The Bootstrap Protocol er eldre enn Dynamic Host Configuration Protocol . DHCP ble utviklet fra BOOTP definisjon og er generelt sett på som en erstatning for det. DHCP er en mer effektiv metode for distribusjon nettverk adresser eksternt enn forgjengeren. Imidlertid ble BOOTP ikke skrevet som en metode for tildeling av adresser , og de som ser det som en eldre versjon av DHCP overse mye av sitt potensial . Bakgrunn

BOOTP ble utviklet i 1985 for å lage prosedyrer for fjernadministrasjon av diskløse arbeidsstasjoner . Før BOOTP , hadde nettverksadministratorer å besøke hver arbeidsstasjon med en floppy disk for å starte opp arbeidsstasjonen og skriv sine konfigureringsdetaljer . Diskløse arbeidsstasjoner hadde to store ulemper for administratorer . Først gjorde fraværet av en fast disk det umulig å starte arbeidsstasjonen av en tradisjonell bootstrap sektor . Datamaskiner automatisk laste enkelte filer i minnet ved oppstart og kjøre dem - dette er bootstrap sektor. Det andre problemet var at arbeidsstasjonen var ikke i stand til å lagre noen innstillinger, for eksempel en nettverksadresse. Inntil arbeidsstasjonen hadde en adresse , kan det ikke kommunisere med noen server.
Formål

BOOTP løst de to største problemene med diskløse arbeidsstasjoner . Et lite program skrevet på nettverkskortet på datamaskinen , alltid utføres når strøm nådde kortet. Programmet sendte en forespørsel om en IP-adresse , og deretter brukte den til å sende en forespørsel om en boot -fil . Dermed kunne både adresse tildeling og oppstartsprosessen sendes over nettverket automatisk.
DHCP

Dynamic Host Configuration Protocol ble utviklet i 1993 . Det ekspanderte meldingsstrukturen av BOOTP og fjernes behovet for en konfigurasjonsfil ved å inkludere disse parametrene i meldingen . DHCP viktigste arbeid er som en metode for distribusjon av IP-adresser dynamisk. IP-adresser kjører ut og Internett-leverandører og store nettverk sjelden fordele faste IP-adresser. I stedet opprettholde de en adressesamling for nettverket og tildele en adresse til en datamaskin bare for varigheten av dens forbindelse . Hver adresse kan deretter brukes om igjen og nettverket ikke trenger så mange adresser som den har datamaskiner. DHCP , med sin ene fase , er en mer effektiv metode for distribusjon av dynamiske IP-adresser.
Fordel av BOOTP

BOOTP er ikke så effektiv en metode for å levere IP-adresser som DHCP , men kan BOOTP levere mer enn bare en adresse på grunn av sin andre fase av å levere en konfigurasjonsfil. DHCP kan bare tilby denne muligheten som en del av Preboot Execution Environment , kjent som PXE . Selv om DHCP er en mer effektiv metode enn BOOTP for distribusjon av IP-adresser , er BOOTP en enklere metode enn PXE for distribusjon av bootstrap programmer.