brukes til dette formålet, noen av de vanligste inkluderer:

* 6to4: Dette er en enkel tunnelingsprotokoll som bruker et spesifikt IPv4 -adresseområde for å identifisere IPv6 -trafikk.

* Isatap: Denne protokollen lar IPv6 -verter kommunisere med hverandre over IPv4 -nettverk uten å stole på en sentral tunnelmegler.

* teredo: Denne protokollen bruker NAT -kryss for å la IPv6 -verter koble seg til Internett selv om de står bak en NAT -brannmur.

Fordeler med tunneling:

* lar IPv6 sameksistere med IPv4 -nettverk.

* Gradvis overgang til IPv6 uten å måtte erstatte all nettverksinfrastruktur.

* gir en måte for bare IPv6-enheter å kommunisere over IPv4-nettverk.

Ulemper ved tunneling:

* kan legge til overhead og latens til IPv6 -trafikk.

* krever spesifikk konfigurasjon og oppsett.

* er kanskje ikke egnet for alle applikasjoner eller miljøer.

Tunneling er en avgjørende teknikk for migrerende nettverk til IPv6 og muliggjør bruk av IPv6 -tjenester på eksisterende IPv4 -infrastrukturer.