En kjedeskriver er en type påvirkningsskriver som bruker en kjede med tegn til å skrive ut tekst. Det er et mekanisk apparat som var populært på 1970- og 1980 -tallet, men som i stor grad har blitt erstattet av nyere teknologier.

Slik fungerer det:

komponenter:

* kjede: En kontinuerlig metallsløyfe, som inneholder tegnene i en spesifikk skrift.

* Hammer: En liten, fjærbelastet hammer som slår karakterene på kjeden mot et blekket bånd og papiret.

* Print Head: Holder hammeren og båndet og beveger seg langs kjeden.

* bånd: Inneholder blekket som brukes til å overføre tegn til papiret.

* papir: Materialet som skrives ut.

Prosess:

1. karaktervalg: Datamaskinen sender et signal til skriveren, og spesifiserer tegnet som skal skrives ut.

2. kjedebevegelse: Kjeden roterer til ønsket karakter er plassert foran hammeren.

3. Hammer Strike: Hammeren utløses, og slår karakteren mot båndet og papiret, og overfører blekket.

4. bevegelse: Kjeden fortsetter å rotere og bringer den neste karakteren på plass.

Fordeler:

* hastighet: Kjedeskrivere kunne skrive ut med relativt høye hastigheter, opptil 1000 linjer per minutt.

* Holdbarhet: De var robuste maskiner designet for utskrift med høyt volum.

* Lav kostnad per side: De var relativt billige å operere.

Ulemper:

* støy: Kjedskrivere var notorisk høyt.

* Begrensede skrifter: De kunne bare trykke ved hjelp av karakterene på kjeden.

* Vedlikehold: De krevde regelmessig vedlikehold for å sikre riktig drift.

* stor størrelse: De var klumpete og tok opp betydelig plass.

Moderne relevans:

Kjedeskrivere er nå foreldet, erstattet av raskere, roligere og mer allsidige teknologier som laserskrivere, blekkskrivere og termiske skrivere. Mens de sjelden blir funnet i bruk i dag, spilte de en betydelig rolle i utviklingen av datatatutskriftsteknologi.