Alle implementeringer av Ethernet deler disse grunnleggende elementene:
Fysisk lag:
* Carrier Sense Multiple Access med kollisjonsdeteksjon (CSMA/CD): Denne protokollen dikterer hvordan enheter deler nettverket. Enheter lytter før de overfører, og hvis de oppdager en annen enhet som allerede sender, venter de før de sender sine egne data.
* Mac (Media Access Control) Adresse: Hver Ethernet-enhet har en unik 48-bit MAC-adresse, som brukes til å identifisere enheten i nettverket.
* Fysisk medium: Mens Ethernet kan bruke forskjellige fysiske medier som vri-par-kabel, fiberoptisk kabel eller til og med trådløs, krever det en fysisk tilkobling for dataoverføring.
Data Link Layer:
* innramming: Ethernet -data er innkapslet i rammer med spesifikke overskrifter og trailere. Disse rammene inneholder informasjon som kilde- og destinasjon MAC -adresser, datatype og feildeteksjonskoder.
* Feildeteksjon: Ethernet bruker sjekksum (f.eks. CRC) for å oppdage feil under dataoverføring.
Andre vanlige elementer:
* Standardbasert: Ethernet er definert av standardiserte spesifikasjoner (IEEE 802.3) som sikrer interoperabilitet mellom enheter fra forskjellige produsenter.
* skalerbarhet: Ethernet kan enkelt skaleres for å støtte et bredt spekter av nettverksstørrelser, fra små hjemmetettverk til store bedriftsnettverk.
* Kostnadseffektivitet: Ethernet er en veldig kostnadseffektiv teknologi sammenlignet med andre nettverksteknologier.
Variasjoner mellom implementeringer:
Selv om disse elementene er vanlige for alle Ethernet -implementeringer, er det også variasjoner avhengig av den spesifikke implementeringen:
* hastighet: Ethernethastigheter varierer betydelig, fra 10 Mbps til 100 Gbps og utover.
* Kabeltype: Ulike typer kabler brukes til forskjellige hastigheter og avstander.
* Fysiske lagstandarder: Ulike fysiske lagstandarder (f.eks. 10Base-T, 100Base-TX, 1000Base-T) definerer de spesifikke elektriske eller optiske signalene som brukes til dataoverføring.
I hovedsak fester alle Ethernet -implementeringer et felles sett med prinsipper og standarder som sikrer dataoverføringens pålitelighet, interoperabilitet og skalerbarhet, samtidig som de tillater variasjoner i hastighet, kabeltype og fysiske lagstandarder.
