The Wiegand grensesnitt er en kabling standard som brukes til å koble adgangskort mekanismer og andre sikkerhetsutstyr til elektroniske oppføring systemer som leser inn informasjon . Moderne system protokoller kan variere . Historie

Systemet er basert på Wiegand effekt, et fysisk fenomen oppdaget av John R. Wiegand , som bemerket at en spesialkonstruert kabling system kunne oppdage små magnetiske felt .

Funksjon

oppdagelsen førte til utviklingen av sikkerhets tilgang til systemer som gjør bruk av små magneter i kort og andre tilgang nøkler gjennom en binær kode . Grensesnittet bruker tre ledninger, en jordet og to brukes til dataoverføring merket " Data0 " og " DATA1 " eller "Data Low" og "Data High". Zeros er impulser på Data0 linje, mens de er impulser på DATA1 linje.
Binary Protocol

Data0 og DATA1 har høy spenning når ingen data overføres . Data0 er på lav spenning mens DATA1 ledning forblir på høy spenning når en 0 er sendt . Sende en en konverterer DATA1 til lav spenning mens Data0 opphold på høyspent
Communications Protocol

Wiegand protokollen opprinnelig besto av 24 biter: . Åtte biter av anlegget koden og 16 biter av ID-koden prefiks og post- fast med paritetsbiter . Den første og siste paritetsbiter beregnes ut fra de første 12 og siste kodedeler hhv . Moderne versjon har varierende lengde og data bits kan variere 24-40 biter .