The Dynamic Host Configuration Protocol , også kjent som en "DHCP ", brukes av datanettverk ledere . Det gir en mulighet til å konfigurere adressen til en datamaskin når den kobles til nettverket , og angi ytterligere konfigurasjonsparametere som varigheten av adressetildeling . DHCP er standardisert av Internet Engineering Task Force , og beskrevet i dybden i standard dokument IETF RFC 2131 . To Deler av DHCP

DHCP består av to deler . Den første delen er en protokoll som leverer vertsspesifikke konfigurasjonsparametere fra en DHCP-server , sammen med mange --- en datamaskin , for eksempel. Disse parametrene inkluderer adressen . Den andre delen er en mekanisme for fordeling av nettverksadresser til verter. Det er tre vanlige måter å fordele en adresse i DHCP.
Manual Allocaton

Ved tildeling av en IP -adresse til en DHCP vert manuelt , har administratoren av nettverket til manuelt tilordne en IP- adresse til hver DHCP host --- datamaskin som kobles til nettverket. DHCP bare kommuniserer IP-adressen til enheten.
Automatisk tildeling

Når den automatiske tildelingen metoden, tildeler DHCP automatisk en statisk IP -adresse permanent til en host . Adressen blir valgt fra en pool av tilgjengelige adresser . Det er ingen leieavtale --- varigheten av tildelingen --- og adressen er permanent tildelt.
Dynamisk tildeling

Bruke dynamisk tildeling metoden, DHCP automatisk og dynamisk tildeler en IP -adresse fra en pool av adresser til en DHCP vert. Tildelingen er gyldig i en begrenset periode --- kjent som leieavtalen . Varigheten av leieavtalen er valgt av serveren . Alternativt kan adresse trekkes tilbake når verten forteller DHCP-serveren som det ikke lenger behov adressen --- når det kobler fra nettverket .