Det er forskjellige måter en prosess som kjører på en vert kan identifisere en annen vert, og den spesifikke informasjonen som brukes avhenger av kommunikasjonsprotokollen og formålet med samspillet. Her er noen vanlige metoder:

Nettverksnivå:

* IP -adresser: Den mest grunnleggende måten å identifisere en vert er gjennom sin IP -adresse. Dette er en numerisk etikett som er tilordnet hver enhet i et nettverk. Prosesser kan sende data direkte til en annen vert ved hjelp av sin IP -adresse.

* Domenenavn: Selv om det ikke er direkte brukt av prosesser, løses domenenavn til IP -adresser ved bruk av Domain Name System (DNS). Dette gjør at prosesser kan referere til verter etter menneskelig lesbare navn i stedet for numeriske adresser.

* Mac -adresser: Fysiske adresser unike for nettverksgrensesnitt. Selv om det ikke er direkte brukt for vertsidentifisering i de fleste protokoller, brukes MAC -adresser til dataomføring i nettverkslaget.

Transportlag:

* Portnumre: Brukes til å identifisere spesifikke tjenester som kjører på en vert. Prosesser kan koble seg til en spesifikk tjeneste på en ekstern vert ved å spesifisere portnummeret.

* Socket -adresser: Kombiner IP -adresser og portnumre for å identifisere en spesifikk serviceforekomst på en vert.

Applikasjonslag:

* Brukernavn og passord: Brukes til å autentisere brukere som kobles til eksterne tjenester, som indirekte identifiserer verten.

* identifikatorer innen protokoller: Spesifikke protokoller kan ha sine egne mekanismer for å identifisere verter. For eksempel kan en HTTP -server bruke en vertshode i en HTTP -forespørsel for å identifisere den tiltenkte serveren.

Annet:

* Hostnames: Selv om det ikke er direkte brukt til nettverkskommunikasjon, brukes hostnavn ofte for enklere identifisering av spesifikke maskiner, spesielt i interne miljøer.

Eksempel:

Se for deg en prosess på datamaskinen din ønsker å få tilgang til en webserver. Det kan bruke følgende informasjon:

1. dns: Prosessen løser først domenenavnet "www.example.com" til IP -adressen (f.eks. 192.168.1.100).

2. IP -adresse: Prosessen bruker deretter denne IP -adressen for å etablere en tilkobling.

3. Portnummer: Prosessen kan spesifisere port 80 (standardport for HTTP), noe som indikerer at den ønsker å koble seg til webserverens HTTP -tjeneste.

4. Host Header: Prosessen kan sende en HTTP -forespørsel med en "vert:www.example.com" -overskrift for å spesifisere den tiltenkte serveren ytterligere i det større nettverket.

Til syvende og sist avhenger den spesifikke informasjonen som brukes for å identifisere en annen vert av den spesifikke kommunikasjonsprotokollen og applikasjonens krav.