Minnet som fungerer som et iscenesettelsesområde fra prosessoren kalles cache -minne .

Her er grunnen:

* hastighetsavvik: Prosessoren (CPU) fungerer med mye raskere hastighet enn hovedminnet (RAM). Dette skaper en flaskehals fordi CPU må vente på at data blir hentet fra RAM, noe som er betydelig tregere.

* cache som en buffer: Cache-minnet fungerer som en høyhastighetsbuffer mellom CPU og RAM. Den lagrer ofte tilgang til data, slik at CPU kan hente dem mye raskere.

* typer cache: Det er forskjellige nivåer av cache:

* l1 cache: Minste og raskeste, direkte integrert i CPU.

* l2 cache: Større og litt saktere enn L1, ofte delt av flere CPU -kjerner.

* l3 cache: Største og tregeste, deles av alle CPU -kjerner.

hvordan det fungerer:

1. CPU ber om data fra RAM.

2. Hvis dataene er til stede i hurtigbufferen (cache -hit), henter CPU den raskt.

3. Hvis dataene ikke er i hurtigbufferen (cache -savner), henter CPU den fra RAM og kopierer den til hurtigbufferen for fremtidig tilgang.

fordeler med cache -minne:

* Raskere utførelse av program: Ved å redusere tiden det tar å få tilgang til data, forbedres den samlede programmets utførelseshastighet.

* Forbedret ytelse: Cache -minnet øker ytelsen til datasystemet betydelig.

Så mens prosessoren ikke direkte får tilgang til RAM, sjekker den først hurtigbufferen for de forespurte dataene. Dette gjør data tilgang mye raskere, noe som fører til generell systemeffektivitet.