Når en pakke kommer inn i et rutergrensesnitt, gjennomgår den en serie beslutninger for å bestemme neste hopp. Disse beslutningene er basert på pakkens overskriftsinformasjon og ruterens konfigurasjon. Her er en oversikt over de viktigste trinnene:
1. Pakkemottakelse og inspeksjon av overskrifter:
* Motta pakke: Ruteren mottar pakken gjennom grensesnittet.
* Inspiser overskrift: Ruterens maskinvare undersøker raskt pakkeoverskriften og leter etter nøkkelinformasjon som:
* Destinasjons -IP -adresse: Dette er det endelige målet for pakken.
* Kilde IP -adresse: Der pakken oppsto.
* Protokoll: Typen data som blir ført (f.eks. TCP, UDP, ICMP).
* Andre felt: Disse kan inkludere ting som tid-til-levende (TTL) og fragmenteringsinformasjon.
2. Ruting Table Lookup:
* Match Destination IP: Ruteren bruker destinasjons -IP -adressen i pakken for å søke i rutetabellen.
* lengste prefiks -kamp: Rutingstabellen er organisert for å finne den mest spesifikke ruten som samsvarer med destinasjons -IP -adressen. Dette sikrer at pakken tar den mest passende veien.
* Ruteinformasjon: Den matchende ruten gir viktig informasjon om neste hop:
* Neste Hop IP -adresse: Dette er IP -adressen til neste ruter i banen.
* utgående grensesnitt: Dette spesifiserer grensesnittet på ruteren som pakken vil bli sendt gjennom.
* metrisk: Dette representerer kostnadene ved å bruke denne ruten (f.eks. Hoptelling, båndbredde, latens).
3. Pakkebehandling og videresending:
* Pakkemodifisering: Ruteren kan trenge å endre pakken før den videresender den. Dette inkluderer:
* ttl Decrement: Tid-til-live (TTL) -verdien reduseres med 1 for å forhindre at pakker sløyfe uendelig.
* Fragmentering: Hvis MTU (maksimal transmisjonsenhet) for det utgående grensesnittet er mindre enn pakkestørrelsen, kan det hende at ruteren trenger å fragmentere pakken.
* Checksum Recalculation: Ruteren kan beregne kontrollsummen på nytt for pakken hvis den gjør modifikasjoner.
* videresending til neste hop: Ruteren omslutter pakken med riktig overskriftsinformasjon for neste hopp og sender den ut det angitte utgående grensesnittet.
4. Ytterligere beslutninger:
* tilgangskontrolllister (ACLS): ACL -er kan brukes til å filtrere pakker basert på forskjellige kriterier, for eksempel IP -adresse, destinasjons -IP -adresse eller portnumre.
* Kvalitet på tjenesten (QoS): Rutere kan prioritere visse typer trafikk (f.eks. Voice over IP) basert på QoS -innstillinger.
* Sikkerhetsfunksjoner: Rutere kan iverksette sikkerhetstiltak som brannmurer og inntrengingsdeteksjonssystemer for å beskytte nettverk mot ondsinnede angrep.
I hovedsak er de viktigste beslutningene en ruter tar når en pakke kommer inn i et grensesnitt:
* hvor du kan sende pakken (neste hop): Dette bestemmes av rutetabellen.
* Hvordan endre pakken (TTL, fragmentering, sjekksum): Dette sikrer at pakken er riktig formatert og kan krysse nettverket.
* om du vil la pakken passere (ACLS): Dette beskytter nettverket mot uønsket trafikk.
Rutere spiller en kritisk rolle i å regissere trafikk på internett og intranett, og disse beslutningene er kjernen i deres funksjonalitet.
