Gjennom årene har Intel produsert mange varierende Pentium socket typer for sine prosessorer . Fordelen med gjennomgående slippe nye stikkontakter er at det alltid ment en økning i behandlingshastigheten. Det er imidlertid den ulempen at en ny socket utgivelsen vil nesten alltid kreve kjøp av et nytt hovedkort og prosessor for å støtte den aktuelle Pentium socket type . Socket 5

Socket 5 var den første kontakten introdusert for å støtte de ordinære andregenerasjons Pentium-prosessorer , og er designet for å støtte Intel Pentium-prosessorer i området 75 til 133 MHz , som i tillegg til Pentium Overdrive . Kjennetegn på en Socket 5 inkluderer 320 pins innenfor 5 rader og en spenning på 3,3 volt.
Socket 6

Socket 6 var den siste kontakten utformet for å støtte 486 ( pre - Pentium ) standarden på Intel -prosessor , og var i hovedsak en modifisert versjon av Socket tre . Socket 6 har betydelig færre pinner enn Socket 5 , bærer bare 4 rader med 235 og en spenning på 3,3 volt.
Socket 7

Socket 7 ble opprinnelig opprettet for å støtte Intel Pentium-prosessorer i størrelsesorden 133-200 MHz , samt Pentium MMX . I motsetning til de fleste Intel stikkontakter og spor av fortiden , er Socket 7 bakoverkompatibel med eldre Socket fem prosessorer. Den primære Socket 7 funksjonen var dens evne til å gi ulike spenninger til både Input /Output Logic og prosessorkjerne , som utfører lesing og utføring av instruksjoner . Denne egenskapen er kjent som to plan spenning. Kjennetegn på en Socket 7 inkluderer 321 pins innenfor 5 rader og en spenning på 2.5 til 3.3 volt.
Socket 8

Socket 8 er designet for å støtte Pentium Pro -prosessor . Men Intel beslutningen om å avvikle Pentium Pro , noe som resulterer i minimal produksjon av hovedkort som støtter Socket 8 . Socket 8 har 5 rader med 387 pinner , og en varierende spenning på 3,1 eller 3,3 volt.