Modern - epoken databehandling begynte i 1940, og bruker den beste teknologien tilgjengelig teknologi til å lagre data ; første , vakuumrør , og senere , magnetiske medier. Etter hvert som teknologien forbedres og miniaturized , har disse enhetene ble mindre , samtidig som du holder mer data. Fra 1960 til i dag , fremskritt fortsette i minne teknologi , økende hastighet og funksjonalitet for datamaskiner , mobiltelefoner og andre digitale enheter . ENIAC

På begynnelsen av 1940-tallet teknologien i dag var vakuumrør. En ladet plate holdt en strøm , og at strømmen kan leses av platens polaritet, slik at de data som hentes var enten en null -eller en . Dette var lagringsmedium for en enkelt bit . Mer komplekse rør holdt mange interne plater og var i stand til å lagre mye mer data . The Electronic Numerical Integrator and Computer ( ENIAC ) brukt 20.000 oktal - baserte vakuumrør å beregne opptil tjue tall på opptil ti desimaler hver.
Magnetisk kjerne minne
< p > på slutten av 1940-tallet , ble magnetisk kjerne minne utviklet i et forsøk på å fange og holde data mens strømmen ble slått av til maskinen og rørene mistet sine kostnader . Dette var den mest stabile ikke-flyktig minne til transistoren ble oppfunnet .
Ferrittkjernen Memory

Ferittkjernen hukommelse ble benyttet for en kort tid under samme epoke. Den ble bygget med en matrise av ferrite ringer eller kjerner innpakket med ledninger som fører ut til sidene. Hver ring eller kjerne kunne holde en hukommelse av et magnetisk ladning formidles til det for en tid . Dette var en teknologi som var vanskelig å miniaturize , så det var dømt til å mislykkes.
Semiconductor Minne

Semiconductor chips er den typen minne vi bruker i dag. I 1968 , da de gikk på kommersielt salg fra den nydannede Integrated Electronics Corporation (senere Intel) , var de langt fra det vi har i dag. De første kommersielle chips gjennomført bare 2000 biter, eller 2k , minne hver. ( En liten, tekstbasert e-post kan være fire ganger denne størrelsen , på 8k . )
DRAM

I 1968 et patent ble utstedt til Robert DENNARD for en spesiell type halvleder chip , en single- transistor , dynamic random access memory ( DRAM ) chip. Dette var et sprang fremover , og markerte slutten på magnetisk kjerne minne . DRAM er den typen minne vi bruker i dag i våre dataenheter. Fremskritt innen miniatyrisering har tillatt disse prosessorene skal bli raskere og mer kraftig, men basen teknologien forblir den samme .