Mens både superdatamaskiner og mainframes er kraftige datasystemer, har de forskjellige egenskaper og tjener forskjellige formål:

superdatamaskiner:

* designet for: Oppgaver med høy ytelse (HPC) som vitenskapelige simuleringer, dataanalyse og kunstig intelligens.

* Arkitektur: Svært parallell prosessering, ofte bruker tusenvis eller til og med millioner prosessorer som jobber sammen.

* Fokus: Massiv datakraft for komplekse, beregningsintensive problemer.

* Typiske brukssaker: Værvarsling, medikamentoppdagelse, økonomisk modellering, romutforskning.

* eksempel: Summit, Frontier, Fugaku.

Mainframes:

* designet for: Transaksjonsbehandling, datahåndtering og store bedriftsapplikasjoner.

* Arkitektur: Sentralisert, med høy tilgjengelighet og pålitelighet.

* Fokus: Høy gjennomstrømning, stabilitet og sikkerhet for storskala, oppdragskritiske applikasjoner.

* Typiske brukssaker: Banksystemer, flyreservasjonssystemer, statlig databehandling.

* eksempel: IBM Z15, IBM Z16.

Her er en tabell som oppsummerer de viktigste forskjellene:

| Funksjon | Superdatamaskin | Mainframe |

| --- | --- | --- |

| Formål | Høyytelsesdata | Transaksjonsbehandling, datahåndtering |

| arkitektur | Svært parallell prosessering | Sentralisert, høy tilgjengelighet |

| Fokus | Massiv datakraft | Høy gjennomstrømning, stabilitet, sikkerhet |

| Typiske brukssaker | Vitenskapelige simuleringer, dataanalyse, AI | Banksystemer, flyselskaper, statlig databehandling |

| Kostnad | Ekstremt dyrt | Dyrt, men mindre enn superdatamaskiner |

| skalerbarhet | Svært skalerbar | Mindre skalerbar |

I hovedsak er superdatamaskiner bygget for hastighet og kraft, mens hovedrammer prioriterer stabilitet, sikkerhet og pålitelighet for storskala, kontinuerlig operasjoner.