De to applikasjonslagstjenestene som bør legges til serveren for å tillate automatisk adresse og vertsfilnavnoppløsning i et stort nettverk er:

1. DNS (domenenavnssystem) :Dette er den primære tjenesten for å oversette domenenavn (som Google.com) til IP -adresser. Dette lar teknikere administrere navn sentralt, og eliminere behovet for manuelle oppdateringer i vertsfiler.

2. DHCP (dynamisk vertskonfigurasjonsprotokoll) :Denne tjenesten tildeler automatisk IP -adresser til enheter i nettverket. Dette eliminerer behovet for at teknikere manuelt skal konfigurere hver enhets IP -adresse.

Forklaring:

* dns er den vanlige måten å løse vertsnavn på IP -adresser på Internett og i store nettverk. Den gir en hierarkisk, distribuert database som kartlegger domenenavn til IP -adresser. Når en enhet må kommunisere med en annen enhet, bruker den DNS for å slå opp målets IP -adresse.

* dhcp automatiserer prosessen med å tilordne IP -adresser til enheter. Den lar en sentral server administrere bassenget med tilgjengelige IP -adresser, tilordne adresser dynamisk til enheter i nettverket og konfigurere andre nettverksinnstillinger.

fordeler ved å implementere DNS og DHCP:

* Redusert administrativ byrde: Teknikere trenger ikke lenger å konfigurere IP -adresser og vertsfiler manuelt.

* Forbedret skalerbarhet: DNS og DHCP kan håndtere et stort antall enheter og brukere.

* Forbedret sikkerhet: DNS kan bidra til å forhindre angrep ved å gi et sentralt kontrollpunkt for navneoppløsning.

Ved å implementere disse to tjenestene kan nettverket bli mer effektivt, skalerbart og sikkert.