MS-DOS er
ikke et operativsystem med flere oppgaver. Det er en
enkeltoppgave operativsystem. Dette betyr at det bare kan kjøre ett program om gangen.
Her er grunnen:
* Ingen forebyggende multitasking: MS-DOS har ikke muligheten til å veksle mellom programmer automatisk. Hvis ett program kjører, har det full kontroll over datamaskinen til det er ferdig eller frivillig gir kontroll.
* Begrenset minnestyring: MS-DOS administrerer minne på en enkel måte, noe som gjør det vanskelig å kjøre flere programmer samtidig.
* Ingen virtuelt minne: MS-DOS bruker ikke virtuelt minne, som lar moderne operativsystemer kjøre flere programmer selv om de overskrider det tilgjengelige fysiske minnet.
Mens MS-DOS kunne kjøre programmer i bakgrunnen ved hjelp av verktøy som "Bakgrunner", var dette i hovedsak løsninger og ikke ga ekte multi-tasking-funksjonalitet.
Viktig merknad: Begrepet "multitasking" har utviklet seg over tid. Noen eldre systemer, inkludert noen tidlige versjoner av Windows, tilbød en form for "samarbeidsvillig multitasking" der programmer delte kontrollen over CPU -en. Imidlertid var dette fortsatt annerledes enn den virkelige forebyggende multitasking som ble funnet i moderne operativsystemer som Windows 10 eller MacOS.
