De vanligste dynamiske rutingsprotokollene kan kategoriseres i to hovedtyper:
Distance-Vector Routing Protocols:
* rip (rutinginformasjonsprotokoll): Enkel og mye brukt i små nettverk. Den bruker hoptelling som beregning for å dirigere beslutninger.
* IGRP (Interior Gateway Routing Protocol): Utviklet av Cisco, det ligner på RIP, men bruker en mer sofistikert metrikk (båndbredde, forsinkelse, belastning og pålitelighet).
* EIGRP (forbedret interiør gateway rutingprotokoll): En avansert versjon av IGRP som bruker en hybrid tilnærming som kombinerer avstandsvektor og koblingsstatskonsepter.
Link-State Routing Protocols:
* OSPF (åpen korteste vei først): En mye brukt protokoll i bedriftsnettverk. Den beregner den korteste veien til alle destinasjoner basert på informasjon om koblingsstatus.
* IS-IS (mellomliggende system til mellomliggende system): Primært brukt i store nettverk, spesielt tjenesteleverandørnettverk. Det gir en skalerbar og effektiv ruteløsning.
Andre bemerkelsesverdige protokoller:
* BGP (Border Gateway Protocol): Rutingsprotokollen som brukes til Internett -ruting. Det er en utvendig gateway -protokoll som forbinder forskjellige autonome systemer (AS).
* ripng (rutinginformasjonsprotokoll for IPv6): IPv6 -versjonen av RIP for ruting av IPv6 -pakker.
* EIGRP for IPv6: IPv6 -versjonen av EIGRP.
Velge riktig protokoll:
Valget av rutingsprotokoll avhenger av forskjellige faktorer, inkludert:
* Nettverksstørrelse og kompleksitet: Små nettverk kan ha fordel av enklere protokoller som RIP, mens store nettverk ofte krever mer avanserte protokoller som OSPF eller IS-IS.
* skalerbarhet og ytelse: Link-State-protokoller tilbyr generelt bedre skalerbarhet og ytelse enn avstandsvektorprotokoller.
* Sikkerhet og stabilitet: Protokoller som OSPF og IS-IS gir bedre sikkerhets- og stabilitetsfunksjoner.
Dette er en kort oversikt over vanlige dynamiske rutingprotokoller. Hver protokoll har sine egne styrker og svakheter, og det beste valget for et spesifikt nettverk vil avhenge av dets spesifikke krav og egenskaper.