Data blir ikke alltid sendt til en skriver på håndtrykk. Mens håndtrykkprotokoller er vanlige, er de ikke strengt * nødvendige * for all skriverkommunikasjon. Her er et sammenbrudd:

Hva er håndtrykk?

Håndtrykk, i sammenheng med datakommunikasjon, refererer til et system med signaler som er utvekslet mellom enheter (som en datamaskin og en skriver) for å sikre jevn og pålitelig dataoverføring. Det er som en samtale der begge parter bekrefter at de er klare før de sender informasjon.

Hvorfor håndtrykk brukes:

* Bufferoverløpsforebygging: Håndtrykk forhindrer at skriveren blir overveldet med data. Skriveren kan signalisere "stopp" hvis den interne bufferen (midlertidig lagring) er full, og forhindrer tap av data.

* Dataintegritet: Håndtrykk sikrer at dataene mottas riktig. Skriveren kan signalisere "feil" hvis den oppdager ødelagte data, noe som fører til et forsøk på nytt.

* Synkron dataflyt: Den opprettholder en jevn dataflyt, forhindrer forsinkelser eller timingskonflikter.

når håndtrykk ikke er viktig:

* enkle skrivere: Noen grunnleggende skrivere har begrensede interne buffere og krever kanskje ikke håndtrykk. De mottar ganske enkelt data og skriver dem ut.

* Høyhastighetsdataoverføring: Med ekstremt raske tilkoblinger og store buffere kan dataoverføringen skje så raskt at håndtrykk ikke er viktig.

* Spesialiserte protokoller: Noen utskriftsprotokoller (som LPR) kan iboende håndtere dataflyt uten å stole på tradisjonelle håndtrykksmekanismer.

Konklusjon:

Håndtrykk brukes ofte i skriverkommunikasjon for å sikre pålitelig og effektiv dataoverføring. Det er ikke alltid obligatorisk, spesielt med enklere skrivere eller høyhastighetsforbindelser. Imidlertid er det fortsatt et verdifullt verktøy for å forhindre overløp av buffer, sikre dataintegritet og opprettholde synkron dataflyt.