På en måte , bindestreker er en tegnsetting catchall . En bindestrek brukes til å lage et sammensatt ord, det er også brukt når et ord er for lang til å passe på en side og må brytes på to linjer . De er også brukt i spesielle situasjoner der ord må brytes opp . Når du bruker et tekstbehandlingsprogram programvare som Microsoft Word, må disse ulike typer bindestreker oppgis annerledes for å få ønsket effekt . De er ikke å forveksles med streker, som, selv om typografisk lignende , er forskjellige i bruk. Regelmessige Bindestrek

Det vanlige bindestrek er laget med bindestrek-tasten , fant mellom " 0 " og "+ " på en standard qwerty -tastatur. Det vanlige bindestrek brukes til å koble sammensatte adjektiver som " brun - haired ", " Nixon -ledede " eller " butikk-kjøpte " samt andre sammensatte ord som " screw-up ", " sit -in" eller " U - slå . "
Valgfritt eller myk bindestrek

når teksten er berettiget, for eksempel når en tekstbehandler tvinger endene av linjene for å stille opp i ett eller begge marginer , ofte lengre ord trenger å bli brutt opp på to linjer . I dette tilfellet er en bindestrek satt inn i enden av den første linje hvor ordet brekker av . For enkel lesing det er best hvis dette bindestrek faller på en naturlig pause i ordet , vanligvis på slutten av en stavelse . Programmer som Microsoft Word og Adobe InDesign produkter har en passelig funksjon som lengre ord vil automatisk bryte hvis de må deles .
Non - Breaking bindestrek
< p> den ikke -breaking bindestrek er , på en måte , det motsatte av myk bindestrek , det garanterer at en bindestrek vises i ordet , men hvis ordet når enden av raden av teksten det ikke vil bli brutt . Dette bindestrek er ofte sett i telefonnumre og situasjon der hvis nummeret til brutt det vil gjøre det vanskelig å lese . En annen vanlig bruk for den ikke -breaking bindestrek er i uttale guider der et ord er delt inn i stavelser for instruktive formål (for eksempel ree - TAL - lee - JAE) , en sak der hvis det var en pause midt på ordet kan det forårsake forvirring .
streker

Streker ikke bør forveksles med bindestrek --- de er grammatisk forskjellig fra hverandre . Streker er imidlertid opprettet ved hjelp av bindestrek-tasten , og tekstbehandlere ofte kombinere sine funksjoner . Den en -strek er den minste av de to streker , er lengden av den lille " n" karakter og anvendes i stedet for en bindestrek for å vise et område med tall eller bokstaver ( f.eks A - eller 1 - 5) . Den andre vanlige strek er det em - strek, omtrent lengden av den lille "m" karakter. I de fleste tekstbehandlere , er disse bindestrek opprettet ved hjelp av sammensatte tastetrykk , velge " spesialtegnet "-funksjonen eller kopiere og lime dem fra en karakter kartet.