Den digitale kontrollenheten som behandler inngangsinformasjonen fra sensorer kalles en
mikrokontroller .
Her er grunnen:
* mikrokontrollere er designet for innebygde systemer: De er spesielt bygget for å være innebygd i andre enheter, som apparater, biler og industrielle maskiner. Dette gjør dem perfekte for å behandle data fra sensorer og kontrollere enhetens oppførsel.
* De har innebygde inngang/utgang (I/O) -funksjoner: Mikrokontrollere har dedikerte pinner som kan konfigureres til å motta data fra sensorer (input) og sende kommandoer til aktuatorer (output).
* De har prosesseringskraft: Mikrokontrollere inneholder en sentral prosesseringsenhet (CPU) som kan tolke dataene mottatt fra sensorer og ta beslutninger basert på forhåndsprogrammert logikk.
* De kan håndtere analog-til-digital konvertering: Mange sensorer sender ut analoge signaler, mens mikrokontrollere jobber med digital informasjon. Mikrokontrollere har ofte innebygde analog-til-digitale omformere (ADC) for å oversette analoge sensoravlesninger til digitale data de kan forstå.
Eksempel:
Se for deg en termostat. Den har en temperatursensor som måler rommets temperatur. Denne analoge temperaturavlesningen konverteres til digitale data av en ADC i mikrokontrolleren. Mikrokontrolleren sammenligner den digitale temperaturverdien med et forhåndsprogrammert settpunkt. Hvis romtemperaturen er for høy, sender mikrokontrolleren et signal til klimaanlegget for å slå på.
Andre enheter som kan spille en rolle:
* sensorgrensesnitt: Noen sensorer krever spesielle grensesnitt eller kommunikasjonsprotokoller for å samhandle med en mikrokontroller. Disse grensesnittmodulene brukes ofte mellom sensoren og mikrokontrolleren.
* datainnsamlingssystem: I mer komplekse systemer kan et datainnsamlingssystem brukes til å samle inn data fra flere sensorer og sende dem til mikrokontrolleren.
Sammendrag: Mens andre komponenter kan være involvert, er mikrokontrolleren kjernebehandlingsenheten som mottar sensordata, tolker den og tar passende tiltak basert på informasjonen.
