Den maksimale harddiskekapasiteten en prosessor kan adressere er
ikke direkte bestemt av prosessoren selv .
Her er grunnen:
* adressering handler om minne, ikke lagring: Prosessorer har et spesifikt adresseområde, som er utvalget av minneadresser de kan få tilgang til. Denne adresseområdet bestemmer hvor mye RAM prosessoren direkte har tilgang til.
* harddisker Bruk forskjellig adressering: Harddisker har sine egne interne adresseringssystemer som er atskilt fra prosessorens minneadresse. De bruker sektornumre og andre teknikker for å finne data.
* Operativsystem og BIOS er nøkkelen: Operativsystemet (OS) og BIOS (Basic Input/Output System) er ansvarlige for å bygge bro mellom prosessorens adresseområde og harddiskens adressering. De takler ting som:
* logisk blokkadresse (LBA): Oversetter logiske adresser (sett av OS) til fysiske adresser på harddisken.
* Diskpartisjonering: Dele den fysiske drivkraften i logiske volumer (partisjoner) for å få det til å vises som flere mindre stasjoner.
* moderne CPUer og adresseom: Moderne prosessorer har et stort nok adresseplass til å imøtekomme selv de største harddistene, for eksempel 24 TB eller høyere.
Kort sagt, den maksimale harddiskekapasiteten et system kan adressere er mer begrenset av operativsystemets evne til å administrere stasjonen og BIOSs evner enn av prosessorens adresseområde.
Gi meg beskjed hvis du har andre spørsmål!
