Generell registerorganisasjon i en CPU
Generelle registre er en avgjørende del av en CPUs arkitektur, og fungerer som midlertidige lagringssteder for data som blir behandlet. De er viktige for lagring:
* operander: Data involvert i aritmetiske og logiske operasjoner.
* mellomliggende resultater: Resultater av beregninger før de lagres i minnet.
* adresser: Steder i minnet der data er lagret.
* pekere: Adresserer det som peker på andre datalokasjoner.
Dette er hvordan generelle registre er organisert i en CPU:
1. antall registre:
* Hver CPU-arkitektur har et spesifikt antall generelle formålsregistre.
* Moderne CPU-er har vanligvis 16-32 generelle registre. Dette tallet varierer basert på arkitekturen og dens evner.
2. Registrer navngivning:
* Registre er vanligvis navngitt ved hjelp av bokstaver (som R0, R1, R2 ...), tall (som R0, R1, R2 ...), eller en kombinasjon av begge (som AX, BX, CX, DX).
* Den spesifikke navnekonvensjonen avhenger av CPU -arkitekturen.
3. Registerstørrelse:
* Hvert register kan inneholde en bestemt størrelse på data. Denne størrelsen bestemmes vanligvis av arkitekturens ordstørrelse (f.eks. 32-bit eller 64-bit).
* Registre kan holde datatyper som heltall, flytende punkttall eller minneadresser.
4. Registreringsfordeling:
* Kompilatoren eller monteringsprogrammereren tildeler verdier til spesifikke registre basert på programmets behov.
* Registre brukes ofte til å holde ofte tilgang til data for å minimere tilgangstider for minne.
5. Registrer bruk:
* Noen registre kan være utpekt til spesifikke formål (f.eks. Stackpeker, rammepeker), mens andre kan brukes mer generelt til datamanipulering.
Eksempel:x86 arkitektur
X86-arkitekturen bruker et sett med generelle formålsregistre som:
* eax: Akkumulerende register for aritmetiske operasjoner.
* ebx: Basisregister for å adressere minnet.
* ecx: Motregister for løkker og strengoperasjoner.
* edx: Dataregister for I/O -operasjoner og aritmetiske operasjoner.
Fordeler med generelle registre:
* Raskere tilgang: Registre er lokalisert direkte på CPU, noe som gir mye raskere datatilgang enn RAM.
* Fleksibilitet: Registre kan brukes til forskjellige formål, noe som gjør dem tilpasningsdyktige til forskjellige oppgaver.
* Redusert minnetrafikk: Å holde ofte brukte data i registre reduserer behovet for hyppig minnetilgang, noe som fører til raskere programutførelse.
Totalt sett spiller generelle registre en avgjørende rolle i effektiv databehandling i en CPU. Deres organisering og bruk påvirker en CPUs ytelse betydelig og hvordan programmer utføres.