Teknikken du beskriver heter RAM -disk eller diskbufring .

Her er et sammenbrudd:

* RAM -disk: Dette innebærer å dedikere en del av harddiskplassen din (SSD eller HDD) til å fungere som virtuell RAM. Dette rommet blir behandlet som om det var faktisk RAM, slik at programmer kunne laste og løpe raskere. Imidlertid er det ikke så raskt som ekte Ram.

* Diskbufring: Dette er en mer vanlig tilnærming som brukes av operativsystemer og applikasjoner. OS eller applikasjon vil bruke en del av harddisken din for å lagre ofte brukte data midlertidig som ellers ville bli lagret i RAM. Dette hjelper til med å fremskynde tilgangen til data, og fungerer effektivt som en buffer mellom harddisken og RAM.

Selv om begge teknikkene kan forbedre ytelsen, er de ikke perfekte løsninger. Her er grunnen:

* Begrenset hastighet: Både RAM -disk- og diskbufring er fortsatt avhengige av harddisk tilgang, noe som er betydelig tregere enn å få tilgang til ekte RAM.

* Ressursforbruk: Å bruke en stor del av harddiskplassen din for virtuell RAM kan gi mindre plass til andre programmer og data.

* Datapap: Siden begge teknikker innebærer å bruke harddiskplass, hvis datamaskinen møter en strømbrudd eller krasj, kan data som er lagret i den virtuelle RAM eller cachen gå tapt.

Sammendrag: Å bruke plass på harddisken din som om det var RAM er en teknikk som kan forbedre ytelsen, men har begrensninger og risikoer.