Intels Pentium D merkevare av prosessorer var Intels første store push i dual -core -teknologi . Før dette Intel hadde eksperimentert med å simulere to prosessorkjerner med " Hyper Threading " teknologi som ble tatt med i senere modeller av Pentium 4 . Mens prosessoren er glemt, men etter dagens databehandling standarder , fungerer det som et viktig skritt i utviklingen av dual -core -teknologi . Pentium D Varianter

I sin levetid Pentium D familien hadde fire forskjellige prosessorer . Den første var " Smithfield " , en 90 nm ( nanometer ) prosessor utgitt i mai 2005. Syv måneder senere ble en ny prosessor , med kodenavn " Presler " utgitt. Denne prosessoren hadde mer L2 cache minne og fortært av mindre strøm enn Smithfield , bruker bare 95 watt til Smithfield er 130 watt.

I tillegg til de ordinære prosessorer , både Smithfield og Presler prosessorer ble lansert med " Extreme " utgave chips . Disse prosessorene både markedsført for $ 999 og inneholdt en betydelig raskere prosessor frekvens enn standard brikkesett. Disse brikkene ble markedsført til hardcore PC-entusiaster og PC-spillere .
Intel NetBurst

Intel NetBurst Microarchitecture , i tillegg til å være en munnfull å si, var den direkte etterfølger til P6 mikroarkitektur som ble mye brukt i Pentium II , Pentium Pro og Pentium M-prosessorer . NetBurst ble først brukt på begynnelsen av 2000-tallet , først og fremst i Xeon og Celeron mikroprosessorfamiliene . Senere ble den NetBurst teknologien som brukes i Pentium 4 prosessorer og Pentium D- prosessorer.

Pentium D var den siste Intel mikroprosessor kø for å bruke NetBurst teknologi . Etter den tid Pentium D linjen endte i 2008 , hadde NetBurst teknologien blitt fullstendig erstattet av Intel Core mikroarkitektur .
Strømforbruk

Pentium D familien av prosessorer var beryktet for sin høye strømforbruket priser . The Smithfield 90nm chip kreves 130 watt for 830 og 840 -serien, mens 805 og 820 chips bare kreves 95 watt. Samtidig betydelig lavere enn høyere frekvens 830 og 840 chips, 805 og 820 fortsatt forbrukes mer strøm enn Intels Pentium 4 -prosessorer , som kun kreves i gjennomsnitt mellom 84 og 89 -watt .

Presler 65 nm chips , med unntak av Pentium D 940 SL94Q ( B1 ) , 950 SL94P ( B1 ) og 960 SL9AP ( C1) , alle var i stand til å operere på 95 watt .

alle tre av Pentium Extreme Edition prosessorer, som alle var basert på Pentium D-teknologi , kjørte på 130 watt . For å sammenligne , linjen av prosessorer som avløste Pentium D, Pentium Core 2 linje av mikroprosessorer , bare kreve mellom 32 og 65 watt med strøm til å kjøre optimalt.
DRM Controversy

en uke etter lanseringen av Smithfield prosessor chip, ble en rapport publisert i en australsk datamaskin publikasjon som hevdet at Intel hadde programmert DRM- funksjoner inn i Pentium D-prosessor linje. Ifølge rapporten , kunne DRM brukes av Microsoft, Apple eller andre OS utvikler for noen av forskjellige grunner .

DRM fantes, men som det viste seg at det var langvarig teknologi som Intel hadde tatt med deres teknologi siden 2003 , og 875P Pentium 4 Hovedkort chipset .
Retirement

i 2006 lanserte Intel den umiddelbare etterfølger til Pentium D, Core 2 . The Core 2 var raskere , mer ressursvennlig og konsumert mye mindre strøm enn Pentium D. Når Core 2 var på markedet , var Pentium D henvist til å bli brukt på prute PCer og systemer med eldre hovedkort .
< p > På den 8 august 2008 , sendt Intel den siste batch av Pentium D-prosessorer til forhandlere . Dette siste forsendelse , bestående utelukkende av Presler prosessorer , markerte slutten på både Pentium D og NetBurst microarchictecture som drives det .