De to hovedkategoriene av prosessorregistre er:

1. Generelle formålsregistre: Dette er arbeidshestene til CPU. De brukes til å holde data som aktivt blir behandlet av CPU, inkludert:

* operander: Verdiene som brukes i aritmetiske og logiske operasjoner.

* mellomliggende resultater: Verdier generert under beregninger.

* adresser: Minneplasser som brukes til datatilgang.

* pekere: Referanser til andre datalokasjoner.

2. Spesielle formålsregistre: Disse registerene er designet for spesifikke oppgaver og brukes vanligvis ikke til generell datamanipulering. De kontrollerer ofte driften av CPU eller har viktig systeminformasjon. Eksempler inkluderer:

* Program counter (PC): Har minneadressen til neste instruksjon som skal utføres.

* Instruksjonsregister (IR): Holder den nåværende instruksjonen som blir utført.

* Statusregister (PSR): Lagrer flagg som gjenspeiler statusen til CPU, for eksempel bære, overløp eller null flagg.

* Stack Pointer (SP): Peker på toppen av stabelen, en datastruktur som brukes til å lagre funksjonsparametere, lokale variabler og returadresser.

* Base Register (BR): Brukes til å beregne minneadresser.

Det er viktig å merke seg at dette er brede kategorier, og noen registre kan tjene et dobbelt formål avhengig av CPU -arkitekturen.