? Mange databrukere er kjent med IP-adressen format, men hvor mange kan faktisk huske en IP-adresse ? Det har vært andre ordninger for å gjøre Internett adressering mer minneverdig enn IP-adressen. Overraskende, ble IP-adressen format opprinnelig designet for å være en mer brukervennlig tolkning av reelle underliggende adresse . Historie

IP står for Internet Protocol . Denne protokollen var opprinnelig en del av et større protokoll kalt TCP /IP, men deretter ble en uavhengig protokoll når komponentene i TCP /IP ble skilt ut i 1981. Den første bruken av IP-adresser skjedde i 1974 mellom Universitetet forskergrupper . Formatet på adressen vi bruker i dag dateres tilbake til de tidlige årene av nettverk .
Underliggende adresser

Mennesker bruker dot notasjon av IP-adressen , datamaskiner don ' t . Den virkelige adresse er en trettito biters binære tall . Mennesker skrive ned en rekke nuller og man kunne ganske enkelt hoppe over en stilling , eller transponere to tall. Implementering av et binært tall som en adresse ordningen var ikke praktisk. En annen ordning ble foreslått å tolke de lange numrene i håndterbare biter . 32 bits komponere fire byte. En byte er åtte bits lange, som også kalles en oktett . Hver oktett ble omgjort til et heksadesimalt tall . Heksadesimal er en base 16 telling system , ved hjelp av tallene 0-9 og bokstavene A - F. Forslaget om å gjøre IP-adressen lettere å lese var å uttrykke hver byte som et tosifret heksadesimalt tall og skille hvert med en prikk . Resultatet var ikke mye mer forståelig , slik at skaperne av den IP -adressen avgjort om bruk av dot notasjon , men konvertere hver byte inn et desimaltall .
Accessibility

Selv om IP -adressen i dot -formatet er fortsatt med oss i dag , det gjorde ikke gi en tilfredsstillende løsning for å gjøre Internett-adresser tilgjengelig for publikum . Løsningen kom i 1991 da Sir Tim Berners -Lee oppfant World Wide Web . En Web -adresse tilbyr en minneverdig tale at publikum kan skrive inn med få feil . Web-adressen blir tolket inn i en IP- adresse i dot -format, men som fortsatt er bare en tolkning av 32 -bits binært tall , som er den sanne adresse .
Alternatives

32 - biters tall , den heksadesimale tolkning og desimal dot notasjon er alle gyldige former for IP -adressen . Webadressen er en minneverdig tolkning av en IP-adresse .
Problem

IP-adressen formatet vi kjenner i dag heter IPv4. De mulige permutasjoner tilgjengelig med en 32 sifret binært tall virket mer enn nok til å forsyne alle adressering behovene til det vitenskapelige samfunn . Oppfinnerne av systemet hadde ingen anelse om hvor populære internett ville bli , og antallet tilgjengelige adresser er tomt . IP-adressen etterfølger er allerede avgjort. Dette kalles IPv6 ( IPv5 ble binned ) og omfatter åtte fire heksadesimale siffer biter adskilt med kolon. Det nye formatet er like umulig å huske , og så avhengigheten av web-adresser for å gi publikum en meningsfull adresse til en datamaskin vil forbli.