ATM står for
asynkron overføringsmodus . Det er en høyhastighets, tilkoblingsorientert nettverksteknologi som ble utviklet på 1990-tallet som en potensiell etterfølger av Ethernet og andre nettverksprotokoller.
Her er en oversikt over viktige egenskaper og konsepter:
Nøkkelfunksjoner:
* cellebasert: ATM overfører data i pakker med fast størrelse kalt "celler" (53 byte hver). Dette muliggjør svært effektiv og forutsigbar dataoverføring.
* Tilkoblingsorientert: Før data kan overføres, må det etableres en virtuell krets (VC) mellom kilden og destinasjonen. Dette sikrer en dedikert bane for dataflyt og forbedrer påliteligheten.
* Høy båndbredde: ATM kan håndtere svært høye datahastigheter, opprinnelig opptil 155 Mbps og senere når enda høyere hastigheter som 2,4 Gbps og 10 Gbps.
* Kvalitet på tjenesten (QoS): ATM støtter forskjellige servicenivåer, og tillater prioritering av trafikk basert på krav som forsinkelsestoleranse og båndbreddebehov. Dette er avgjørende for applikasjoner som sanntids videokonferanser og voice over IP (VoIP).
hvordan minibank fungerer:
1. Virtual Circuit -etablering: En VC er etablert mellom enheter før dataoverføring. Dette innebærer signalering og ressursallokering.
2. Cell Switching: Data blir innkapslet i 53-byte-celler, som deretter blir byttet gjennom nettverket basert på VC-informasjonen.
3. Cell Multiplexing: Flere VC -er kan multiplekseres på den samme fysiske koblingen, og maksimerer båndbreddeutnyttelsen.
Hvorfor ATM ikke oppnådde utbredt adopsjon:
Til tross for potensialet, møtte ATM flere utfordringer som begrenset dens utbredte adopsjon:
* kompleksitet: Å sette opp og administrere ATM -nettverk var sammensatt og krevde spesialisert kompetanse.
* Kostnad: ATM -utstyr var opprinnelig dyrt.
* Mangel på standardisering: Noen uoverensstemmelser i ATM -standarder på tvers av leverandører førte til interoperabilitetsproblemer.
* Rise of Ethernet: Den raske utviklingen og kostnadsreduksjonene av Ethernet -teknologi, sammen med dens enkelhet, gjorde det til et mer tiltalende alternativ for de fleste nettverksbehov.
Moderne relevans:
Selv om ATM ikke har blitt den dominerende nettverksprotokollen, har den fortsatt nisjeapplikasjoner:
* Telekommunikasjon: ATM er fortsatt viktig i telekommunikasjonsinfrastruktur, spesielt for høyhastighets ryggradsnettverk.
* Legacy Networks: Noen eldre nettverk bruker fortsatt minibank, men de blir gradvis erstattet av nyere teknologier som Ethernet.
Oppsummert er ATM en høyhastighets, tilkoblingsorientert nettverksteknologi med fokus på effektivitet og QoS. Selv om det ikke oppnådde utbredt adopsjon på grunn av forskjellige faktorer, spiller det fortsatt en rolle i visse spesialiserte applikasjoner.
