Den moderne alder av datamaskiner dateres til årene før og etter andre verdenskrig , da amerikanske og europeiske forskere utviklet den første elektroniske digitale dataenheter . Men opprinnelsen til databehandling daterer seg tilbake til de mekaniske dataenheter av det 17. århundre. Siden oppfinnelsen av microchip i 1970-årene , har databehandling påvirket alle deler av virksomheten og samfunnet over hele verden. Tidlig Mekaniske Computing Devices

løpet av det 17. århundre , flere matematikere Blaise Pascal i Frankrike og Gottfried Wilhelm Leibniz i Tyskland hvert utviklet mekanismer for å automatisere de grunnleggende matematiske funksjoner som addisjon , subtraksjon, multiplikasjon og divisjon . Disse enhetene ble forbedret i løpet av de neste 200 år , men det var ikke før det 19. århundre at den britiske ingeniøren Charles Babbage oppsto ideen om en programmerbar datamaskin . I løpet av de første årene av det 20. århundre , gjort forbedringer i industriell teknologi det mulig å begynne å implementere Babbage teoretiske arbeid.
Electronic Digital Computing Devices

Utviklingen av elektrisitet og vakuumrør i løpet av slutten av det 19. og begynnelsen av det 20. århundre gjorde det mulig å konstruere enheter som nøyaktig utførte komplekse programmer . Skotske fysikeren Lord Kelvin er " Tide Predictor " ( 1876 ) kunne forutsi flo og fjære ganger for noen dato i fremtiden, og skrive ut eit bord som et papir graf. Ved Massachusetts Institute of Technology , overvåket matematikeren Vannevar Bush byggingen av den første " Differential Analyzer " ( 1930 ) som med hell brukt vakuum-rør for midlertidig lagring . Den første helt automatisk digital datamaskin, " Mark I , " ble gjennomført av et team av Harvard og International Business Machine ( IBM) forskere i 1943 .
Mainframe Systems

teknologien med databehandling begynte å akselerere raskt i løpet av 1940-tallet. Den første Electronic Numerical Integrator and Calculator ( ENIAC ) , ferdigstilt i 1946 , veide £ 60,000 . og okkuperte 1500 kvadratmeter med gulvplass . Dette all- elektronisk maskin fungerte som prototype for den moderne stormaskin . Gjennom 1950-tallet gjennom 1970-tallet , IBM og andre selskaper forbedret stormaskin -teknologi , rykket opp fra fast - program maskiner for et bestemt formål fleksibelt - programmerbare datamaskiner.
Personlige datamaskiner og nettverk

oppfinnelsen av transistoren på aT & Ts Bell Labs gjort det mulig å øke eksponentielt kraften og kapasiteten til datamaskiner. Bruken av silisium gjorde transistoren langt raskere, robust, pålitelig og effektiv enn de vakuumrør. Denne forbedringen tillater størrelsen av maskinen for å bli drastisk redusert , slik at den første personlige datamaskiner å være mulig ved de tidlige 1970-årene. Ved å bygge nettverk mindre datamaskiner , økte kraften og fleksibiliteten til databehandling dramatisk fra den begrensede stormaskin modell .
Commercial mikroprosessor Integrasjon
p Som personlige datamaskiner ble rimelig og allestedsnærværende hele verden , økt makt nettverk , som kulminerte i framveksten av Internett. Samtidig økte kraften av mikrobrikker som deres størrelse redusert, noe som gjør det mulig å integrere databehandling i alle typer samfunnsmessige og forbruksvarer . Fra trafikk -kontroll til kjøkkenapparater , datakomponenter intelligent kontrollere alle typer automatisering .