Router på en pinne:Inter-VLAN-ruting forklart

"Router on a Stick" er en kostnadseffektiv måte å implementere inter-VLAN-ruting ved hjelp av et enkelt rutergrensesnitt. Den utnytter mulighetene til en lag 3 -bryter for å oppnå dette. La oss bryte ned konseptet:

1. Tradisjonell VLAN -ruting:

* Flere fysiske grensesnitt: En tradisjonell ruter vil trenge separate fysiske grensesnitt for hvert VLAN.

* dyrt og komplekst: Dette kan være kostbart, spesielt for store nettverk med mange VLAN -er.

2. Ruter på en pinne:

* enkelt fysisk grensesnitt: En ruter på en pinne bruker et enkelt fysisk grensesnitt koblet til en lag 3 -bryter.

* Undergrensesnitt: Dette grensesnittet er konfigurert med flere undergrensesnitt, som hver representerer en annen VLAN.

* Switch gjør det tunge løftet: Lag 3 -bryteren håndterer den første ramme -videresendingen basert på VLAN -tagger, mens ruteren håndterer ruting mellom VLAN -er.

hvordan det fungerer:

* VLAN -tagging: Når enheter i en VLAN sender trafikk, legger Layer 3 -bryteren en VLAN -tagg til rammen.

* kartlegging av undergrensesnitt: Ruterens undergrensesnitt er tildelt spesifikke VLAN-er.

* Rutingsbeslutninger: Ruteren undersøker VLAN -taggen og bruker rutetabellen for å bestemme den beste banen for trafikken.

* Videresending til destinasjonen: Ruteren videresender trafikken til riktig undergrensesnitt, som deretter blir sendt til riktig destinasjon VLAN på Layer 3-bryteren.

Fordeler:

* Kostnadseffektiv: Krever færre fysiske grensesnitt på ruteren.

* skalerbar: Plasser enkelt flere VLAN -er etter behov.

* Forenklet konfigurasjon: Å konfigurere et undergrensesnitt er enklere enn å håndtere flere fysiske grensesnitt.

Ulemper:

* Performance Impact: Kan potensielt redusere ytelsen på grunn av den ekstra behandlingen som kreves av bryteren.

* Sikkerhetshensyn: Undergrensesnitt kan kreve strengere sikkerhetstiltak for å forhindre uautorisert tilgang.

* kompleksitet: Selv om det er enklere enn tradisjonell ruting, er det fortsatt nødvendig å forstå undergrensesnitt og VLAN-er.

Eksempel:

Se for deg at du har to VLAN -er, VLAN 10 og VLAN 20, koblet til en lag 3 -bryter. Du vil la enheter i VLAN 10 kommunisere med enheter i VLAN 20. Du kan bruke et enkelt rutergrensesnitt koblet til bryteren og konfigurere:

* Router undergrensesnitt: `grensesnittet gigabitEthernet0/0,10` (for VLAN 10) og` grensesnittet gigabitEthernet0/0,20` (for VLAN 20).

* IP -adresser: Tilordne passende IP-adresser til hvert undergrensesnitt.

* Rutetabell: Konfigurer ruter for begge VLAN -er.

Ruteren ville da motta trafikk fra VLAN 10 på undergrensesnittet `GigabitEthernet0/0.10`, rute den til destinasjonen i VLAN 20, og sende den ut på undergrensesnittet` GigabitEthernet0/0.20`.

Avslutningsvis:

Ruter på en pinne er en praktisk og effektiv måte å implementere ruting mellom VLAN, og tilbyr kostnadsbesparelser og skalerbarhet. Å forstå vanskelighetene med undergrensesnitt og VLAN-er er imidlertid avgjørende for vellykket implementering.