Archive for September 20, 2014

Svangerskap etter nyretransplantasjon

Skrevet av: Guri B. Majak, stipendiat Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse

Terminal nyresvikt var lenge ensbetydende med døden. Nå er dialyse og nyretransplantasjon livreddende behandling for denne pasientgruppen. Stadig flere kvinner blir gravide etter transplantasjon. I vårt pågående forskningsprosjekt ønsker vi å få svar på: Hvordan går det med disse svangerskapene? Hvilke svangerskapskomplikasjoner er kvinnene utsatt for og hvordan skal de følges opp?

Historikk23. desember 1954 ble den første vellykkede nyretransplantasjon på menneske gjennomført av Joseph Murray og hans team i Boston. Pasienten fikk nyre fra sin eneggede tvillingbror, og hadde derfor ikke behov for immundempende medisiner. Han levde i nesten 8 år etter transplantasjonen, og døde i 1963 etter tilbakefall av grunnsykdommen i nyretransplantatet.

Den første nyretransplantasjon i Norge og Skandinavia ble utført på Rikshospitalet i 1956, bare 2 år etter Joseph Murray og hans team. For å dempe immunsystemets reaksjon på det nye organet ble det benyttet helkroppsbestråling og høydose kortison. Pasienten levde i 30 dager, et resultat som var ganske imponerende den gangen.

Samme året ble Edith Helm transplantert i USA, som første kvinne. Hun var attpåtil ung og nygift. Det å være barnløs var utenkelig. Dette ble nøye diskutert, til og med en prest måtte gi sin velsignelse til inngrepet.

Heldigvis var dette også en tvilling-donasjon, med nyre fra Ediths eneggede tvillingsøster. Edith benyttet ingen form for immundempende medisiner, og ble gravid ganske raskt etter transplantasjonen. Hun fødte to friske barn, og var første kvinne med svangerskap etter organtransplantasjon.

Edith var til sin død den som har levd lengst med sitt transplantat.

Tilbake i Norge ble det frem til 1962 gjennomført totalt fem nyretransplantasjoner, alle med levende givere. Ingen av pasientene levde mer enn 40 dager etter inngrepet.

I 1964 ble den første vellykkede nyretransplantasjonen utført, noe som i stor grad skyldtes bistand fra en amerikansk kirurg som hadde med seg den immundempende medisinen Azatioprin. Denne brukes fortsatt i dag.

I 1969 ble det nasjonale transplantasjonsprogrammet etablert.

Omtrent samtidig fant man en viktig sopp på Hardangervidda – Tolypocladium inflatum. Denne ga opphavet til Cyklosporin A, en annen immundempende medisin som i stor grad har revolusjonert transplantasjonsmedisinen.

Pr. i dag er det i Norge utført nærmere 8000 nyretransplantasjoner siden 1969. Gjennom denne perioden har det vært en jevn øking i antall nyretransplantasjoner, og det ligger nå rundt 300 i året, nesten daglig gjøres det en nyretransplantasjon.

Svangerskap etter nyretransplantasjon. Hvordan går det med disse kvinnene?

En av 20 kvinner med fungerende transplantat blir gravide i etterkant. Og antallet er økende.

Resultater fra studier fra verden forøvrig tyder på at de har en betydelig økning i svangerskapskomplikasjoner. Spesielt gjelder dette svangerskapsforgiftning og høyt blodtrykk. Studiene er imidlertid mangelfulle og små.

Det går ikke like bra med alle som det gjorde med Edith.

Vi er et lite land. Og et land med gode nasjonale registre. Heldigvis!

Ved å krysse data fra transplantasjonsregisteret og Medisinsk Fødselsregister, har vi nå full oversikt over hvilke kvinner som har født barn etter nyretransplantasjon – og dermed mulighet til å få inngående kunnskap om ALLE svangerskap.

Dette vil gi nasjonale tall og en oversikt som er unik.

Og mest av alt; vi kan få et utmerket grunnlag for å veilede de unge kvinnene som gjennomgår nyretransplantasjon i framtiden. Gode prosedyrer og retningslinjer kommer ut av sånt!

Foreløpige tall fra vårt norske materiale bekrefter det vi allerede har trodd. Disse kvinnene får oftere svangerskapsforgiftning og høyt blodtrykk. Det ser ut til at dette forekommer i så mange som en tredjedel av svangerskapene.

Og barna blir oftere født for tidlig, og veier lite i forhold til alderen.

Disse kvinnene trenger god og nøye oppfølgning i svangerskapene sine!

Veien videre

Men hvorfor er det slik? Hvorfor får disse kvinnene flere komplikasjoner?

Skyldes det grunnsykdommen de bærer med seg? Har de lik risiko også i svangerskap før transplantasjon? Spiller morkaken og dennes funksjon en vesentlig rolle? Og hvordan kan man tenke seg å optimalisere svangerskapsomsorgen slik at risikoen for disse kvinnene minimeres?

Heldigvis skal en doktorgrad bestå av flere artikler, og spenner over flere år.

Fortsettelse følger…

Sykepleierstudenter forstår mer forskning

Da tidligere studenter ble spurt tre år etter eksamen, bekreftet 61 prosent av sykepleierne at de hadde fått innblikk i hvordan forskning utføres. Bare 27 prosent av allmennlærerne og ingeniørene svarte det samme.

– Det kan virke som forskningsinnslaget i sykepleierutdanningen er sterkere enn i de andre profesjonsutdanningene. De har et mer bevisst forhold til forskningslitteratur og og det å vurdere denne litteraturen kritisk, forteller André Vågan.

Han er en av forfatterne av boka Forskningsbasert utdanning? som ble lansert denne uka. Forskere ved NIFU og ved Senter for profesjonsstudier har samarbeidet om utgivelsen.

Egen forskning er et ideal

Det er i dag et økende krav at den som blir satt til å undervise kommende lærere, sykepleiere og ingeniører selv driver med forskning. Det samme gjelder i flere andre profesjonsutdanninger.

Aller helst skal også studentene delta i ansattes forsknings- og utviklingsprosjekter i løpet av studietida.

En påstand som ofte kommer fram i offentlig politikk er at dette gjør utdanningene bedre.

Dette problematiserer forfatterne av den nye boka, blant annet med utgangspunkt i internasjonale studier.

Det viser seg nemlig at det ikke antall forskere eller publiseringspoeng ved en utdanningsinstitusjon som bestemmer om kvaliteten på utdanningen er god eller dårlig.

– Forskningsaktivitet kan ha positiv virkning. Men det er liten eller ingen sammenheng mellom hvor mye du forsker og hvor godt du underviser, forteller Vågan.

Det har gått for langt

Forfatterne bak den nye boka har gjort spørreundersøkelser og intervjuer med studenter og lærere som underviser i allmennlærerutdanningen, førskolelærerutdanningen, sykepleier-, sosialarbeider- og og ingeniørutdanningen.

Mange lærere som er intervjuet, forteller om et økt krav til at undervisningen skal være basert på forskning.

– Mange er prinsipielt positive til dette. Men flere av dem vi har snakket med, synes det har gått for langt.

Å involvere studenter som går på en tre- eller fireårig årig utdanning i forskningsprosjekter er utfordrende. Årsakene til det er både praktiske og forskningsetiske, forteller Vågan.

Under halvparten underviser egen forskning

Undersøkelsen viser også at knapt halvparten av lærerne som forsker, underviser i det de selv forsker på. De driver altså ikke aktiv formidling av egen forskning, slik idealet slår fast at de bør.

Andelen varierer fra 70 prosent i førskolelærerutdanningene og 60 prosent i allmennlærerutdanningene, til 40 prosent i sosialarbeiderutdanningene og ikke mer enn en tredel i ingeniørutdanningene.

Andelen i sykepleierutdanningene er på drøyt 50 prosent.

Sykepleierne kommer positivt ut

Til tross for at det altså forskes mer blant de ansatte i lærerutdanningene enn i sykepleierutdanningene, er det langt flere sykepleierstudenter enn lærerstudenter som har et bevisst forhold til forskning.

– Når sykepleierstudenter blir spurt om hva de legger i begrepet ”forskningsbasert utdanning” svarer flere kjapt og enkelt ”Utdanning som tar i bruk den nyeste og beste forskningen og som lærer oss å vurdere forskning.”

Når lærerstudentene blir spurt, er svarene mer vage.

To tredeler av sykepleierstudentene er enige i at det er viktig å holde seg oppdatert på forskning. Dette er en langt høyere andel enn blant studentene ved de andre utdanningene, forteller Vågan.

– Evidensbasert praksis, det vil si kunnskap om hva som virker og ikke virker innen medisin, har kommet mer inn i sykepleierutdanningen de siste årene. I lærerutdanningene er det til sammenligning både ideologisk og faglig uenighet om det er hensiktsmessig å jobbe evidensbasert, mener han.

Hva vet vi egentlig?

Gro Jamtvedt leder avdeling for kunnskapsoppsummering ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Hun har i mange år jobbet med å oppsummere forskning.

Hun stiller seg spørrende til om det er så viktig å forske selv for å formidle forskning godt til studentene sine. Og om det faktisk er så fornuftig.

– Hvordan skulle det gå med kunnskapsutviklingen i samfunnet vårt, dersom alle som foreleser studenter primært skulle stå og snakke om sin egen forskning? spør hun.

– I utdanning av helsepersonell har mange professorer og eksperter kun sitert sin egen eller noen utvalgte kollegers forskning. Problemet med denne type undervisning, er at studentene går glipp av den samlede kunnskapsstatusen på et felt. Studentene kan få inntrykk av at det professoren står og sier er den hele og fulle sannhet.

Jamtvedt trekker fram et konkret eksempel: Forskning om sammenhengen mellom alkohol og hjerte- og karsykdommer. Eller for si det mer populært: Er rødvin sunt for hjertet eller ikke?

Dette er et forskningsfelt hvor resultatene spriker mye. Nærmest ukentlig kommer det motstridene forskningsresultater. Da bør man selvfølgelig presentere studentene for mer enn enkeltstudier.

 – En god lærer bør formidle den samlede kunnskapen vi har på et felt som dette. Ikke enkeltresultater fra ulike forskningsprosjekter.

Pasienten forventer oppdaterte helsearbeidere

Jamtvedt mener det kan være positivt at en lærer ved en høyskole eller et universitet selv forsker. Men det viktigste er at studenten lærer å etterspørre og ta i bruk allerede eksisterende forskning. Og at studenten lærer å stille seg kritisk til forskningsresultater.

– I dag forventer mange pasienter hos helsevesenet å selv få ta del i beslutninger. De forventer å møte oppdaterte helsearbeidere som vet noe om det siste innen forskningen og som kan si noe om det samlede bildet. Pasienter ser det ikke lenger som godt nok at helsearbeidere henviser til forskning og medisinsk litteratur som gjaldt for 20 år siden.

Men hvordan skal studentene makte å lære alt dette i løpet av en treårig utdanning?

– Det handler om å ha gode ressurser lett tilgjengelig. Dette kan være systematiske forskningsoppsummeringer og kunnskapsbaserte oppslagsverk. Slike fins i dag på en rekke områder.

– Lærerens rolle bør i stor grad være å gjøre studenten kjent med disse ressursene, slik at studenten selv blir kompetent til å finne fram i litteraturen. Bare slik når vi målet om livslang læring, mener Jamtvedt.

Robot svømmer som en blekksprut

Svømmehud av silikon mellom de åtte armene fikk blekksprutroboten til å svømme nesten dobbelt så fort som uten, melder nettstedet Science News.

Forskere ved den greske stiftelsen Foundation for Research and Technology – Hellas (FORTH) presenterte sin nye robot på en konferanse i Chicago, USA, denne uka.

Robotinteresserte fra hele verden samlet seg på IEEE/RSJ International Conference on Intelligent Robots and Systems.

En skoeske stor

Blekkspruten Octopus vulgaris satt modell da de greske forskerne laget en robot på størrelse med en skoeske.

Først hadde forskerne prøvd å lage en blekksprutrobot med armer, men uten det karakteristiske «skjørtet» som denne blekkspruten har.

Det var først da de satte på et lag med «hud» av myk silikon mellom armene at roboten fikk fart på seg.

Farten var 10 centimeter i sekundet i den første versjonen med stive plastarmer. Men med myke silikonarmer og svømmehud klarte roboten å komme opp i 18 centimeter i sekundet.

Og den bruker lite energi på å komme seg framover, ifølge forskerne.

Skjørtet ga mer motstand i vannet, og kraft til å skyve vannet vekk.

Fisk ikke redd robot

Forskerne har allerede testet roboten i Middelhavet, og forsker Dimitris Tsakiris sier til Science News at fisk og sjødyr ikke ser ut til å la seg skremme av den kunstige blekkspruten.

Småfisk slo følge med roboten.

Det skulle gjøre det greit for biologer å bruke roboten til å overvåke livet i havet, sier Tsakiris.

– Vi vil sette et kamera på roboten og se hva den kan gjøre.

Inspirert av maneter og slanger

De greske forskerne har også tidligere utforsket hvordan det å etterligne dyr kan hjelpe robotene med å ta seg lettere fram. En slangerobot snirklet seg rundt hindringer i ukjent terreng, ifølge nettstedet New Scientist.

De er ikke de eneste som har latt seg inspirere av teknikkene til levende vesener.

Andre har lært roboter å fly med samme bevegelser som maneter svømmer.

Noen forskere har laget en kunstig manet som svømmer nesten like godt som originalen.

Mange har også forsøkt å skape roboter som ligner mer på oss mennesker.

Referanse:

Sfakiotakis, M., m.fl.: Multi-arm robotic swimming with octopus-inspired compliant web. IEEE/RSJ International Conference on Intelligent Robots and Systems, Chicago, USA, 15. september 2014.

- Pisken er tilbake i velferdspolitikken

Arbeidslinja har vært en overordnet føring for sosialpolitikken siden starten av 90-årene. Velferdsytelsene skal altså stimulerer folk til å arbeide framfor å leve på trygd eller sosialhjelp.

Vi har utfordret fire sosialforskere ved HiOA til å kommentere noen problemstillinger knyttet til den norske velferdsdebatten.

– Hvor vellykket har dette vært, og hvordan er inntrykket så langt av den nye regjeringen?

Steinar Stjernø, professor i sosialt arbeid og sosialpolitikk:

– Intensjonen om færre på trygd, flere i jobb, flere som betaler skatt og deltar i finansieringen av velferdsstaten, er i og for seg logisk, og har nok for Arbeiderpartiet vært et alternativ til kutt.

– Det er likevel paradoksalt at denne linja skal stå så sterkt i et land med så høy yrkesdeltakelse, produktivitet og arbeidsmotivasjon som i Norge. Kvinner arbeider mer hos oss, vi har stor andel eldre arbeidstakere, og Norge er blitt spart for massiv ungdomsarbeidsledighet.

- Veksten vi er inne i, er mer enn stor nok til å sikre opprettholdelse av dagens velferdsordninger og de krav som eldrebølgen stiller oss overfor.

Ivar Lødemel, professor ved Institutt for samfunnsfag

– I Norge har arbeidslinja vært sentral også før 1990. Det nye som skjedde da, hos oss og i flere andre land, var at innslaget av pisk ble sterkere. På begge sider av Atlanteren skjedde det først i sosialhjelpen. I USA og i flere europeiske land har dette aktiveringsparadigmet nådd sin logiske slutt.

- Vi kan si at målsømmen har rakna, gulrota råtna og tilbake står pisken.

– At dette skyldes andre forhold enn den økonomiske krisa, illustreres godt med utviklingen i Norge som ligger et tiår bak de andre.

– På tross av et velfungerende arbeidsmarked, med høy deltakelse, har vi fått et hardere velferdsklima, en hardere velferdsretorikk. Etter retorikk kommer politikk, og vi ser en dreining i retning en mer moralistisk politikk, med fokus på enkeltindividet og hvordan den enkelte forholder seg til arbeid, mer enn på strukturelle forhold.

– Den nye regjeringen Solberg er i stor grad tilbake til 1993-retorikk, der arbeidsplikt for sosialhjelpsmottakere er det dominerende budskap. 

– NAV-reformen har preget nyhetsbildet i Norge helt siden opprettelsen i 2006. Alt skulle bli enklere og bedre for brukerne, i stedet går mange historier ut på det motsatte. Hva har gått galt?

Tone Alm Andreassen, sosiolog og professor:

– En del av kritikken av NAV handler om det politisk bestemte regelverket NAV forvalter. Men noe kan også ha sammenheng med organiseringen. Analysene fra evalueringen tyder på at både omstillingen og resultatene ble bedre i små kontor i små kommuner enn i store kontor i store kommuner.

– Det ser ut til at de store kontorene strevde mer med integrasjonen, med å ha oversikt over brukermengden, mens små kontor kunne ha fordel av lokalkunnskap og kjennskap til arbeidsplassene.

– Men små kontor har små fagmiljøer og er derfor sårbare, og størrelse er ikke det eneste som har betydning. NAV bruker mye tid på dokumentasjon, rapportering og dobbeltkontroller.

- Ønske om styring og kontroll er med på å skape et byråkrati som tar ressurser bort fra det kvalitative arbeidet overfor dem som trenger hjelp.

– Dagens velferdstjenester hviler på flere store reformer. Den politiske debatten gir likevel stadig inntrykk av et ønske om omkamper?

Steinar Stjernø:

– Bak de store reformene har det alltid stått store og brede kompromisser, som pensjonsreformen, skattereformene, NAV-reformen. Slik vil det trolig fortsette.

– I stedet blir det strid om de mer avgrensede spørsmålene, som familiepolitikken, likestilling versus valgfrihet, privatisering, homofiles rettigheter osv. 

– Det nye er at vi nå synes å stå overfor en ideologisk kampanje for reduserte ytelser, med ytelser i større grad avhengig av inntekt og antall år i arbeidslivet.

- Det vil gi mindre omfordeling og skape større ulikheter. Det er greit for professorer å jobbe lenge, men kanskje verre for folk i mer fysiske yrker.

Espen Dahl, professor i helse, omsorg og velferd

– Et annet viktig perspektiv som ofte går tapt, er vissheten om at alle problemer velferdstjenestene er ment å skulle håndtere, har en sosial dimensjon. Skal du få gjort noe med ulikhetene i helse, hvor lenge i jobb, forventet levealder, og så videre, må du få tak i dem med lavere sosial status. 

– Gode intensjoner fins, men det følges ikke opp i praktisk politikk. Samhandlingsreformen, den nye IA-avtalen, Raskere tilbake-programmet. Ingen av disse er verken planlagt, utarbeidet eller gjennomført med mekanismer som kan virke utjevnende. 

 

 

 

Strukturdebatt, vitenskapsombud og hatmeldinger

Strukturdebatt, bygninger og fusjon

UiO-rektoren: – Vi skal ikke gå på frierføtter noe sted

Strukturdebatten har større relevans for andre institusjoner enn Universitetet i Oslo, mener rektor Ole Petter Ottersen. Han vil ikke fusjonere med noen, men de som tar kontakt med UiO, blir likevel tatt imot med glede og kaffeservering.

Uniforum

Høgskolen i Sør-Trøndelag vil ha NTNU-fusjon

– Hvis vi skal tenke langsiktig er sammenslåing med NTNU et godt alternativ for oss, sier HiST-rektor for Helge Klungland til UA.

Universitetsavisa

Vil helst være for seg selv

Verken lederen i Studentparlamentet ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) eller i Studenttinget ved NTNU drømmer om sammenslåing, men om det må skje vil de helst samarbeide med hverandre og ikke høgskoler i andre byer.

Universitetsavisa

Delt møte om struktur for Midt-Norge

Værforholdene endret dagens strukturmøte innen høgere utdanning. Noen fikk møte kunnskapsministeren på Gardermoen, resten møtte statssekretær Haugstad i Molde.

Khrono

– Ingen vetorett i strukturdebatt

Statssekretær Bjørn Haugstad (H) i Kunnskapsdepartementet sier det er uaktuelt å gi UH-institusjonene vetorett i strukturprosessen.

Khrono

Studentliv

Dyrest å studere i Australia

Rådyre studiedestinasjoner skaper pengeproblemer for foreldrene.

Universitas

Studentkorps kuppet Kulturnatt

Video: Forfjamselse overtok salen da Det juridiske fakultets studentorkester bidro med et uventet innslag under Oslo Kulturnatt.

Universitas

Vil slukke brannfaren

Tusenvis av studenter lever i potensielle brannfeller. Norsk studentorganisasjon (NSO) har fått nok.

Universitas

Får masteroppgaven vist på BIFF

Anders Elsrud Hultgreen gikk ut fra Kunsthøgskolen nå i vår. Neste uke vises debutfilmen på Bergen Internasjonale Filmfestival.

Studvest

UiS Subsea vant Pulpit-prisen

Studentforeningen UiS Subsea er tildelt Pulpitprisen 2014 for sitt arbeid med å utvikle en fjernstyrt undervannsrobot (ROV).

Universitetet i Stavanger

Anerkjenner ikke medbeboere

Samboere har ingen rettigheter når de bor i en SiO-bolig tilhørende Studentskipnaden i Oslo (SiO). Uproblematisk, mener direktør Trond Bakke i SiO Bolig.

INSIDE

Få studentar vil til Europa

Stadig færre studentar tek deler av utdanninga si i utlandet. Siste skuleår sende Høgskulen i Oslo og Akershus færre studentar på Erasmus-opphald enn på mange år.

Khrono

Ny daglig leder i Det norske studenterssamfund

Administrativ leder Thomas Evensen for Det akademiske kvarter i Bergen blir Studentersamfundets nye daglige leder i november.

Universitas

Utdanning

Forskningen får forrang: – Rammer studentene

Mens forskning prioriteres og premieres, blir studentenes undervisning nedprioritert, viser nytt notat. – For mange er undervisning en sur plikt, sier førstelektor Dag Einar Thorsen ved Universitetet i Oslo.

Universitas

Disse kan få mer i studiestøtte

OECD foreslår mer studiestøtte til de som velger studier samfunnet trenger, som lærerstudenter.

Studvest

Eit stykke igjen til ei fullgod barnehagelærarutdanning

Den nye barnehagelærarutdanninga – BLU – er under innfasing. Den første følgjeforskingsrapporten syner at institusjonar og departement enno har eit stykke å gå før det er tale om ei fullverdig utdanning.

Utdanningsnytt

NOVA-rapport: Får ikke flere ut i utdanning eller jobb

En ny rapport fra NOVA viser at for gruppen unge med nedsatt funksjonsevne har man ikke, tross høy politisk prioritet, klart å få flere ut i utdanning eller jobb.

Khrono

Frivillighet på pensum

Å gi studiepoeng for engasjement i studentorganisasjoner vil kunne sikre fremtiden til et aktivt studentmiljø.

Studvest

Sier ja til sykepleiefusjon

Fakultetsstyret på helsefag går inn for å slå sammen de to instituttene som tilbyr sykepleie til ett kjempeinstitutt. Bare studentrepresentanten stemte imot.

Khrono

Topplassering for internasjonalt masterprogram

CEMS-programmet, som NHH tilbyr sammen med 28 ledende handelshøyskoler, kommer på 5. plass på Financial Times rangering av de beste masterutdanninger i verden.

Paraplyen

Vil skape bedre forelesere under Pedagogisk uke ved NHH

– Det er vanskelig for forelesere å holde på oppmerksomheten til studentene når de er på nett på både telefon og datamaskin. Utnytt teknologien til å engasjere studentene, sier pedagogikkekspert ved Aarhus Universitet, Torben K. Jensen. Han deler triks under Pedagogisk uke 23.-26. september.

Paraplyen

NOKUT

Rektorer slakter NOKUTs nye strategi

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen sin nye strategi vekker reaksjoner. UiO frykter innblanding og krever en rolleavklaring.

Universitas

Endelig dom over kvalitetssystemet

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) etterlyser mer fleksibilitet fra NOKUT i arbeidet med kvalitetssystemet. Høgskolen fikk stryk fra NOKUT tidligere i år.

Khrono

Har seks måneder på å bedre kvalitetsarbeidet på HiOA

NOKUT-styret har talt: De ser alvorlig på mangelfull kvalitetssikring ved høgskolen og gir skolen seks måneder til å rydde opp.

Khrono

Økonomi

–  Som om forskerne jobber i en salgsavdeling

Instituttforskere må bruke uforholdsmessig mye tid på å lete etter penger, mener Forskerforbundet.

Forskerforum

Høye forventninger til lokale lønnsforhandlinger

Stor pengepott gjør at universitets- og høyskoleansatte venter seg et realt lønnsløft. Men det fins også andre muligheter hvis du har glemt å søke.

Forskerforum

26 millioner i tap – hundrevis av kvadratmeter står tomme

Handelshøyskolen BI har satt av over 26 millioner kroner for å dekke fremtidig tap knyttet til leie av lokalene i Nydalsveien 15 og 17, som tidligere ble brukt av SHNAS.

INSIDE

Nesten 1 milliard kroner bevilget til helseforskning.i 2013

Forskningsrådet bevilget 155 millioner kroner til kreftforskning og 106 millioner kroner til forskning på psykisk helse, viser en ny rapport om Forskningsrådets satsing på helserelaterte forskningsprosjekter i 2013.

Forskningsrådet

Folk

Hjem til Iran

Hamideh Kaffash reiste i går morges hjem til Iran i påvente av en rettssak mot norske myndigheter. Universitetsavisa fulgte avskjedsrunden på NTNU.

Uniforum

– En rektor må være mer opptatt av ledelse enn av fag

Styremedlem Kari Pahle synes det er et svakhetstegn at de siste valgte rektorene ved høgskolen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)  bare har sittet i èn periode.

Khrono

Forslag om vitenskapsombud skal styrebehandles

Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo skal i oktober diskutere et forslag om opprettelse av et ombud for de vitenskapelige ansatte, fremmet av universitetsstyremedlem Kristian Gundersen.

Uniforum

– Alle fakulteter bør få et forskningsombud

Henvendelser knyttet til medforfatterskap, plagiat og seksuell trakassering er blant gjengangerne for forskningsombud Peter Kierulf. Det medisinske fakultet er i dag det eneste som har et forskningsombud.

Uniforum

Beskyldes for å ville ødelegge nasjonen

Forskerne bak konferansen om statsløshet i Karibia er blitt møtt med harme og hatmeldinger. – Vi beskyldes for å ødelegge den dominikanske nasjonen, sier universitetslektor ved NTNU, Jørgen Yri.

Universitetsavisa

Fagforening om seksuell trakassering: – Et sidespor i likestillingsdebatten

Fagforeningen Akademikerne syntes seksuell trakassering var viet for stor oppmerksomhet i utkastet til ny handlingsplan for likestilling og kjønnsbalanse på UiO. Innspillet førte til justeringer i den endelige planen.

Uniforum

Klima

Klimaseminaret 2014: Sprengt kapasitet

Arrangøren av lørdagens klimaseminar flagger at NTNU bør kutte samarbeidet med oljeindustrien og droppe all aktivitet som kan forlenge oljealderen. Det er ikke plass til alle som vil delta.

Universitetsavisa

Forsvarer Total Norges nærvær på jobbmesse

– Jeg greier ikke se sammenhengen mellom det som skjer i Norge og det som skjer der. Det sier prorektor Johan Hustad om kritikken mot at oljeselskapet Total får stå på stand ved NTNU.

Universitetsavisa

Klimadebattant vil ha «ex.klima»

– Hva skal vi med universitetet, om det ikke er i stand til å bidra til å forme fremtiden vår? spør Ragnhild Freng Dale, som mottok Skjervheim-prisen for sitt bidrag til olje- og etikkdebatten.

På Høyden

Storsatsingen ice2ice skal gi nye klimasvar

Kan store deler av Grønlandsisen og isen i Arktis forsvinne like raskt i vår tid som den gjorde i kortere perioder for titusener av år siden? Forskere i det store dansk-norske prosjektet ice2ice, der Uni Research Klima er en sentral partner, jakter på svar.

UniResearch

UiO avslår miljøranking

Universitetet i Oslo ønsker ikke å være med i miljørangeringen GreenMetric. – Hadde vært en unik mulighet, mener Studentparlamentet.

Universitas

1,8 milliarder til klimaforskning

De siste fem årene har Forskningsrådet bevilget 1,8 milliarder kroner til klimaforskning. En betydelig del av disse midlene har gått til SFF-, SFI- og FME-sentrene.

Forskningsrådet

Ymse

Slik blir livsvitenskapsbygningen

Statsbygg vil tildele prosjekteringskontrakten for Livsvitenskapsbygget i Oslo til gruppen bak løsningsforslaget Vev. Bak gruppen står flere arkitekter og ingeniørfirma.

Uniforum

Reduserer antall regioner i Mattilsynet

Regjeringen effektiviserer Mattilsynet og reduserer antall regioner i organisasjonen fra åtte til fem. Dette som ett av flere planlagte grep for å kunne øke tilsynsproduksjonen med 25 prosent i løpet av fire år.

Landbruks- og matdepartementet

UiB best i landet på siteringer

Det viser tellingene til QS World University Rankings, som ble offentlige i går.

På Høyden

Universitetene følger hver sin etikkpraksis

Universitetet i Oslo har egne etiske retningslinjer, men NTNU ønsker ingen egen «utenrikspolitikk».

Universitetsavisa

Nytt og spennende om mat på Pecha Kucha

Matsatsningen ved NMBU stiller sterkt når det arrangeres Vitenpub og Pecha Kucha på Vitenparken torsdag 25. september.

NMBU

Agderforskning presenterer prosjektet «Reason to Return» på konferanse i Bergen

Seniorforsker Kirsti M. Hjemdahl ved Agderforskning stiller som moderator på Årskonferanse regi av Norsk publikumsutvikling om temaet kunst og interaktivitet i Bergen den 29. september.

Agderforskning

Forskningsdagene er i gang

I år arrangerers festivalen for folk og forskere for 20. gang. Mer enn 1000 arrangementer holdes over hele Norge. 

Forskningsrådet

Gjedde – alligator'n i sivet

Og det er ingen dum sammenligning, for gjedda deler også jaktteknikk med disse berømte rovdyrene.

Jaktteknikken til gjedde (Esox lucius) er basert på bakholdsangrep, der det viktige er å overraske byttet totalt. Rovfisken står helt stille inne i sivet eller i skyggen av en stein og venter – gjerne i flere timer.

Når et bytte omsider kommer forbi, er det eksplosiv akselerasjon og høy fart som gjelder.

Det er ikke lett å slippe unna gjeddas plutselige angrep om du er en fisk – eller en frosk, en vånd (vannrotte), en andunge, eller en annen gjedde for den saks skyld.

Denne rovfisken er ikke nøye på det, og spiser det meste. Og har du hørt rykter om folk som ble bitt av gjedde mens de badet – så kan du for en gangs skyld tro på ryktene. Det har nemlig skjedd noen ganger.

Gjedda liker seg i stilleflytende elver og innsjøer med mye vegetasjon. Arten er vidt utbredt på den nordlige halvkule, både i Nord-Amerika og Eurasia. I Norge er den naturlig utbredt på Østlandet og i Øst-Finnmark.

Gjedde er satt ut av mennesker i minst 200 innsjøer der den opprinnelig ikke hører hjemme, spesielt i Trøndelag og på Vestlandet. I flere av innsjøene har den gjort betydelig skade, særlig ved at ørretbestander på det nærmeste har blitt utryddet.

En varm sommer ved overflaten

Jeg har hatt mest arbeidsfokus på Romstasjonen, EU, kometjeger Rosetta og Forskningstorget på Karl Johan de siste to ukene. Men nå er det på tide å se litt på jordkloden igjen.  

Og det ble en varm august for kloden vår, i hvert fall målt nede ved bakkenivå og i havoverflaten. I løpet av få dager har både NASA GISS, NOAA og JMA meldt at dette er den varmeste august de har registrert. Trolig vil også HadCRUT4 melde det samme om noen dager.

Sommeren 2014 (juni, juli, august) ble også rekordvarm for noen av de globale måleseriene. Vi kan bruke den enkle kurven fra JMA som eksempel:

Satellittmålt temperatur i nedre troposfære henger som vanlig noe etter temperaturen ved overflaten, og vil nok først nærme seg medaljeplass igjen i september.  

Når det gjelder året hittil, så har 2014 følgende plassering etter at 8 måneder er unnagjort:

  • NOAA:  3
  • GISS:  4
  • RSS:  7
  • UAH:  3
  • Værballonger:  3

Det har vært hevdet i debattfeltet her de siste ukene at årsaken til rekordvarmen globalt, er varmen nord i Stillehavet i år. August-kartet fra NOAA viser imidlertid at det var enda større rekordvarme (mørk rødt) områder andre steder i verden denne måneden: 

 

Havnivået

Globalt havnivå, målt fra altimeter-satellitter, duver opp og ned. Heldigvis er det fortsatt ikke tegn til noen økning i den lange trenden. Altså en indikasjon på at 2014 ikke ser ut til å være noe ekstremt smelteår på Grønland eller i Antarktis. Men vi må huske at denne kurven ligger et par måneder etter, og derfor mangler juli og august:

  

Sjøisen

Vi er straks ved høstjevndøgn, og sjøisen i Arktis skal vel ha nådd sitt minimum nå. Det ble litt større isutbredelse i Arktis i år enn i fjor: 

 

Det er mange andre interessante figurer som også kunne ha vært vist her, men dette får holde denne gang. 

God helg (og god debatt, for de som har lyst til å kommentere). 

 

– Det bor jo bare pingviner der

Håkon Wium Lie har foreslått at Norges lite kjente toppnivådomener .bv og .sj bør tas i bruk som sikre soner på internett. Behovet og debatten som er reist er det mange som nikker anerkjennende til, men det er delte meninger om domenebruk er veien å gå.

Ressursene er satt av til de geografiske områdene Bouvetøya og Svalbard/Jan Mayen, men er aldri tatt i bruk.

digi.no kan nå avsløre at Norid har andre kontroversielle planer for .bv.

Organet som administrerer .no forvalter også de ubrukte toppnivådomenene vi nevnte innledningsvis. Allerede i flere år har de vurdert hvordan disse ressursene kan benyttes på en innovativ måte.

– Vi er i forhandlinger om å tilby toppnivådomenet .bv på det nederlandske markedet, bekrefter daglig leder Hilde Thunem i Norid overfor digi.no.

Denne kortformen tilsvarer nemlig aksjeselskap (AS) på nederlansk. Norid har i årevis derfor fått stadige henvendelser fra bedrifter i Nederland om muligheten for å registere seg under .bv.

– Utfordringen sett fra Norids side er at slik registrering må skje innenfor rammer vi kan stå inne for. Vi er ikke kommersielle.


Pingvinene på Bouvetøya vil neppe ha noe å innvende mot Norids planlagte bruk av toppdomenet...

Thunem er klar på at det ikke er ønskelig at .bv bare blir nok et toppdomene der bedrifter må registrere seg med såkalte defensive domeneoppføringer, altså at de føler seg presset til å sikre seg en oppføring for at andre ikke skal stjele eller utnytte varemerker og navn.

– Hvis vi skal ta .bv i bruk må det ha reell verdi for brukerne. Det vi skal undersøke nå er om det finnes et markedspotensial her, sier hun.

Den aktuelle samarbeidspartneren er SIDN, som er Nederlands direkte motstykke til Norid. SIDN vurderer nå markedspotensialet. Den videre prosessen blir avgjort når en markedsanalyse er klar.

– .bv er jo et interessant toppdomene nettopp fordi Bouvetøya ikke har noen innbyggere, bare pingviner. Her er det rom for innovativ bruk, sånn vi ser det, sier Hilde Thunem.

Penger til drift
Norid håper at de ved å tilby domeneressursen i Nederland kan få inntekter som kan sikre den øvrige driften av det norske internettdomenet .no.

– Det kan gi inntekter som kan styrke .no i konkurransen mot de mange nye toppnivådomenene som kommer. Vi er ikke opptatt av utbytte, men av å kunne lage et godt produkt for det norske samfunnet, sier Norid-sjefen.

Norid har både i høringsuttalelse og offentlig uttalt seg kritisk til Wium Lies forslag om bruk av ressursen (i kortform mener de at sikkerhet må legges på tjenestenivå). Dette skal likevel ikke være et forsøk på å torpedere Opera-direktørens forlag, understreker Thunem.

Norid skal helt siden 2012 jobbet med planer om å ta .bv i bruk.

– Dette er ikke noe vi har gjort i full fart, sier hun.

Norid er organisert som et aksjeselskap underlagt Uninett, som igjen er eid av Kunnskapsdepartementet. Samtidig må de drive etter domeneforskriften, hvis øverste myndighet er Samferdselsdepartementet. At Norid følger rammene er det Post- og teletilsynet som fører tilsyn med.

– Myndighetene er postive
Ifølge Thunem har både Post- og teletilsynet og Samferdselsdepartementet diskutert «rå-ideen» med Norid, og de skal ha stilt seg positive til en slik utnyuttelse av den ubrukte domeneressursen.

– Ja, vi er eid av staten. Ideen har vært diskutert med norske myndigheter, som stiller seg positive til dette, sier Thunem. Det foreligger derimot ingen planer for Svalbard og Jan Mayen-domenet.

Hun tenker seg at Norid fortsatt skal stå som eier av .bv og være den ansvarlige registreringsenheten, men at de kan bruke SIDN som sin forlengede arm inn i Nederland.

– .bv må være noe mer enn bare å prøve å tjene noen raske penger. Konseptet må gi en merverdi. Å bare åpne for enda et nytt toppdomene tror vi verken vil bære seg økonomisk over tid eller være i tråd med verdisynet i Norid.

Derfor har de heller ikke konkludert i saken.

– Veien videre er først og fremst at vi skal finne ut om det finnes et marked innen de kriteriene vi er opptatt av, og at dette ikke bare åpner for defensive registreringer. Hvis det er et marked, så vil neste trinn være å be Norid-styret vurdere om det er verdt risikoen å gjøre dette. Så må vi gå til Samferdselsdepartementet og be om dispensjon.

Senere i ettermiddag kommer Norid til å publisere en pressemelding, der daglig leder for nederlanske SIDN kommer med følgende uttalelse:

– Det å drive .bv i kombinasjon med .nl kan åpne for nye muligheter. Vi har et godt forhold til Norid, og ser derfor frem til å jobbe sammen med dem, og med nederlandsk næringsliv, for å gjøre .bv til en suksess.

– Dersom disse planene iverksettes, vil dette være en irreversibel handling?

– Det vil det nok. I realiteten vil dette være ganske irreversibelt. Å lansere et toppdomene med identitet er en engangsting. Det er ikke noe du bare plukker ned fra hyllene. Derfor er det nødvendig å tenke nøye igjennom om det kan rettferdiggjøres å bruke opp et toppdomene. Det vet vi ikke ennå, sier Hilde Thunem i Norid.

Samtidig bør det nevnes at norske firma i mange år har kunnet kan registrere seg under toppdomenet .as, som tilhører Amerikansk Samoa. Det kan innvendes at slik praksis neppe gir bedriftene som velger det noen form for økt legitimitet.

Er appen din sikker nok?

KRONIKK: En fersk undersøkelse viser at sikkerhet knyttet til mobilitet topper IT-sjefenes bekymringsliste. Her er våre beste tips til systematikk og rutiner som reduserer risiko i utviklingen av mobilapplikasjoner, og bygger sikkerhet inn i kulturen til hvert enkelt team:

Mobilapplikasjoner kan utgjøre en sikkerhetsrisiko for brukeren, og sensitive persondata på avveie kan være ødeleggende for produsentens omdømme. Sikkerhetsprogrammet til Buypass er designet for å unngå de vanligste «sikkerhetsfellene» i utvikling av applikasjoner. Programmet «Buypass Secure Software Development» (BSSD) omfatter retningslinjer og standarder for applikasjoner, inkludert apper for mobile enheter.

Basert på BSSD har Buypass definert en liste med tekniske råd og anbefalinger som skal med i alle nye prosjekter. Dette er punkter alle selskaper som utvikler apper for mobiltelefoner bør ha et bevisst forhold til.


Kronikkforfatteren, John Arild Johansen, er sikkerhetssjef i Buypass.

  1. Bruk SSL/TLS ved kommunikasjon over åpne nett
    All kommunikasjon mellom en applikasjon og sentrale tjenester vil kunne være gjenstand for avlytting. Dersom det er personopplysninger eller andre sensitive data som overføres, må data beskyttes under overføring. Bruk av SSL/TLS, for eksempel ved å bruke HTTPS i stedet for HTTP er en enkel og akseptert måte å beskytte data under overføring. Bruk SSL/TLS i all kommunikasjon med sentrale tjenester og husk å verifisere at SSL-sertifikatet som tjenesten autentiserer seg med er utstedt av en godkjent leverandør. Alternativt kan man benytte CA- eller sertifikat-pinning, det vil si eksplisitt legge inn informasjon om hvilke sertifikatutstedere eller sertifikater man aksepterer.

  2. Krypter sensitive data som lagres i applikasjonen
    En smarttelefon eller et nettbrett er i utgangspunktet ikke et sikkert oppbevaringssted for sensitive data eller personopplysninger. Slike enheter kan «rootes» eller «jailbrakes» og man må forutsette at alle lagrede data kan være tilgjengelig fra andre app-er. Beskyttelsesverdig informasjon som lagres i appen eller enheten må krypteres. Benytt anerkjente krypteringsalgoritmer som RSA, 3DES, AES, ECC, etc.

  3. Sjekk input-data fra bruker og eksterne tjenester
    Verifiser at alle data som tastes inn av bruker, er av riktig type og med lovlige verdier. Det samme gjelder data som mottas fra sentrale tjenester. Dårlig kontroll over input-data kan utsette enheten for kjente sårbarheter og angrep ved bruk av Code Injection.

  4. Bruk domeneobjekter
    Organiser data og tilhørende operasjoner som domeneobjekter, for eksempel bør et mobiltelefonnummer være et eget objekt og ikke bare en String/NSString. Bruk av domeneobjekter gir et mer robust design og en tilsvarende mer robust og sikker applikasjon.

  5. Ikke send sensitive data i custom-url kommandoer
    Custom-url skjemaer kan benyttes for å kommunisere med en app for eksempel fra nettleseren. Sensitive data bør ikke sendes som parametre i url-en siden ondsinnede apper kan registrere seg som alternativ mottaker av samme custom-url. Det er også viktig at man her har inputkontroll på parametre som sendes inn via custom-url.

  6. Vær bevisst på forskjeller i ulike operativsystemer
    Android, iOS og Windows Phone har ulike egenskaper som medfører ulike styrker og svakheter i forhold til sikkerhet. Ha et bevisst forhold til dette, og sørg for at plattform-spesifikke svakheter og sårbarheter blir adressert. Nedenfor følger noen plattformspesifikke anbefalinger:

    • iOS: Bruk Objective-C fremfor standard ANSI C
      Objective-C er mye brukt og godt testet på iOS og er generelt mer robust enn standard ANSI C blant annet buffer underflow/overflow.
    • iOS: Sikre at buffer har plass til data
      Beregn alltid størrelsen på en buffer og sjekk størrelsen på data som skal lagres i bufferen, før lagring. Buffer overflow er den mest vanlige sårbarheten i plattformer basert på C, Objective-C og/eller C++.
    • Android: Ikke send sensitive data som intent-parametre
      Ondsinnede apper kan registrere seg som alternativ mottaker av samme intent.

Mobil sikkerhet er en av vår tids viktigste sikkerhetsutfordringer. Listen over er en god start for utviklere som vil jobbe systematisk med sikkerhet i produksjonen av nye apper, og dermed bidra til å beskytte brukere og eget omdømme mot sikkerhetstrusler. Det betyr ikke at vi mener sikkerhet begrenser seg til disse punktene, dette er først og fremst ment som en sjekkliste for de høyest prioriterte områdene innenfor sikker apputvikling. En sikker start på utviklingsprosessen.

Kronikkforfatteren, John Arild Johansen, er sikkerhetssjef i Buypass, hvor han for tiden fronter en kampanje om at sikkerhetssjefen bør være bedriftens superhelt.

Informasjon om debattinnlegg og kronikker i digi.no

Alle innlegg må sendes til redaksjon@digi.no. Husk å legge ved et portrettbilde. Vi forbeholder oss retten til å redigere innsendt materiale.

Kryptering blir standard på mobilen

En av nyhetene i Apples iOS 8, som ble gjort tilgjengelig denne uken, er at kryptering av brukerdata på enhetsnivå nå er aktivert som standard. Dette sikrer brukerne mot at uvedkommende kan lese dataene dersom smartmobilen mistes. En annen konsekvens er at dataene heller ikke vil kunne låses opp av Apple, dersom selskapet blir beordret til å hjelpe politi- eller sikkerhetsmyndigheter med å få tilgang.

– Til forskjell fra våre konkurrenter, kan ikke Apple omgå sikkerhetskoden din og kan dermed ikke få tilgang til disse dataene, skriver Apple på denne siden.

Men også Google tilbyr tilsvarende løsning i Android og har gjort det siden 2011. Men heller ikke i Android har denne krypteringen vært aktivert som standard. Dette skal nå endres.

– I mer enn tre år har Android tilbudt kryptering, og nøklene lagres ikke på utsiden av enheten, så de kan ikke deles med justismyndighetene, sier Niki Christoff, en talskvinne for Google, til Washington Post.

– Som en del av vår neste Android-utgivelse, vil kryptering være aktivert som standard, så du trenger ikke engang å tenke på å skru den på, sier Christoff.

Dette skal være et tiltak som har blitt planlagt av Google i flere måneder på grunn av blant annet NSA-skandalene og mulighetene amerikansk politi har hatt til lovlig å aksessere innholdet på smartmobiler og nettbrett uten noen ransakingsordre. Denne muligheten ble riktignok stengt av en rettsavgjørelse i juni år, uten at det har endret planene til systemleverandørene.

Ifølge Washington Post skal L-utgaven av Android rulles ut i oktober, men langt ifra til alle enheter. De som er garantert raskt tilgang til den nye versjonen, er brukere av Nexus-enhetene, Google Play-utgaver av telefoner som Motorola Moto G og HTC One, samt de kommende Android One-enhetene. Brukere av alle andre Android-enheter vil i utgangspunktet måtte vente på at leverandøren av enheten eventuelt gjør den oppdaterte utgaven tilgjengelig for brukerens enhet.