Oppfinnelser for datamaskinen er vanligvis delt inn i generasjoner . Sprang i teknologien som brukes til ingeniør datamaskiner , programmeringsspråk og den interne arkitektur av datasystemer karakterisere hver generasjon . Beregningsorientert vitenskap , som inkluderer algoritmer, har stadig forbedret i løpet av de siste seks tiårene . Digitale datamaskiner , alt fra håndholdte Bjørnebær til superdatamaskiner , har erstattet analoge datamaskiner, og nå dominerer databehandling landskapet . Første generasjon
I 1937 prøvde JV Atanasoff , professor ved Iowa State , og Clifford Berry å bygge en maskin for å løse differensialligninger , ifølge Oak Ridge National Laboratory. Denne enheten benyttes elektroniske brytere drevet av vakuum-rør , og var i stand til å løse flere samtidige likninger. Fordi det var ikke programmerbar , ble det ansett som en kalkulator . I 1945 ble den første programmerbare datamaskinen , Electronic Numerical Integrator and Computer ( ENIAC ) , utviklet av J. Presper Eckert og John V. Mauchly , og finansiert av den amerikanske hæren for å håndtere ballistikk beregninger. Matematikeren John von Neumann kom opp med konseptet med et lagret program . Han bygde en annen datamaskin, EDVAC , som lagres instruksjoner som data i datamaskinen . I kontrast , krevde ENIAC et eksternt system av ringer og brytere for å endre programmering instruksjoner.
Second Generation
På slutten av 1950-tallet , fremskritt i teknologien som brukes til produsere kretser og utviklingen av programmeringsspråk bidratt til sprang i utformingen av datasystemer . I denne fasen, elektroniske brytere ansatt diskret diode og transistor funksjonalitet, som gjorde et bytte på ca 0,3 mikrosekunder . Bell Laboratories ' TRADIC og MIT Lincoln Laboratory TX - 0 var de første maskinene til å bruke de nye brytere. I stedet for kvikksølv forsinkelse linjer , forutsatt en magnetisk kjerne grunnlaget for datamaskinens minne . Dataene ble lagret som akustiske bølger , som var tilgjengelig via en input -output (I /O) grensesnitt. Høyt nivå programmeringsspråk dukket opp, inkludert FORTRAN , ALGOL og COBOL .
Third Generation
I 1960 , fremdrift i teknologi inkludert den integrerte kretsen , der flere transistorer er innebygd i en halvleder , minne basert på halvledere, microprogramming og pipelining , som er i bruk av kontinuerlig og overlappet transitt av en instruksjon til en prosessor . Time- deling og operativsystemer ble også introdusert til en datamaskin arkitektur .
Fjerde generasjon
Computers ble bygget med storskala integrasjon, eller 1000 enheter per brikke , og svært storstilt integrering , eller 100.000 enheter per brikke , i 1970. For enkle datamaskiner ble minne, prosessor og input-output -kontrollere innebygd i en enkelt brikke . Dennis Ritchie oppfant C-språk i 1972 . Ritchie og Ken Thompson av Bell Labs leveraged C for å opprette UNIX , en multi -user , multitasking operativsystem . Den kombinerte innsatsen til Microsoft og IBM resulterte i den personlige datamaskinen på 1981 og Microsoft Windows i 1983 .
Fifth Generation
På slutten av 1980-tallet ble parallell prosessering normen i datasystemer , med maskiner som drives med hundrevis av prosessorer . Halvledere utviklet seg raskt , en enkelt brikke kan bestå av en million deler mens halvledere minne ble standard . Wide Area Network ( WAN ) og lokalnett (LAN )-teknologi spredning , spørre brukerne til å bytte fra en stormaskin til en distribuert databehandling paradigme , hvor hver bruker styrer en arbeidsstasjon .
Sjette generasjon
fremme av algoritmer for å kapitalisere på massive parallelle arkitekturer karakteriserer 1990-tallet. Pc-produsentene som mål å oppnå teraflops , eller 1012 aritmetiske operasjoner per sekund , ytelse , som kan oppnås ved systemer med 1000 prosessorer . Mens stort område nettverk har sett radikal vekst , regionale nettverk nyte T1 overføringshastigheter . Nettverksteknologi har spredte i privat sektor , K -12 utdanning og lokalsamfunnet nettverk.
