Hovedforskjellen mellom skjermfonter og skriverfonter ligger i deres formål og optimalisering :

Skjermfonter:

* optimalisert for visning: Designet for klar og rask gjengivelse på dataskjermer, og prioriterer lesbarhet i mindre størrelser.

* Bruk typisk anti-aliasing: Å jevne ut taggete kanter for et mykere utseende.

* kan bruke færre glyfer: Fokus på grunnleggende tegn og symboler, ettersom skjermrommet er begrenset.

* kan bruke mindre detaljer: Enklere former og kurver er vanlige, for raskere gjengivelse.

* eksempler: Arial, Verdana, Helvetica

skriverfonter:

* optimalisert for utskrift: Designet for å se skarp og skarp ut når det er trykt, med høye detaljer og troskap.

* kan ikke bruke anti-aliasing: Utskrift ved høy oppløsning negerer ofte behovet for utjevning.

* inkluderer flere glyfer: Støtter ofte et bredt spekter av tegn og symboler for komplekse dokumenter.

* fokus på høye detaljer og presisjon: Komplekse kurver og finere detaljer er mer vanlig.

* eksempler: Times New Roman, Garamond, Palatino

Her er en tabell som oppsummerer de viktigste forskjellene:

| Funksjon | Skjermfont | Skriverfont |

| --- | --- | --- |

| Formål | Vis på skjermen | Utskrift |

| Optimalisering | Lesbarhet i små størrelser | Høye detaljer og skarphet |

| anti-aliasing | Ofte brukt | Kan ikke brukes |

| Glyphs | Færre | Mer |

| detalj | Enklere former | Komplekse kurver og detaljer |

Sammendrag: Skjermfonter er designet for klarhet og hastighet på skjermen, mens skriverfonter prioriterer utdata av høy kvalitet når de skrives ut.

Det er imidlertid viktig å merke seg: Mange moderne skrifter er designet for å fungere godt i både skjerm- og trykte miljøer, og gir et godt kompromiss mellom lesbarhet og detaljer.