Archive for September 12, 2014

Global oppvarming, amerikansk nedkjøling

(Dette er den første blogg-artikkelen min som er egenprodusert med det nye editeringsverktøyet her på forskning.no. Så vær forberedt på litt kluss, prøving og feiling).

Er årets sjøis-minimum i nord passert? Det vet vi ikke med sikkerhet før om noen dager. Men slik så sjøis-kurven ut 12. september: 

 

 

Målingene fra Arktis i august viser at sjøisen der er ca. en halv meter tykkere enn hva den var for 3-4 år siden. Her er kurven for istykkelse fra PIOMAS-modellen: 

 

 

 

Så over til temperaturkartet (ved bakkenivå) for verden 12. september. Kloden som helhet er ca en halv grad varmere enn i perioden 1979-2000, og slik har det vært mesteparten av året. Men – i likhet med tidligere i 2014 – det er mye kaldere enn normalt på prærien i Canada og i de “norske” områdene i Midt-Vesten. Brrrrr. 

 

 

Til slutt i dag et lite dykk ned i havet under ekvatorbeltet i Stillehavet. Der ser temperaturen (avvik fra normalen) slik ut: 

Sånn! Neste gang blir det sikkert mer glup tekst her. Men nå skjønner jeg i hvert fall hvordan det nye systemet for artikkelskriving her fungerer. Og i mellomtiden: Kjør debatt – for noen av disse bildene er verd en kommentar …

 

Erik Tandbergs romrapport nr. 28, 2014

ISS

De tre siste medlemmene av Ekspedisjon 40 mannskapet, Steve Swanson (stasjonssjef, NASA), Alexander Skvortsov (Roskosmos) og Oleg Artemjev (Roskosmos) landet 11. september klokken 04.23 norsk tid i tilbakevendingsseksjonen fra Sojus TMA-12M. Landingsstedet var omtrent det vanlige ved Dzhezkazgan i Kasakhstan.

Mannskapet hadde under sitt 169 dager lange opphold i rommet fått utført mer forskningsarbeid enn vanlig, blant annet 82 timer i løpet av én uke (i juli), som er rekord.

Romfart generelt

NASAs ARM (Asteroid Redirect Mission) går som kjent ut på å kapre en forholdsvis liten asteroide og føre den til et noenlunde gravitasjonsstabilt område over Månens bakside for besøk av astronauter innen 2025.

To alternativer foreligger når det gjelder mål-asteroider, det ene av små legemer i egne baner, det andre som stener på overflaten av større asteroider.

Et valg av alternativ vil bli bekjentgjort i desember, men en beslutning om akkurat hvilken asteroide som skal kapres vil ikke offentliggjøres før det er et år til oppskytningen av det ubemannede kapringsfartøyet (planlagt i 2019). Av faktorer som veier i denne beslutningen kan nevnes rotasjon, form, nøyaktig bane, spektralgruppe og ikke minst størrelsen.

I øyeblikket er det tre kandidater for en frittflyvende asteroide – 2009 BD, 2011 MD og 2013 EC20. 2009 BD er antatt å ha en størrelse på ca. 4 m, 2011 MD  på omkring 6 m. Størrelsene er beregnet på grunnlag av data fra Spitzer romobservatoriet. Utstrekningen på 2013 EC20 er anslått til rundt 2 m fra radardata.

For stener på overflaten er det også tre kandidater, fra asteroidene Itokawa, Bennu og 2008 EV5. Bilder fra det japanske Hayabusa-programmet viser Itokawa-stener med en ideell størrelse på ca. 3 m, mens radardata antyder stener av noenlunde tilsvarende størrelse på både Bennu og 2008 EV5. NASAs kometsonde OSIRIS-Rex, som skal skytes opp i 2016, vil dessuten detalj-kartlegge overflaten på Bennu (og ta med prøvemateriale til Jorden).

Romtransport

12. september skal NASA-sjef Charles Bolden, ved Michoud Assembly Facility i New Orleans, innvie verdens største sveisejigg, en 52 m høy innretning som skal brukes til å sveise endestykker, sylindriske partier og ringer til drivstofftankene i første trinn på de nye, store SLS (Space Launch System) bærerakettene. Første trinn, eller kjernetrinnet, får en høyde på 64,4 m og en diameter på 8,4 m. Boeing er hovedkontraktør.

Sveisejiggen har fått betegnelsen VAC (Vertical Assembly Center).

Frankrike og Tyskland står ennå langt fra hverandre i synet på hva som bør bli Europas nye tungløft-bærerakett, det vil si arvtakeren etter Ariane 5.

Tyskland mener at Ariane 5 ME, med et kraftigere øvre trinn som kan gjenoppstartes, vil være å foretrekke med tanke på konkurransen i det kommersielle oppskytningsmarkedet frem mot 2020. Problemet er at oppskytningsprisen for Ariane 5 ME trolig vil være like høy som for den nå brukte Ariane 5 ECA, det vil si omkring 140 millioner euro.

Frankrike hevder på sin side at Ariane 5 ME pengene vil være bedre anvendt på Ariane 6, særlig hvis det er enighet om at denne raketten skal være klar til bruk omkring 2022. Utviklingskostnadene for Ariane 6 er anslått til bortimot tre milliarder euro i løpet av syv til åtte år.

Så dyptgripende er uenigheten at det bak kulissene snakkes om å utsette ESA-rådsmøtet på ministerplan i desember, alternativt fjerne bærerakett-posten fra agendaen.

Romforskning

Et NASA-instrument om bord i ESAs kometsonde Rosetta har oversendt sine første vitenskapelige data for 67P/Tsjurjumov-Gerasimenko, meldte den amerikanske romorganisasjonen 4. september.

Instrumentet, som går under navnet Alice, begynte sine observasjoner i den fjerne ultrafiolette delen av spekteret forrige måned, og i dette bølgelengdeområdet viser det seg at kometoverflaten er uvanlig mørk, faktisk mørkere enn kull. Alice har også registrert både hydrogen og oksygen i kometens koma, eller atmosfære.

Rosetta-forskere har foreløpig ikke funnet større vannis-forekomster på kometoverflaten, noe som betegnes uventet fordi himmellegemet ennå er for langt unna Solen for en fordampning.

Alice har mer enn tusen ganger datainnsamlingskapasiteten til instrumenter én generasjon tilbake, men veier ikke mer enn ca. 4 kg og trekker bare 4 W strøm. Det er ett av to om bord finansiert av NASA, som også bidrar med deler av to andre instrumenter.

Astronomer har for første gang skaffet seg innblikk i hva som skjer tidlig i en tett galakses historie. Fokus har vært rettet mot en galaksekjerne som skinner i lyset fra nyfødte stjerner. Stjernene oppstår i et utrolig tempo.

Innblikket er muliggjort ved koordinerte observasjoner fra NASAs Hubble og Spitzer romteleskoper, W.M. Keck observatoriet på Mauna Kea i Hawaii og ESAs Herschel romobservatorium.

En fullt utviklet elliptisk galakse er en gassknapp ansamling av gamle stjerner antatt utviklet fra innsiden og utover med en komplett kjerne som begynnelsen. Fordi den galaktiske kjernen er så langt borte, har lyset som kan observeres fra Jorden oppstått for 11 milliarder år siden, altså bare tre milliarder år etter Big Bang.

Selv om størrelsen utgjør kun en brøkdel av Melkeveien, omfatter galaksekjernen alt omkring dobbelt så mange stjerner som vår galakse, alt innenfor et område med en utstrekning på bare 6000 lysår. Melkeveien måler omkring 100 000 lysår tversover.

JAXA (Japan Aerospace Exploration Agency) har lagt frem planene for asteroidesonden Hayabusa 2, ble det meldt 2. september.

Oppskytningen skal skje senere i år, med ankomst asteroiden 1999 JU3 i 2018. Hayabusa 2 skal oppholde seg i nærheten av asteroiden i omkring ett og et halvt år for å undersøke den ved hjelp av avanserte instrumenter, et lite kjøretøy kalt MINERVA 2 og en liten tysk-fransk landingsseksjon som har fått navnet MASCOT.

Først når disse undersøkelsene er gjennomført vil det bli skutt et metallprosjektil mot himmellegemet, og treff vil skje  når sonden er kommet seg i sikkerhet på den andre siden. I neste omgang vil det bli samlet opp utslynget materiale for retur til Jorden under De olympiske sommerlekene i Tokyo (2020).

Den kuleformede 1999 JU3 har en diameter på nesten en kilometer, og antas å inneholde mer organiske stoffer og vann enn Itokawa. Støvpartikler fra denne asteroiden ble transportert til Jorden i 2010 av Hayabusa 1 etter en syv års ferd med innslag av midlertidig kommunikasjonsavbrudd, motorproblemer og feil ved oppsamlingssystemet.

Hayabusa betyr vandrefalk på japansk.

Det var i desember 2013 forskere annonserte at de, på bilder fra Hubble-romteleskopet, mente å ha sett utstrømning av vanndamp, en slags geysire, fra sydpolsområdet på den interessante Jupiter-månen Europa. Utstrømningen lot til å nå høyder av ca. 200 km, og vakte oppsikt blant annet fordi det ble antydet at en passeringssonde, ved å fly gjennom en geysir, kunne skaffe prøver i stand til å fortelle mer om havet under islaget på månen.

Men så, ved påfølgende Hubble-observasjoner i januar og februar i år, var det ikke tegn til utstrømninger.

Forskerne kunne ikke gi noen entydig forklaring, men foreslo at geysirene kunne være sporadiske, kanskje som vulkanisme her på Jorden og ikke som de mer eller mindre konstante utstrømningene fra ”tigerstripene” på den sydlige halvkulen av Saturn-månen Enceladus. Eller at Europa-utstrømningene er synlig fra Hubble-instrumentene bare til visse tider. Det er også antydet at Europa-fenomenet er et resultat av feiltolkninger, noe forskerne bak den opprinnelige meldingen tilbakeviser.

I fjor fryktet mange at pengemangel i NASA ville føre til en tidlig stans i driften av Saturn-sonden Cassini, men 4. september ble det meldt at det var funnet midler i størrelsesområdet 60 millioner dollar per år til i hvert fall 2017.

Dette betyr blant annet at Cassini vil kunne observere Saturn samtidig med at Juno observerer Jupiter, videre at den kan studere Titans nordpolområde under sommer-årstiden.

Det er reist spørsmål om i hvert fall deler av sprekkdannelsen i isoverflaten på Jupiter-månen Europa kan skyldes platetektonikk.

Diverse

Da tilbakevendingskapselen fra den russiske Foton M4 forskningssatellitten landet 1. september, viste det seg at alle de fem gekko-krypdyrene om bord var døde.

Årsaken var imidlertid svikt i et oppvarmingssystem, og andre forsøksobjekter som fruktfluer og mikroorganismer hadde klart seg bra. Hensikten med prosjektet var å utforske objektenes forplantningsevne i rommet.

Kontrollsenteret mistet kontakten med Foton M4 like etter oppskytningen 18. juli, men problemet var løst 26. juli.

Under tilsettingsseremonien for nestlederen i den russiske industriorganisasjonen United Rocket and Space Corporation 29. august, sa nyutnevnte Gennadij Raikunov at beslutningen om å tillate bruken av utenlandske komponenter i russiske systemer var feil og gikk ut over sluttproduktets pålitelighet,

Russiske kommersielle satellitter har opptil 75 prosent utenlandsk utstyr.

En kinesisk Long March 2D skutt opp fra Jiuquan 5. september medførte to satellitter – jordobservasjonssatellitten Chuanxin 1-04 for blant annet værdata, hydrologiske observasjoner samt katastrofehåndtering, og en ”smart satellitt” for eksperimenter innen multimedia-kommunikasjon.

SpaceX har overfor United States Patent and Trademark Office reist begjæring om at Blue Oerigin selskapets patent ”Sea Landing of Space Launch Vehicles and Associated Systems” trekkes tilbake, ble det meldt 3. september.

Blue Origin søkte i juni 2010, og fikk innvilget patent 25. mars 2014.

SpaceX mener at ”fordelen ved å lande en gjenbrukbar bærerakett i sjøen har vært åpenbar lenge og en selvfølge for personer med vanlig innsikt i temaet”.

 

Andreas Mogensen tar oppdrag NEEMO

Før en astronaut som danske Andreas Mogensen kan dra opp i rommet er det mye som skal læres og trenes på. Det gjelder ikke minst å bli fortrolig med vektløse forhold og kunne bevege seg raskt og effektivt i dem.

Et av de stedene hvor astronauter kan bli kjent med vektløshet på er under vann. Derfor trener ESAs astronauter hvert år sammen med amerikanske, canadiske og japanske astronauter i en undervannsbase utenfor kysten av Florida.

Som i rommet jobber og bor astronautene tett sammen på undervannsbasen. Alle turer ut må planlegges og gjøres under kommunikasjon med kontrollrom på land. Her må astronautene lære seg å komme overens på tross av språk- og kulturforskjeller.

I vannet og på havbunnen trener de på metoder og med teknologi som en dag vil bli nyttige i rommet, og som kanskje til og med skal skytes opp.

Tester kommunikasjonsapp for astronauter

Astronauttreningen under vann kalles for NEEMO, eller NASA Extreme Environment Mission Operations. I sommer ble det utført to oppdrag i NEEMO-programmet.

Det første het NEEMO 18 og gikk av stabelen 14. juli 2014. Da trente ESAs franske astronaut, Thomas Pesquet, i ni dager sammen med amerikanske Jeanette Epps og Mark Vande Hei, ledet av japanske Aikihiko Hoshide, på ulike romprosedyrer under vannet.

Thomas Pesquet skal bo og jobbe på romstasjonen i et halvt år i 2016.

Den 8. september startet neste oppdrag, NEEMO 19. I syv dager skal ESAs danske astronaut, Andreas Mogensen og canadiske Jeremy Hansen trene på romvandring, hjulpet av ESAs franske astronaut Hervé Stevenin og ledet av NASA-astronauten Randy Bresnik.

NEEMO 19 skal blant annet teste datamaskiner som astronauter skal ha på seg og som kan brukes til å kommunisere med kontrollrommet og til å holde øye med astronautene i sanntid.

En prototyp av ESA-systemet mobiPV, som bruker stemmekommandoer til å styre smarttelefoner, nettbrett, og briller med dataskjerm i, er blant det som skal prøves ut.

Under sitt ti dager lange opphold på den internasjonale romstasjonen i september 2015, skal Andreas Mogensen teste hvordan denne teknologien klarer seg på jobb i rommet

Andreas filmer og poster videoblogger fra treningen sin. Vil du vite hva en ekte astronaut gjør, klikk her.

Går under jorda på Sardinia

Men det er ikke bare under vann astronauter må til pers. Hvert høst går en gruppe astronauter bokstavlig talt under jorda, i hulesystemene Sa Ocha og Sa Grutta på Sardinia utenfor Italia.

Disse grottene er perfekte til å trene på å bevege seg med begrenset lys og plass, med tau og klatreutstyr. Nede i hulene har astronautene kontakt med profesjonelle klatrere og trenere oppe i dagen, men det kan ta lang tid å nå ned til dem om noe skulle skje.

Dermed på astronautene jobbe sammen, takle isolasjonen og mørket nede i hulene, alt mens de utfører ulike oppgaver, noen planlagte og andre uventete. De får også tid til å gjøre litt forskning, ved å kartlegge nye deler av det vidstrakte hulesystemet og undersøke dyre- og plantelivet de finner der.

Andreas var i hulene på Sardinia i 2012 og blogget fra turen. I år er det ESAs italienske astronaut, Luca Parmitano, som går under jorda, sammen med russiske og amerikanske kolleger.

Det er bare et knapt år til Andreas skytes opp til romstasjonen. Du kan lese mer om hva Andreas skal gjøre på romstasjonen i 2015 her.

Ønsker hyppigere student-testing og konkurranse mellom læresteder

Utdanning

Vil ha hyppigere testing av studenter

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vil ha nasjonale prøver i høyere utdanning. NSO-leder Anders Kvernmo Langset er skeptisk til løsningen.

Universitas

Torbjørn Røe Isaksen: – Høyere utdanning er nøkkelen

Utdanning – og særlig høyere utdanning – er nøkkelen til hvordan velferdsstaten skal sikres i fremtiden, tror statsråd Torbjørn Røe Isaksen.

Uniforum

Eksplosiv mastervekst

Norske studenter flokker til masterutdanninger som aldri før. Bare de siste ni årene har antallet masterstudenter økt med 35 prosent.

Universitas

Vil lata lærestadene konkurrera om studieplassar

Det kan bli aktuelt å lata utdanningsinstitusjonane konkurrera om studieplassar. Det er klart etter at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen stiller seg positiv til dette forslaget frå Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT).

Uniforum

– Vi trenger bedre sensurveiledning

Seks sensorer vurderte de samme tolv bacheloroppgavene – var aldri samstemte.

Universitetsavisa

Røe Isaksen skal gi studentene nasjonale prøver

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) skal undersøke hva studentene faktisk har lært. Han mistenker at studiekvaliteten er for dårlig flere steder.

Aftenposten

Mindre utdanningsmobilitet

Unge tar mindre utdanning enn sine foreldre. Det bekymrer OECD.

Forskerforum

Studentleder mener undervisningskvalitet er like viktig som forskning

Forskning har høyere prestisje i akademia enn undervisning. Studentleder Anders Kvernmo Langset vil ha en endring.

Utdanningsnytt

––––––––––––––-

Rangeringer og publiseringer

Norske forskarar slaktar internasjonale universitetsrangeringar

– Rangeringane er ikkje særleg brukande verken til å styra institusjonane eller dei nasjonale prioriteringane. Det seier statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet etter at norske forskarar har dissekert både Shanghai- og Times Higher Education-målinga.

Uniforum

NTNU nærmer seg målet de droppet

Forskere ved NTNU soper inn publikasjonspoeng i høyt tempo, men har slitt med å øke andelen publikasjoner i de mer prestisjefulle nivå 2-kanalene. Det har gått sakte – fram til nå.

Universitetsavisa

Masterstudent publiserte på nivå 2

En oppgave Yohannes Yebabe Tesfay (31) gjorde i et masterkurs ved HiMolde, ble artikkel i nivå 2-tidsskriftet Transportation Research Part D: Transport and Environment.

Panorama

––––––––––––––-

Sammenslåinger og nedleggelse

Enige om mål, ikke om middel

Kunnskapsministeren mener han fikk bekreftet modenhet for endringer i det nordnorske landskap for høyere utdanning på høstens første dialogmøte.

Universitetsavisa

Høgskoler på Vestlandet vil aller helst fortsette alene

Høgskolen i Bergen (HiB) kan leve med en full fusjon mellom høgskolene på Vestlandet, men ikke med å bli fusjonert med Universitetet i Bergen. Flere av høgskolene på Vestlandet har ingen uttalte planer om å fusjonere med HiB.

Khrono

Går for et eget kjempeinstitutt

Dekan Nina Waaler ved Fakultet for helsefag vil slå sammen helseinstituttet på Kjeller og sykepleie i Oslo til ett kjempeinstitutt som vil bli like stort som flere høgskoler rundt i landet.

Khrono

Den nasjonale nemnda for politiattester legges ned

Fra 2015 skal høgskoler og universiteter selv behandle saker der studenter har pletter på rullebladet. Studenter og høgskoler frykter mangel på likebehandling.

Khrono

––––––––––––––-

Økonomi

Tjener mindre på høyere utdanning

Av alle landene i OECD er Norge landet der høyere utdanning gir nest lavest økonomisk gevinst. – Hindrer rekruttering til sentrale yrker i velferdssamfunnet, mener Forskerforbundet.

Universitas

Tøffere kamp for fast jobb

Regjeringen vil gjøre det lettere å ansette folk i midlertidige stillinger. Det kan føre til et arbeidsliv der utsatte grupper må ta til takke med utrygge jobber.

Paraplyen

Tøff konkurranse om EU-midler

NTNU har fått sine første Horizon 2020-prosjekt i 2014. Det er tøffe krav til resultater.

Universitetsavisa

Lyse sponser 40 nye studentboliger

Lyse sponser Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) med 10 millioner. Sponsoratet vil gi 40 nye studentboliger i Stavanger.

Universitetet i Stavanger

Millionstipend til NMBU-forskning på ville fiskestammer

Forskere ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har fått EU-støtte til 15 nye Phd-stipender som skal brukes til å forbedre ville fiskestammer.

NMBU

––––––––––––––-

Studentliv

Beklager puppestunt

Studentersamfundet får kritikk for å ha brukt lettkledde kvinner for å promotere Oktoberfest-arrangementet sitt.

Universitas

Kunststudenter doper seg mest

Opptil 8 prosent av studentene ved kunsthøyskolene i Oslo og Bergen bruker jevnlig et annet narkotisk stoff enn cannabis.

Universitas

Studenter dropper tannlegen

Studenter går sjeldnere til tannlegen, til tross for at tilbudet er rustet opp. – Kan føre til store og dyre problemer, advarer tannlegestudent.

Universitas

Iranere samler inn penger til rettssak

To iranske NTNU-stipendiater vil stevne norske myndigheter for retten, men først må de samle inn store summer.

Universitetsavisa

Kvinnelige ingeniørstudenter må være «en av gutta»

– Kvinner på teknologiske studier møter motstand og diskriminering, sier sosiolog Lena Wiik Olsen.

Ressursbank for likestilling i forskning

––––––––––––––-

Folk

Møt Brenda Milner (96) -verdensledende forsker og nybakt prisvinner

Kavliprisvinner Brenda Milner er først på jobb og sistemann hjem hver dag. UA møtte henne på Gløshaugen.

Universitetsavisa

Habermas vil ha et mer demokratisk EU

Hvorfor er det nødvendig å bygge demokrati på tvers av landegrensene i EU? Og hvordan er det mulig? Det var tema da Jürgen Habermas, en av vår tids store tenkere, holdt foredrag ved Universitetet i Stavanger.

Universitetet i Stavanger

––––––––––––––-

Ymse

Enige om oljealderens ende

– En dag kommer oljeindustrien til å ende. Vi lever på en rikmannstopp. Vi må først og fremst omsette petroleumsformuen til en ny kunnskapsformue, sier Bjørn V. Lerøen i Norsk olje og gass.

På Høyden

Rehabiliteringen av Geologisk museum utsettes på ubestemt tid

– Nå ligger planene klare for tidenes oppgradering, erklærte direktør for Naturhistorisk museum Arne Bjørlykke i vår. Nå skal planene revurderes, og det er uvisst når en rehabilitering vil komme i gang.

Uniforum

Delta i internasjonal spørreundersøkelse om bruk av databaser for fremmede arter

Som en del av EU COST-aksjonen Alien challenge, har Artsdatabanken fått i oppdrag å videreformidle en spørreundersøkelse om fremmede arter. Formålet er å finne ut hvilke databaser som benyttes mest i søk etter informasjon om disse artene.

Artsdatabanken

Forskningsdagene feirer forskning

1000 arrangementer. 12 dager. Over hele landet. 17.-28.sept 2014

Forskningsdagene

Semesterstart og Dragonbox på besøk

Vi er Realfagsbiblioteket ved Universitetet i Oslo.

Her blogger vi fra Abels tårn og andre spennende aktiviteter som skjer på Realfagsbiblioteket; vitenskapelige debatter, foredrag, utstillinger og studentaktiviteter.

Realfagsbiblioteket bidrar aktivt i forskningsformidling og faglige arrangementer som bidrar til å belyse realfagenes betydning for samfunnet. Blant annet sendes det populærvitenskapelige radioprogrammet Abels tårn direkte fra Vilhelm Bjerknes’ hus hver fredag, og da serverer vi vafler til vitenskapen.

Vår hovedoppgave er å støtte forskning og undervisning ved UiO ved å gjøre forskningslitteratur tilgjengelig, men vi er åpne for alle interesserte. Vi er rundt 30 ansatte fordelt på bibliotekarer, realister og studentbetjenter.

Realfagsbiblioteket har hovedkvarter midt på Blindern i Vilhelm Bjerknes’ hus. Der kan man låne bøker, lese og studere, men også drikke nydelig kaffe i kaffebaren, inspireres av Hr. Jespersens boktips og lese realfagsvitenskapelige tidsskrifter i gode lenestoler. Vi har også flotte lokaler i Naturhistorisk museum på Tøyen og i Ole-Johan Dahls hus (Informatikkbygget) i Gaustadbekkdalen.

Du finner oss på:
http://www.ub.uio.no/realfagsbiblioteket/ 

Facebook:
UiO : Realfagsbiblioteket
UiO : Realfagsbiblioteket. Informatikk
UiO : Realfagsbiblioteket. Naturhistorisk museum

Twitter:
@Realfagsbibl
@informatikkbibl

Vi som blogger er:

Heidi Sjursen Konestabo,
Førstebibliotekar, PhD i biologi

Jeg er utdannet jordbunnsbiolog, og forsker på effekter av klimaendringer på jordbunnssystemer i Arktis. Mine favorittdyr er midd og spretthaler! På Realfagsbiblioteket har jeg blant annet ansvar for klassifisering og emneord, noe som passer bra sammen med min interesse for å sette verden i system.
http://www.ub.uio.no/bio/

Jessica Lönn-Stensrud
Førstebibliotekar, PhD i mikrobiologi

Som førstebibliotekar ved Realfagsbiblioteket driver jeg hovedsakelig med forskningsstøtte, undervisning og formidling. Min forskningsinteresse er medisinsk relevante biofilmer og hvordan forhindre at biofilm dannes på implantat og andre overflater. Dette er noe jeg ser på sammen med Biofilm- og signaleringsgruppen og Avdeling for Biomaterialet ved Odontologisk fakultet, UiO.
Når jeg ikke formidler, underviser eller forsker holder jeg på med et av mine mange strikkeprosjekt eller så står jeg alpint med eller uten mine fartsglade barn.

http://www.odont.uio.no/iob/english/about/organization/units/biofilm/
http://www.odont.uio.no/iko/english/about/organization/units/biomaterials/
http://biofilmforskning.wordpress.com/
Twitter: @BioJessLS

Torgunn Karoline Moe
Førstebibliotekar, PhD i matematikk

Jeg er en entusiastisk matematiker og syngende småbarnsmor med toppturtrang, silkekjoleglede og grønne visjoner. Lider ofte av sukkersjokk og koffeinoverdose. Mitt fagfelt er algebraisk geometri, og der kombineres det beste fra to verdener: polynomer og algebra linkes til geometriske objekter. For eksempel kan en algebraisk kurve representeres ved punkter som oppfyller en polynomlikning. Min forskning går ut på å telle antall spesielle punkter, såkalte cusper, på ulike algebraiske kurver på abstrakte algebraiske flater, og 4 ser foreløpig ut til å være det magiske tallet. Les mer på:
http://www.mn.uio.no/math/forskning/phd-prosjekter/torgunnk.html
http://www.mn.uio.no/math/
http://folk.uio.no/torgunnk/
http://www.ub.uio.no/fag/informatikk-matematikk/matematikk/
Twitter: @GeometriDama

Live Håndlykken Kvale
Bibliotekar, MLIS

Min hovedoppgave er kommunikasjon og synliggjøring av Realfagsbiblioteket og de samlingene som vi har her. Samtidig jobber jeg med elektroniske resurser både gjennom arbeid med databaser og Universitetets åpne arkiv DUO. Jeg har også koordinatoransvar for studentvaktene som holder Realfagsbiblioteket åpent både sent og tidlig 7 dager i uka. Min masteroppgave omhandler lagring, tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata og dette er et tema jeg gjerne diskuterer i tide og utide.
Mye av fritiden min brukes i Egebergløkken parsellhage der jeg iherdig forsøker å holde orden på en jordlapp.
http://www.ub.uio.no/om/organisasjon/ureal/ureal/samlinger/index.html
https://www.duo.uio.no/

Tone Gadmar
Førstebibliotekar, Dr.Scient. i kjemi

Kjemiens verden handler om “byggeklossene” i verden rundt oss. Alt er sammensatt av stoff; ulike kjemiske forbindelser med forskjellige egenskaper. Stoff er noe og det gjør noe. Og det er forståelse av denne “væren” og “gjøren” som er kjemikerens oppgave. I kjemiens verden folder det seg ut en spennende vifte mot mange andre realfagsdisipliner. Kjemien strekker seg fra materialvitenskap over livsvitenskap og medisin, til naturmiljøet rundt oss – og videre helt ut i verdensrommet. På Realfagsbiblioteket er det min oppgave å se verden med kjemikerens briller på og passe på at dette perspektivet er godt dekket i våre ressurser. Min egen bakgrunn kommer fra miljøkjemi, der jeg har hatt gleden av å jobbe i et spennende tverrfaglig miljø.
http://www.ub.uio.no/fag/naturvitenskap-teknologi/kjemi/

Forskere som skusler vekk ytringsfriheten sin

Universiteter, høgskoler og frittstående institutter driver oppdragsforskning. Mange forskningsmiljøer er helt avhengige av eksterne inntekter. I prinsippet skal rapportene fra slike oppdrag gjøres offentlig tilgjengelig, og forskerne skal selv ha rett til å bruke og snakke om resultatene.

Men i realiteten forsøker og klarer mange oppdragsgivere å påvirke forskningsresultatene, enten ved regelrett sensur, eller ved at offentliggjøring av resultatene utsettes eller at tekst blir rettet på.

Ingen forskere ønsker å ha det slikt. Den akademiske friheten er et sterkt ideal. Den akademiske virkeligheten kommer i veien. Det må forskerne selv gjøre noe med.

Les hele innlegget i Aftenpostens Uviten-spalte. 

Dinosaur like god i vann som på land

Den enorme dinosauren, Spinosaurus, ser ut til å ha vært like godt tilpasset til livet under vann. I så fall er det den første svømmedyktige dinosauren vi kjenner til.

Ødelagte fossiler

Over hundre år har gått siden arten Spinosaurus aegyptiacus ble oppdaget, og i hundre år har paleontologer undret seg over dinosaurens rare utforming. For eksempel er det fortsatt ingen som vet hvilken funksjon de enorme piggene på ryggen har.

Dessverre ble de første fossilene ødelagt under andre verdenskrig, og all videre forskning på dinosauren ble lagt på is. Heldigvis ble det nylig funnet fossiler i god nok stand til at forskningen kunne fortsette.  

Digital kropp

Med utgangspunkt i fossilene, kunne forskere rekonstruere korppen til den voksne dinosauren. Ved å sammenligne kroppen med andre arter, kunne forskerne se at kroppen kunne vært spesialtilpasset til et liv under vann.

Blant annet kunne neseborene trekkes tilbake, og de flate føttene kunne brukes som propeller i vannet. I tillegg tror forskerne at den store finnen på ryggen fungerte som et seil, som stakk opp fra vannet, lik en haifinne.

Med en 15 meter lang kropp, større enn en Tyrannosaurus rex, og et gap med sylskarpe tenner, må Spinosaurusen ha vært et skrekkinngytende rovdyr, både over og under vann. 

Referanse:

Ibrahim, N. (et.al) Semiaquatic adaptions in a giant predatory dinosaur. Science (2014)

Hverken fugl eller fisk, eller sopp

1986 var året Maradona (og Gud) sendte England ut av VM og Nintendo 8-bit ble lansert i Europa. Men det var også året da Dendrogramma ble skrapt opp fra havbunnen utenfor Australia. Og selv om forskerne umiddelbart skjønte at dyrene de hadde fått i trålen ikke lignet på noe annet, måtte de først ligge 28 år på sprit og formaldehyd før de kunne beskrives. Så i september i år ble den nye slekten beskrevet i PLoS ONE av Just et al., og fikk umiddelbart stor oppmerksomhet.

Så hva er Dendrogramma? Dendrogramma er en ny slekt med to arter kalt enigmata og discoides. De ble funnet på 1000m og 400m dyp i nærheten av Tasmania, Australia og ligner på sopp, med stilk og en flat hatt. Artene har et ytre og et indre cellelag (endoderm og ectoderm) med et geleaktig mesoglea i mellom. I bunnen av “stilken” har de en munn som leder inn i et slags tarmsystem som forgrener seg utover i “hatten” og ender i blindgater, ikke noe anus altså. 

Man vet ikke my om livsstilen til Dendrogramma. Men den satt nok ikke fast på bunnen som en sopp fordi munnen da ville vært noe ugunstig plassert. Det er heller ikke spor etter muskler og nerver i prøvene, og forfatterne antar at den drev passivt rundt i vannet og fanget små byttedyr med et seigt slim den utskilte fra celler rundt munnen.

Men den største diskusjonen har gått på hvor i dyrenes slektstre Dendrogramma hører hjemme. Jeg har tidligere skrevet om hvordan sekvenseringen av ribbemanetens genom nylig skapte heftig debatt om hvorvidt svampene eller ribbemanetene var de første dyrene. Og Dendrogramma kaster seg rett inn i denne debatten.

Det er ganske sikkert at den nye slekten ikke hører hjemme i Bilateria (tosidig symmetriske dyr som insekter og oss selv). Men den ser ikke ut til å passe inn blant noen av de andre primitive dyrerekkene heller. Svamper er de nok ikke fordi svamper hverken har munn eller tarm. Nesledyr (maneter og koraller) og ribbemaneter er dem de ligner mest på, men Dendrogramma mangler nesedyrenes karakteristiske nesleceller og ribbemanetenes tentakler. 

Det er derfor fristende å konkludere med at Dendrogramma er en ny og til nå ukjent rekke blant dyrene (rekke er det høyeste klassifiseringsnivået under dyreriket). Men selv om dette kanskje er det mest naturlige vil ikke forskerne bak studien gjøre dette. De holder spørsmålet åpent og sier at kanskje er det en ribbemant, kanskje et nesledyr eller kanskje noe annet, vi trenger mer data for å fastslå dette. Med andre ord, vi trenger DNA.

Så hvorfor har vi da ikke DNA-data fra Dendrogramma? Fordi 28 år på sprit og formaldehyd er like bra for DNA som det er for en idrettsutøver (kanskje med unntak av Maradona). Dermed må vi nok vente på en ny sopptur til havets dyp før Dendrogrammas evolusjonære posisjon blant dyrene kan bli fastslått.

Opplevelser gir mest glede

Hva ville du likt best? En helgetur til Amsterdam eller et nytt par utsøkte skinnsko?

Å finne ut av hva man skal bruke pengene på er kanskje et luksusproblem, men er man først ute etter følelsen av lykke, bør man kanskje investere i ferieturen fremfor skinnskoene.

Vi gleder oss

Det kommer fram i en ny studie fra Cornell University. I følge Thomas Gilovich og kollegene hans, føler vi glede både før og etter vi investerer i en opplevelse.

- Forskningen er viktig for forbrukere som prøver å finne balansen mellom å prioritere materielle goder og opplevelser for å maksimere velhetsfølelsen, sier Gilovich i en pressemelding.  

Gilovich har tidligere vist at vi føler mer tilfredshet etter å ha brukt penger på opplevelser, men i den nye studien, viser han nå at vi også føler den samme tilfredsheten før vi kjøper opplevelsen.

Forsøkspersonene i studien som ble bedt om å tenke på en kommende opplevelse, viste mer glede enn de som tenkte på et kommende varekjøp.

Bedre kø-kultur

Faktisk så gleder vi oss så mye, at vi ikke bryr oss om vi må stå i kø for å vente på å skaffe oss inngang til denne opplevelsen. I en analyse fra ulike avis-artikler, så forskerne at de som ventet i kø for en opplevelse, var i bedre humør enn de som skulle kjøpe en håndfast gjenstand.

- Man hører om tilfeller der folk gjør opprør, knuser vinduer, bruker pepperspray, og generelt oppfører seg dårlig mot hverandre når de må vente på noe, sier med-forfatter Amit Kumar i pressemeldingen.

- Våre funn viser at denne typen oppførsel er mer sannsynlig når folk må vente på å skaffe seg en gjenstand enn når de skal vente på billetter til en konsert, fortsetter han.

Trenger ikke koste penger

I studien spekulerer forfatterne rundt hvorfor vi kjenner en større glede før vi skal ta del i en opplevelse. Én årsak kan være at man tenker rundt opplevelser som mer meningsfylte, at de skaper kontakt med andre og gir en generell gledesfølelse.

Forskerne er likevel tydelige på at denne forskningen også viser at gratis opplevelser, som å besøke parken eller gå langs en tursti, kan gi større lykke.

Derfor oppfordrer de til en økt innsats for å utvide gratis tilbud som alle kan nyte godt av.

Referanse:

Kumar, A. Killingsworth, M, Gilovich, T: Waiting for Merlot: Anicipatory Consumption of experiental and material purchases. Pyschological Science (2014)

Oppdaget utdødd delfinart i Peru

Den nyoppdagete delfinen var en liten art, og skal ha levd for mer enn 16 millioner år siden. Ifølge studien er ikke hodeskallen mer enn en halv meter lang.

Arten heter Huaridelphis raimondii, og fossilene ble funnet i Pisco-dalen i Peru, hvor også mange andre hvalfossiler har blitt funnet, noe som tyder på at dette området en gang var et yndet sted for sjøpattedyr.

Rare elvedelfiner

Forskerne hevder at denne nye arten kan hjelpe med å forstå utviklingen til dagens elvedelfiner, på grunn av et felles opphav.

Den nyoppdagete arten  var en havdelfin, men er stamfaren til noen av dagens elvedelfinarter.

Det finnes bare noen få elvedelfinarter i verden, som lever i Yangtze-elven, Induselven, Ganges, og Amazonas.

Disse delfinene er ganske annerledes enn sine havboende slektninger, og kjennetegnes blant annet ved mye lengre snuter. Elvedelfinene er også nesten blinde, siden de har tilpasset seg et liv i mudrete elver, og har mindre finner enn havdelfiner.

Alle elvedelfinene stammer fra slektninger som levde i havet, som ble presset ut av nyere delfinarter.

Elvedelfinene i Asia og Sør-Amerika ligner på hverandre og har mange av de samme egenskapene, men de er likevel fjerne slektninger. Forskere tror dermed at delfinene har vært gjennom det som kalles konvergent evolusjon.

Dette betyr at arter ligner på hverandre på grunn av at de har utviklet seg parallelt i like miljøer, slik at artene har endt opp med noen av de samme løsningene for å møte de samme utfordringene.

I slekt med indiske delfiner

Huaridelphis raimondii skal tilhøre den utdødde delfinfamilien Squalodelphinids, som det foreløpig finnes få fossile eksemplarer av, ifølge rapporten.

Squalodelphinidene er i slekt med Ganges- og Indus-delfinene, og det er mye usikkerhet og debatt om hvordan elvedelfinene skal klassifiseres.

Derfor mener også forskerne det er viktig at nye arter blir funnet og beskrevet.

– Disse fossilene er blant de best bevarte eksemplarene som noen gang er funnet, hevder Olivier Lambert, hovedforskeren bak studien, i en pressemelding.

Referanse:

O. Lambert, G. Bianucci and M. Urbina : Huaridelphis raimondi, a new Miocene Squalodelphinidae (Cetacea, Odontoceti) from the Chilcatay Formation, Peru. JVP 33(5)