Ofte referert til som en " Centronics "-kabel, ble Centronics parallell grensesnittkabel opprettet på midten av 1970-tallet av Centronics Corporation i Nashua , New Hampshire. Systemet var deres proprietære design for å skape en parallell tilkobling mellom enheter , for det meste skrivere . Standarden ble senere co-valgt av Institute of Electrical and Electronics Engineers ( IEEE ) 1284 standard , opprettet i 1994 , som utvidet grunnleggende Centronics standard . Den opprinnelige standarden var fremdeles tilgjengelig ved å bruke " Centronics kompatibilitetsmodus " av nyere standard . Fysiske spesifikasjoner
Den opprinnelige Centronics parallell grensesnitt kalt for en kabel som var maksimalt 12 meter lang. Kabelen hadde 36 pinnene festet i to rader med 18 til en plastisk barriere. Den personell datamaskin ( PC ) side av kabelen ville ha en 25 - pin parallell tilkobling. Den nyere IEEE 1284 utvidelse av Centronics parallell grensesnitt utvidet maksimal lengde til 25 fot og forandret funksjonene til visse pins , men det var mekanisk og fysisk identisk med det opprinnelige systemet .
Interne Spesifikasjoner
Centronics parallelt grensesnitt tilbys en åtte -bit enveis tilkobling, noe som betyr at det kan overføre informasjon i kun én retning . Den maksimale hastigheten på Centronics grensesnittet er 150 kilobit per sekund , selv om Interfacebus.com hevder at kabelen vanligvis tilbys ikke mer enn 10 kbps -tilkobling . Standarden ble oppdatert av IBM - før innføringa av IEEE 1284- oppgradering - å være toveis med utgivelsen av deres PS- 2 datasystemer , noe som betyr at en enhet som er koblet til det kan også sende informasjon tilbake til datamaskinen . Dette gjorde at standarden skal utvides til andre enheter ved siden av skriverne som det ble brukte . Andre enheter inkludert datamaskin disk read only memory (CD ROM) spillere, kassettspillere og bærbare diskettstasjoner .
Pin Spesifikasjoner
Denne 36 - pin standard tillates for hver pinne til å bli gitt spesielle funksjoner . De er: pin ett - data strobe , for å kalle det vert for informasjon , pins to gjennom ni var data pins, ble pin 10 brukes for anerkjennelse av data mottatt. Pin 11 var en travel signal for å indikere at enheten var opptatt. Pin 12 var en papirfeil indikator , pin 13 ble brukt til å kontrollere seriekoble skrivere. Pin 14 ville kontrollere kontinuerlig mating papir. Noen ganger kalles datamaskin papir , har dette papiret perforerte kanter med hull på hver side som kunne revet av . Arkene ville mate kontinuerlig slik at en datamaskin til å fortsette å motta ark , i stedet for å måtte trekke separate ark . Arkene var perforert og kunne skilles senere . Pin 15 ble også brukt av seriekoble skrivere. Pins 16 gjennom 30 ble brukt for strøm og jording. Pin 31 ble brukt som et signal for å avbryte den aktuelle jobben . Pin 32 ble brukt til å signalisere det var et problem med skriveren. Pin 33 ble brukt som jording , pin 34 var ubrukt , ble pin 35 ble igjen brukt til makt og pin 36 brukes for signaler om skriverens status.
