Intel Core i3 -prosessoren, som andre moderne prosessorer, støtter et bredt spekter av adresseringsmodus. Det er imidlertid viktig å forstå at disse modusene ikke blir direkte utsatt for programmereren. I stedet bruker kompilatoren og samleren dem til å generere riktige maskininstruksjoner.
Her er en oversikt over adresseringsmodusene konseptuelt, sammen med deres relevans for Intel Core i3:
adresseringsmodus for Intel Core i3:
* Umiddelbar adressering: Denne modusen inkluderer direkte verdien som skal brukes i selve instruksjonen. For eksempel:`MOV AX, 10` (flytter verdien 10 til AX -registeret).
* Registreringsadresse: Operanden er et register. Dette gir rask tilgang til data som er lagret i registre. For eksempel:`legg til øks, bx` (legger innholdet i BX til øks).
* Direkte adressering: Dette bruker en spesifikk minneadresse for å få tilgang til data. Dette er nyttig for tilgang til data som er lagret på et kjent sted. For eksempel:`MOV AX, [0x1234]` (flytter verdien som er lagret på minneplassering 0x1234 til AX).
* Registrer indirekte adressering: Adressen til operanden lagres i et register. For eksempel:`MOV AX, [BX]` (flytter verdien som er lagret på adressen som BX -registeret er påpekt til AX).
* Indeksert adressering: Dette bruker et basisregister og et indeksregister for å beregne adressen. Dette brukes ofte til tilgang til matray. For eksempel:`MOV AX, [BX+Si]` (flytter verdien som er lagret på adressen beregnet ved å legge til innholdet i BX og Si til Ax).
* base + forskyvningsadresse: I likhet med indeksert adressering bruker dette et basisregister og en konstant forskyvning (forskyvning) for å bestemme adressen. Dette er nyttig for å få tilgang til data i forhold til et kjent minneplassering. For eksempel:`MOV AX, [BX + 4]` (flytter verdien som er lagret på adressen beregnet ved å legge til innholdet i BX og konstant 4 til øks).
Viktige hensyn:
* Instruksjonssett arkitektur (ISA): Intel Core i3 bruker x86-64 instruksjonssettet. Selv om spesifikke adresseringsmodus kanskje ikke eksplisitt nevnes i dokumentasjonen, forblir kjernefunksjonene i x86-64 adressering relevant.
* kompilator og samler: Disse verktøyene håndterer oversettelsen av kode på høyt nivå til maskininstruksjoner, internt ved å bruke de tilgjengelige adressemodusene for å optimalisere kodeffektivitet og minnetilgang.
Eksempel:
La oss vurdere et enkelt C -kodebit og hvordan det kan oversettes til montering ved å bruke forskjellige adresseringsmodus:
`` c
int Array [10];
int sum =0;
for (int i =0; i <10; i ++) {
sum +=matrise [i];
}
`` `
Denne koden kan oversettes til montering ved hjelp av en kombinasjon av adresseringsmodus:
* Array Access (indeksert adressering): `MOV AX, [BX+Si]` (BX kan holde grunnadressen til matrisen, og Si kan økes for å få tilgang til hvert element).
* sumberegning (registeradresse): `Legg til øks, BX` (AX holder løpesummen, og BX holder array -elementverdien).
Merk: Dette er et forenklet eksempel, og den faktiske monteringskoden kan være mer kompleks avhengig av kompilator- og optimaliseringsinnstillingene.
Avslutningsvis støtter Intel Core i3 en rekke adresseringsmodus som brukes av kompilatoren og samleren for å generere effektiv og effektiv maskinkode. Selv om programmerere kanskje ikke direkte bruker disse modusene, gir forståelse av dem et bedre grep om hvordan prosessoren får tilgang til data og utfører instruksjoner.
