Intel 80486 og Pentium -prosessorene var begge banebrytende fremskritt i sin tid, men de skilte seg ut i flere viktige aspekter:

Arkitektur:

* 80486: Dette var den siste iterasjonen av Intel 80x86-arkitekturen, ved bruk av en 32-biters arkitektur og et komplekst instruksjonssett (CISC).

* pentium: Pentium markerte en overgang til en ny arkitektur kalt IA-32 (noen ganger kalt x86-64). Den brukte fortsatt en 32-biters arkitektur og CISC, men med betydelige forbedringer og tillegg til instruksjonssettet.

rørledning:

* 80486: 80486 inneholdt en 5-trinns rørledning, noe som muliggjorde forbedret ytelse ved å utføre instruksjoner parallelt.

* pentium: Pentium økte ante med en 6-trinns rørledning, og forbedret ytelsen ytterligere.

Klokkehastighet:

* 80486: 80486 løp med klokkehastigheter fra 25 MHz til 100 MHz.

* pentium: Pentium ble introdusert med klokkehastigheter som startet ved 60 MHz og gikk raskt videre til 166 MHz og utover.

cache:

* 80486: 80486 hadde en liten hurtigbuffer (vanligvis 8 kb), noe som krever hyppig tilgang til eksternt minne for data.

* pentium: Pentium skrøt av en større hurtigbuffer (8 kb intern cache, 16 kb ekstern hurtigbuffer), noe som reduserte behovet for ekstern minnetilgang betydelig og økt ytelse.

Floating-Point Unit (FPU):

* 80486: 80486 inkluderte en integrert FPU for raskere matematiske beregninger. Imidlertid var det fortsatt tregere enn den dedikerte FPU som ble funnet i senere prosessorer.

* pentium: Pentium introduserte en dedikert FPU kalt "x87" -enheten, som betydelig forbedret flytende punktytelse.

Andre viktige forskjeller:

* SupersCalar -utførelse: Pentium var i stand til å utføre flere instruksjoner samtidig, mens 80486 bare kunne håndtere en instruksjon om gangen.

* Filial Prediction: Pentium introduserte avanserte grensprediksjonsevner, og øker ytelsen ytterligere.

* Strømforbruk: Til tross for dens høyere ytelse, var pentiet generelt mer krafteffektivt enn 80486.

Sammendrag:

Pentium var et betydelig sprang fremover fra 80486, og ga betydelig forbedret ytelse, høyere klokkehastigheter, større hurtigbuffer, dedikerte FPU og avanserte funksjoner som SupersCalar -utførelse og grensprediksjon. Dette gjorde det til en kraftigere og effektiv prosessor for sin tid.