De to hovedtypene av transporttjenester som Internett gir til applikasjonene sine er:

1. Tilkoblingsorientert: Denne typen tjenester garanterer en dedikert, pålitelig vei mellom avsender og mottaker. Det sikrer at data blir levert i samme rekkefølge som de ble sendt, og gir feildeteksjon og korreksjonsmekanismer. TCP (overføringskontrollprotokoll) er det vanligste eksemplet på en tilkoblingsorientert protokoll som brukes på Internett.

2. tilkoblingsløs: Denne typen tjenester krever ikke en dedikert bane. Den sender ganske enkelt datapakker til destinasjonen uten noen tidligere tilkoblingsinstitusjon. Dette gjør det raskere og mer effektivt, men det garanterer ikke levering eller bestilling av pakker, og gir heller ikke feildeteksjon og korreksjon. UDP (brukerdatagram -protokoll) er en mye brukt tilkoblingsfri protokoll.

Her er en tabell som oppsummerer de viktigste forskjellene mellom disse to transporttjenestene:

| Funksjon | Tilkoblingsorientert (TCP) | Connectionless (UDP) |

| -------------- | -------------------------- | ----------------------- |

| Tilkobling | Ja | Nei |

| Dataelevering | Bestilt og pålitelig | Uordnet, upålitelig |

| Feilhåndtering | Ja | Nei |

| Hastighet | Saktere | Raskere |

| Overhead | Høyere | Lavere |

Programmer kan velge den mest passende transporttjenesten basert på deres spesifikke krav. For eksempel vil applikasjoner som krever pålitelig datalevering, som e -post eller filoverføring, bruke TCP, mens applikasjoner som prioriterer hastigheten og tåler noe datatap, som streaming video, vil bruke UDP.