Internet Protocol -adresser ( IP-adresser ) , brukes i nettverk for å identifisere enheter som datamaskiner , nettverksskrivere og mobile enheter . En IP- adresse består av fire deler til det , bestående av opp til tre siffer hver, atskilt med en prikk . En typisk IP -adresse vil være 92.168.112.34 . De to typer protokoller er statisk ( en IP-adresse som alltid er det samme) og dynamisk ( endres hver gang ) , kalt Dynamic Host Configuration Protocol ( DHCP) . Det er fordeler med å bruke begge ordningene , men den dynamiske versjonen kan forklares ved å fremheve sine fordeler på en enkel måte . Instruksjoner
en

Påpek serveren fordeler. DHCP-servere administrere IP-adresser , og disse er ikke forvaltes lokalt . Serveren tar seg av det overdragende og oppsett av IP-adresser. Dette automatiserer prosessen med å administrere IP-adresser .
2

vise hvor enkelt DHCP er å konfigurere, i motsetning til statiske IP-adresser. I motsetning til statisk IP er det ingen bestemt IP- adresse, subnet maske eller Domain Name Server ( DNS ) for å sette opp .
3

Outline sikkerheten fordelene med DHCP IP- adresser. De er generert dynamisk : de endres hver gang , og dette gjør at serveren mye vanskeligere å treffe av en hacker enn et nettverk med faste IP-adresser
4

Vis tidsbesparende fordeler. . Som alle IP-adresser genereres automatisk av DHCP-serveren er det ikke nødvendig å sette opp individuelle IP-adresser. Forestille seg hvor mye arbeid det ville ta to sett opp et individuelt statisk IP -adresse på et stort nettverk for hver maskin , sammenlignet med å ha alle IP -adresser som genereres via DHCP -serveren.