Såkalte backbone nettverk , for eksempel Metropolitan Area Networks , eller Mans, og stort område nettverk eller WAN , som spenner relativt store geografiske områder , er ofte implementert ved hjelp av høyhastighets fiberoptiske kabler. Backbone nettverk bære store mengder nettverkstrafikk, så de må være pålitelig og i stand til å utvinne raskt i tilfelle av en maskinvarefeil. Optiske Versus Electronic Networks

I en optisk fiber -nettverk, som i et elektronisk nettverk , kan det oppstå feil hvis en kommunikasjon kobling er frakoblet eller hvis en enhet som er koblet til nettverket blir ubrukelig. Imidlertid er den dataoverføringshastighet, eller båndbredde, av en optisk fiber -nettverk mange ganger større enn båndbredden for et elektronisk nettverk , som gjør fysisk overvåker nettverket vanskelig. Overvåkingsmetoder vanligvis er avhengige av tilstedeværelsen av lys i ett signal og fravær av lys i en annen, ellers kjent som "on- off keying. "
Redundans

Ordninger for å beskytte et optisk fibernett fra maskinvarefeil , eller gjenopprette nettverk i tilfelle av en feil , er avhengige av redundante fysiske forbindelser i nettverket. Under normal drift , reiser lys sammen bare én bane fra punkt til punkt på nettverket, men nok kapasitet i nettet er reservert for å omdirigere den langs en ​​annen vei hvis en av de opprinnelige fysiske koblinger svikter.

strategier

De to hovedstrategier for feiltolerant optiske nettverk innebære teknikker kjent som link restaurering og bane restaurering . Link restaurering omdirigerer nettverkstrafikk mellom enhetene i hver ende av en mislykket optisk kobling på noen måte er mulig, mens stien restaurering omdirigerer nettverkstrafikk langs en ​​eller flere bestemte baner på tvers av nettverket .
Fordeler og ulemper < gjør br >

Fysisk vern og restaurering ordninger ikke krever kompliserte prosedyrer , slik at de kan garantere at normal bruk av en optisk fiber -nettverk kan gjenopprettes raskt. Enda et kort avbrudd i en mann eller WAN kan resultere i et vesentlig tap av data . Fysisk beskyttelse ordninger , der redundante koblinger eller ruter i nettverket er forhåndsbestemt , vanligvis tillater raskere gjenoppretting enn restaurering ordninger som søker dynamisk for redundante ruter når en feil oppstår . Den Synkron Optical Network -spesifikasjonen definerer en restitusjonstid på mindre enn 60 millisekunder for beskyttelse ordninger , kan mens restaurering ordninger ta flere sekunder eller til og med flere minutter å komme seg fra nettverksfeil. Den største ulempen med begge typer ordningen , derimot , er at de krever en betydelig andel av nettverksressurser til å bli satt til side for å bli frisk , og er følgelig dyre å gjennomføre.