Serial kabler brukes i moderne datasystemer for å koble eksterne enheter til de viktigste sentrale processing unit . Enheter som skrivere og skannere , men i stor grad koblet via Universal Serial Bus ( USB) , er likevel funnet å ha større serial- stil kontaktene på anledningen. Uavhengig av størrelsen på kontakten eller protokoll , de grunnleggende egenskapene og plikter enhver seriellkabeltilkobling forblir stort sett uendret . Signal Spenning

RS - 232 serielle kabler overfører digital informasjon på en rimelig høy spenning . Som et resultat, kan kabellengdene være lengre enn de som finnes på parallelle kabler. Alt fra tre til 25 volt , disse signalene er sterke nok til å tillate opp til 180 fot , på bekostning av data hastighetsreduksjon . Men seriekabler har full signalstyrke bare utover åtte meter , normalt nok for en gjennomsnittlig stasjonær .
Kabling og konstruksjon

Intern kabling av gjennomsnittlig RS -232 - stil seriell kabel gir en DB9 ( 9 pin) eller DB -25 ( 25 pinners) . Vanligvis er mindre DB9 funnet på datamaskinen , mens de større DB25 er på skriveren eller annen ekstern enhet. Innenfor de viktigste jakken er tvunnet konstruksjon, bruker strandet 18-22 måle ledninger . I tillegg er seriekabler typisk skjermet med et enkelt folie wrap som spenner over lengden på kabelen.
Communications

Begge ender av RS - 232 seriell kabelen må motta en sende og motta signal, kjent som en digital håndtrykk. Denne protokollen er ikke uvanlig blant digitale kabler , siden data må ha og erkjenne en sending og mottak av enhet for å fungere. Sending og mottak ender er kjent i databehandling språkbruk som " Tx " og " RX" linjer . Den " Rx " er sendesiden , som finnes i den, samtidig som den " Tx "-siden er på den perifere enhet. Selv om håndtrykk krever to- veis kommunikasjon , er faktiske data sendes kun til perifere fra PCen. Unntaket er grunnleggende , lavnivå kommunikasjon , for eksempel en "out of paper " feilkode eller lignende.
Null Modem Applications

I tillegg til grunnleggende digital kommunikasjon, RS - 232 serielle kabler er ansatt med nullmodemer . Dette er den eldste formen for kommunikasjon fra CPU til perifere. Denne kommunikasjonen bruker DCE ( datakommunikasjon utstyr , dvs. modem) og DTE (Digital Terminal Equipment, for eksempel datamaskiner ) . En godkjenning kode eller CTS, er nødvendig for vellykket overføring. " Klar til å sende " betyr at signalet er høyt nok til å sende signalet på den seriell kabel , som indikert av mottakerenheten. Denne utdatert protokollen er gjort foreldet ved antagelsen om at du sender enden (datamaskinen ) er alltid tregere å overføre enn å motta perifere er å motta. I dag er dette ikke lenger tilfelle , og ofte det motsatte er tilfelle gitt moderne modem hastigheter.
Universal Serial Bus

Den moderne formen for seriell kabel er USB. Denne digitale enheter , selv om begrenset til ca 35 meter uten repeater , er plug- and-play- kompatible. Enheter kommunisere begge veier med en USB-kabel , via en mye mindre kontakt enn det man finner på en eldre serielle interconnect . I tillegg bærer USB -kabelen en fem -volts signal, tilstrekkelig til å drive små enheter som ladere og kjølevifter . USB bruker interne ledninger som strekker seg 20-28 gauge, med en rekke kontakt alternativer. Versjon 2.0 er i stand til å sende og motta opp til 480 megabit per sekund , som kreves for dagens høyhastighets digitale enhetstilkoblinger .