Dagens datamaskiner er avhengig av ytelse fart for å komme oss gjennom våre flere applikasjoner og programmer . Den viktig del av maskiner som gjør dette skje er prosessoren eller CPU (Central Processing Unit ) . Utviklingen av prosessoren har like matchet verdens teknologiske fremskritt og vår økende behov for hastighet og pålitelighet. Lagrede data
Matematikere John Von Neumann , J. Presper Eckert og John Mauchly oppfant begrepet en datamaskin med lagrede digitale instruksjonene i 1940 . Frem til dette tidspunktet hadde programmerere å rewire kretsene for å få en datamaskin til å utføre en bestemt oppgave. Disse mennene kom opp med konseptet med en digital datamaskin med behandling av instruksjoner lagret på et minne som hadde kapasitet til å logisk variere disse instruksjonene etter behov.
Første mikroprosessoren
i 1971 , kontrahert Busicom et lite selskap i Silicon Valley for å utvikle en integrert krets for en virksomhet kalkulator. Lite visste Busicom vet at det å gi denne jobben til Intel vil bane vei for CPU i dag . Intel erstattet den vanskelige oppgaven med å sette sammen en tilpasset kablet chip med en fleksibel 4004 mikroprosessor som jobbet fra instruksjoner lagret på en egen Read Only Memory ( ROM) chip. Nå, heller enn å bygge en helt ny datamaskin hver gang noen trengte en ny strategi , kan programmerere bare omprogrammere ROM , legg den i samme datamaskin , og har et helt nytt format . Imidlertid kan den første prosessoren bare behandle fire biter av minne , noe som medførte bare 16 muligheter og tilgang til 640 bits minne , og det var bare ikke nok for lang .
Evolution
i 1972 utviklet Intel den første 8 -bits prosessor som hadde 16 kilobyte minne, den 8008 . Den 8008 fulgte i 1974 med 64 kilobyte tilgjengelig minne og en økning i behandling med en faktor på 10 over 8008 . Så kom 8086 i 1976 , en 16 -bits prosessor som var i stand til å håndtere en full megabyte RAM ( minne) . IBM valgte 8088 , utgitt i 1979 og ganske lik 8086 , som prosessoren skal brukes i sin første personlige datamaskinen (PC). Intel lanserte 80286 -prosessor i 1982 . Det var også en 16 -bits CPU , men kan håndtere opptil 16 megabyte RAM . Den 286 er prosessoren som introduserte ideen om "beskyttet modus ", som betyr at en PC kan kjøre flere programmer samtidig uten overbelastning . På slutten av 80-tallet , utgitt Intel 80386 , en 32 - bits prosessor .
Pentium
I 1993 Intel lanserte sin første Pentium -prosessor og startet utviklingen av prosessorer som virkelig sette selskapet på kartet. Den første Pentium jobbet på 60 MHz og kunne håndtere 100 millioner instruksjoner per sekund ( MIPS ) . Dette var kort tid etter fulgt av to Pentium , som opererte på 233-450 MHz . Intel også gitt ut Celeron prosessor på dette tidspunktet. Celeron er en nedre enden alternativ for Pentium at med en mindre cache og tregere busshastighet ( 66 MHz i forhold til Pentium 2s 100 MHz ) , var rimeligere for brukerne. Buss er begrepet som indikerer hvor raskt alle komponentene i en datamaskin kommuniserer . Pentium 3 kom ut i tre versjoner , som opererer på 450 , 500 og 600 MHz . En av de nyeste versjonene , opererer Pentium 4, på 1900 MHz .
Athlon
Mens Intels Pentium -prosessor har den mest merkevarekjennskap, et firma som heter AMD har en tilsvarende , om ikke bedre prosessor på markedet også. Den første AMD Athlon var tilgjengelig omtrent samtidig at Pentium 3 kom på markedet . Det var sammenlignbare med de 600 MHz Pentium 3 , men hadde dobbelt busser som tillot den å operere på det dobbelte av bus-hastigheten . AMD også gitt ut Duron , mye som Intels Celeron . Det også slå ut Celeron med en busshastighet på 200 MHz , mot Celeron er 66 MHz . Med utgivelsen av AMD Athlon XP , bestemte AMD å slutte med angivelse av drift hastighet i form av MHz fordi selskapet ikke føler det var nøyaktig nok . Forholdsvis , kjører Athlon XP angivelig ved 25 prosent høyere enn Intels 1900 MHz Pentium 4 .
