Archive for June 17, 2014

Utvikler 5G sammen med Sør-Korea

EU-kommisjonen kunngjorde i går at kommisjonen har inngått en samarbeidsavtale med Sør-Korea i det som omtales som det globale kappløpet for å utvikle femte generasjons mobilteknologier. Kommisjonen regner både LTE (Long Term Evolution) og LTE Advanced som 4G-teknologier.

Avtalen ble undertegnet mandag denne uken i Seoul av Neelie Kroes, visepresident for kommisjonens digitale agenda, og Mun-Kee Choi, Sør-Koreas minister for vitenskap, IKT og framtidsplanlegging.

EU og Sør-Korea skal i henhold til avtalen jobbe for en global definisjon av 5G og samarbeid om 5G-forskningen. Partene har blitt enige om behovet for å harmonisere radiospektrumet for å sikre global interoperabilitet. 4G bruker derimot andre frekvenser i Europa enn blant annet i USA, noe som betyr at enheter med 4G-støtte ikke nødvendigvis fungerer på tvers av ulike regioner.

Partene skal dessuten samarbeid om forberedelsen av globale standarder for 5G.

Blant de mer konkrete målene de to partene har blitt enige om, er å jobbe for at man innen utgangen av 2015 har nådd global konsensus om en bred definisjon, nøkkelfunksjonaliteten og en tidsplan for 5G.

Selve forskningsprosjektene ventes å bli igangsatt i 2016. En bransjeoverenskomst mellom Sør-Koreas 5G Forum og EUs 5G Infrastructure Association skal dessuten undertegnes. Med i 5G Infrastructure Association, er aktører som Alcatel-Lucent, Atos, Deutsche Telekom, Ericsson, Nokia, Orange, Telecom Italia, Telenor og Telefonica.

– 5G vil bli den nye livsnerven i den digitale økonomien og det digitale samfunnet så snart den er etablert. Både Europa og Sør-Korea erkjenner dette. Dette er første gang, noen sinne, at offentlige autoriteter forenes på denne måten, med støtte fra den private industrien, for å skyve standardiseringsprosessen framover. Dagens erklæring signaliserer vårt engasjement til å bli digitale ledere, sa Kroes.


IIfølge EU handler 5G blant annet om kommunikasjon, lagring og prosessering. Dette inkluderer kommunikasjon blant annet mellom smarte kjøretøyer, smarte hjem, eHelse, smarte strømnett og selvfølgelig underholdning.

Selv om 5G ennå ikke har blitt definert, har det blitt fortalt en del om hva som er målet med teknologien. Mens 4G omtales som mobilt bredbånd med xDSL-lignende opplevelse, skal 5G kunne brukes i enhver sammenheng med datarater som i dag forbindes med fiber. Det oppgis at en HD-film på 60 minutter vil kunne lastes ned på seks sekunder. Det opplyses ingenting om egenskapene til HD-filmen, men med 4G skal det ta seks minutter å laste ned den samme filmen. Det loves dermed 60 ganger høyere datarate og ikke minst betydelig mer kapasitet enn det som tilbys med 4G i dag. Det kan bety at datakvotene på sikt kan droppes.

EU håper at 5G vil kunne tas i bruk i 2020.

Kutter SSD-priser i nettskyen

Google avduket i går nettskytjenesten SSD Persistent Disk, en SSD-basert (Solid-State Drive) lagringstjeneste som ifølge selskapet er beregnet for kunder med høye IOPS-behov (Input/Output Operations Per Second) til en overkommelig pris. Det nye produktet, som foreløpig har status som «Limited Preview», tilbys med en flat pris på 0,325 dollar per gigabyte per måned. Dette inkluderer opptil 30 IOPS per gigabyte. Ifølge Google innebærer dette en mer forutsigbar prismodell enn det enkelte konkurrenter har, som tar betalt for bruken av IOPS i tillegg til lagringsplassen.

Én av disse konkurrentene er Amazon Web Services, som allerede i dag har kommet med et svar på Googles lansering. Men nyheten har nok vært planlagt en stund.

I en pressemelding skriver Amazon om det nye SSD-baserte lagringsproduktet EBS (Elastic Block Store) General Purpose, som koster mellom 0,10 og 0,19 dollar per gigabyte per måned, avhengig av region. Denne prisen inkluderer mulighet for skurer på opptil 3000 IOPS per «lagringsenhet», uavhengig av størrelsen på «enheten». Prisen inkluderer også et fast grunnivå på tre IOPS per gigabyte.

I tillegg til General Purpose-utgaven av EBS, tilbyr Amazon det harddisk-baserte lagringsproduktet Magnetic, som tidligere het Standard, i tillegg til Provisioned IOPS-produktet, hvor brukerne betaler for hvor høyt IOPS-nivå de har behov for – inntil 48 000 IOPS. Det sistnevnte koster dog 4800 dollar per måned fra 1. juli, i tillegg til minst 0,125 dollar i måneden per gigabyte. Provisioned IOPS-produktet er ifølge Amazon beregnet for spesielt I/O-intensive applikasjoner, blant annet store database.

Lastbalansering
Google avduket i går også en begrenset forhåndsvisning av HTTP Load Balancing, en lastbalanserer for HTTP-trafikk som uten «oppvarmingstid» kan håndtere mer enn én millioner spørringer per sekund, alle via én ekstern IP-adresse. Den støtter også innholdsbasert ruting og lastbalansering på tvers av ulike regioner.

TV-serie slår alle piratrekorder

Den meget omtalte og populære HBO-serien «Game of Thrones» hadde sin sesongavslutning på søndag, og slo deretter rekorder for ulovlig nedlasting. De fleste av disse rekordene tilhørte for øvrig tidligere sesonger av «Game of Thrones».

Hele den fjerde sesongen av serien ble den mest sette og den mest piratkopierte hittil, og den siste episoden slo også de offisielle rekordene for seertall: Den hadde 7,1 millioner amerikanske seere ved første visning, og totalt 9,3 millioner seere inkludert repriser. Avslutningen av forrige sesong hadde til sammenligning 5,4 millioner seere i USA.

På det uoffisielle markedet slo episoden rekorden for høyest antall samtidige delere. Over 250.000 personer delte en enkel torrent-fil samtidig. Det finnes jo flere versjoner av episoden, gjerne i forskjellige kvaliteter, og den mest populære 720p-filen ble delt av nesten 109.000 brukere, mens den mest populære 1080p-versjonen hadde nesten 24.000 delere samtidig. Den forrige rekorden for antall samtidige delere tilhørte også «Game of Thrones», med 200.000 delere.

I løpet av de første tolv timene skal episoden ha blitt lastet ned cirka 1,5 millioner ganger, og det beregnes at det tilsvarer rundt 2000 TB med data overført i løpet av en halv dag.

Man regner med at antallet nedlastinger vil vokse til 7,5 millioner over de nærmeste ukene.

Den lovlige tilgjengeligheten av serien er svært varierende fra land til land, og det er spesielt Australia som har dominert piratkopieringen: I dette landet vises episoder av serien kun hos selskapet Foxtel, som har monopol på «Game of Thrones» innen hele sesongen er vist ferdig. Deres prisstruktur og mangel på HD-kvalitet har gjort dem upopulære hos mange brukere.

Time Warner, som eier serieskaperne HBO, har imidlertid vist mer forståelse for piratkopiering, og selskapets sjef Jeff Bewkes har tidligere uttalt at å ha den mest piratkopierte TV-serien er nesten bedre enn å vinne en Emmy-pris, da det bidrar til mer omtale blant fansen.

– Krevende situasjon i Thailand

Bangkok/Oslo (NTB-Hans Cosson-Eide): Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas sier at situasjonen er krevende etter Facebook-bråket i Thailand.

Tirsdag morgen meldte Bangkok Post at selskapets mediesjef Tor Odland i Bangkok hadde mistet jobben og var sendt hjem til Norge. Telenor avviser dette.

– Det er en krevende situasjon, også fordi det er individer involvert i det spillet som skjedde tirsdag morgen, sier Baksaas til NTB om artikkelen i Bangkok Post.

Stengte Facebook
Artikkelen i Bangkok Post kom etter en uke med mye bråk rundt Telenor i Thailand. 28. mai mistet 10 millioner thailendere tilgangen til Facebook i 45 minutter. Odland opplyste i ettertid at DTAC, Thailands nest største mobilselskap der Telenor er største eier, stengte tilgangen etter ordre fra militærjuntaen i Thailand.

Juntaen, som kaller seg Det nasjonale rådet for fred og orden (NCPO) likte uttalelsen svært dårlig.

– Upassende og respektløst, tordnet oberst Setthapong Malisuwan, som er nestleder i kringkastingsregulatoren i landet, NBTC.

NBTC har vært militært styrt siden kuppet i mai. Etter Odlands uttalelser truet selskapet med å igangsette en gransking av Telenors eierandeler i DTAC – en gransking de hevdet ikke var motivert av Facebook-bråket.

Beklaget bråket
Søndag beklaget Telenor overfor NBTC. Ifølge Bangkok Post skrev Telenor at uttalelsene «hadde skadd offentlighetens inntrykk av NBTC og NCPO.» Telenor-sjefen vil helst ikke snakke mer om saken når NTB møter ham i Oslo.

– Det vi har beklaget, går på støyen det skapte. Utover det, er det sagt det som skal sies i den saken, sier Baksaas til NTB.

«Både Telenor-konsernet og DTAC vil beklage overfor NBTC og NCPO. Vi ønsker å styrke vår dialog med Thailands befolkning. I tiden som kommer må vi alle samarbeide for et bedre samarbeidsklima» skrev Telenor i uttalelsen, ifølge Bangkok Post.

Rykter
Tirsdag formiddag var nyhetssaken tatt bort fra nettavisen til Bangkok Post. Det skjedde etter at Telenor-konsernets kommunikasjonssjef Pål Kvalheim avviste innholdet i saken.

– Artikkelen i Bangkok Post stemmer ikke. Den kunne blitt rettet ved å ta kontakt med Telenor-konsernet om saken. Tor Odland er ansatt i Telenor-gruppen, og fortsetter i sin nåværende rolle. Ethvert rykte som sier noe annet, er ren spekulasjon uten rot i virkeligheten, skrev Kvalheim i en uttalelse.

Nyhetssaken ble plukket opp av det tyske nyhetsbyrået DPA. NTB siterte også saken, etter flere forsøk på å få en uttalelse fra Telenor. (©NTB)

– Gir deg kontroll over hver eneste piksel

Forrige uke ble det kjent at Outracks, et oslobasert selskap som lager verktøy som tilatter kryssplattform-utvikling av mobil- og webapplikasjoner, får inn 20 millioner kroner i nye midler fra Northzone og Alliance Venture.

Vi ble naturligvis nysgjerrige på både hva pengene skulle brukes til, og ikke minst hvordan det står til med verktøyene til Outracks, og hvorfor utviklerne av applikasjoner burde følge med.

Vi tok turen ned til selskapets kontorer sentralt i Oslo, og satte oss ned med de tydelig entusiastiske og snakkesalige herrene Remi Pedersen og Bent Stamnes, som gledelig fortalte om historien bak Outracks.

– Selskapet ble offisielt gründa i 2011, det teamet som startet det opp jobbet også sammen tidligere, med demoprosjekter og lignende. Flere av de som startet hadde vært innom Falanx og ARM i Trondheim. Jeg selv jobbet der, jeg var den første ansatte i Falanx etter gründerne, forteller Remi Pedersen til digi.no.


Alle plattformer skal testes på, også Commodore 64.

– Mange av de som jobber her nå var en del av demoteamet der, de lagde de første grafikkdemoene.

Fra Trondheim til Oslo

Grunnleggerne av Outracks er Anders Knive Larssen og Morten Daniel Fornes, som etter hvert bestemte seg for å flytte virksomheten ned til Oslo.

– Anders og Morten hadde gode ideer og bra teknologi, det begynte med de to, og nå er vi 15 mann her. Vi flyttet ned fra Trondheim for halvannet år siden. Det er enklere å gjøre business her nede.

– Vi har de siste årene stort sett sittet i kjelleren og programmert. Vi har fått påpekt fra utenlandske investorer at det er en veldig nordisk tilnærming – gjemme seg bort lenge, lage avansert teknologi, og så plutselig «poppe opp». Vi har snudd på det en del det siste året, prøver å være mer utadvendte! Det var skikkelig startup først, folk lå i soveposer på kontoret. Det er det som er fett med det!

– Eller, etterpå, når det er over, så er det fett, skyter Bent Stamnes inn. – Litt som det var på The Gathering for ti år siden. Man tenker tilbake på det.

Stadig sultne

Det er hele tiden svært tydelig at menneskene i Outracks er opptatt av utfordringer, av å stå på egne bein og skape noe genuint nytt. Røttene i demoscenen er tydelige, både Remi og Bent refererer ofte til «gamle dager», og vi merker at følelsen av å være uavhengig og i tett kontakt med brukerne står i sentrum hos selskapet.


Utvikling i praksis.

– Har du en god ide og driv, er det mye morsommere å begynne på noe eget, sier Pedersen, og fortsetter:

– Det handlet om grafikk hele tiden, både på grunn av vår opprinnelige interesse – demoscene, spill, men også på grunn av GPU-utvikling. Det er det som falt mest naturlig. Kryssplattform kom nesten automatisk ut av det. Alt er kryssplattform i dag, og det er morsomst å løse ting for første gang.

– Problemstillingen er reell, det er haugevis av GPUer, DirectX, OpenGL, Metal, du sitter og tenker at man må løse det samme problemet om og om igjen. Hva hvis vi finner en abstraksjon som gir mening? Og der har vi vært veldig flinke. Vi har folk som har laget GPU-er, folk som har laget GPU-drivere, som har laget spill. Det vi driver med er ekte, knallhard koding, forteller Bent Stamnes.

Pedersen er enig: – Jeg har kodet GPU-drivere selv, og det er så kjipt å skrive den samme koden om og om igjen, du har ikke lyst å bygge alt fra grunnen av. Samtidig er jeg såpass gammeldags at jeg er redd for å gi fra meg kontrollen.

– Vi er blitt sammenlignet med spillmotorer, men vår løsning lar deg gjøre mer enn det. Det skal være så enkelt å eksportere til iOS, til Android og til WebGL. Du får med det du trenger og ingenting mer. Samtidig kan du gå inn og detaljstyre. Er det noe i vårt abstraksjonsnivå du ikke liker, kan du bare gå inn og endre på det. Det du har skrevet er det du har skrevet.


Denne demoen finnes også i WebGL-versjon.

Hele nøkkelen og grunnlaget for Outracks er kryssplattformutvikling, og vi lurer på hvilke plattformer som er først og fremst i fokus først og fremst, og hvorfor. Bent Stamnes forteller:

– Hovedfokuset er de store mobilplattformene, åpenbart, og WebGL/HTML5. Det er de som får mest teknisk oppmerksomhet og medieoppmerksomhet. Det er der vi ser betabrukerne våre er mest aktive. Det er flere nyere mobilplattformer, nye webbaserte ting, man har Chrome OS, Firefox OS, for eksempel. Når det gjelder massemarkedet er det imidlertid de to store og WebGL som gjelder. De fleste går der hvor det er størst marked. Folk går stort sett først ut på iOS og porter til Android, eller omvendt.

Hvor viktig er WebGL?

– Det ble veldig mye viktigere for et par uker siden, da Apple bestemte seg for å begynne å støtte det!

– Plattformen ellers har gått en veldig lang vei. Man har prøvd å standarisere 3D på web flere ganger, men denne gangen har det jo funket. Per i dag, hvis jeg skulle nå hele verden med et eller annet, så hadde jeg ikke basert meg kun på WebGL. Støtten er fortsatt litt varierende, men et lite steg i fremtiden ser jeg ingen annen måte å gjøre det på. WebGL er definitivt den enkleste måten å få feit grafikk i browseren på, sier Remi Pedersen.

Bent Stamnes fortsetter: – Det er viktig å huske at mange prosjekter forandrer seg underveis. Noen kunder starter å utvikle på iOS og bytter til Android på et tidspunkt. Andre lager en nettkampanje og bestemmer seg for å ha noen interaktive elementer, spill-elementer, og der kommer nøkkelen inn – du trykker bare på et annet «export target». Poenget er at det bare virker.


Flere applikasjoner som kjører helt likt på iOS og Android.

– Det er så mye enklere å komme i gang. Første gang jeg brukte verktøyet vårt, Realtime Studio, for å bygge noe for en Android-enhet, så var det lettere å lage noe der enn å laste ned den offisielle SDK-en! Installasjonsprosessen tar fem ganger så lang tid, man må laste ned tre forskjellige pakker og banne seg gjennom det. Hos oss laster du ned en pakke, klikker OK på en plugin, så kjører det, nevner Pedersen.

Mange bruksområder

Med såpass mye snakk om grafikk og visuelle elementer, er det lett å anta at Outracks kun fokuserer på spill og underholdning, noe som er langt fra sannheten, mener Remi.

– Grafikk kan brukes til alt, ikke bare underholdning. Man kan visualisere grafer, aksjekurser, visualisering av statistikk til apper. En app trenger ikke fancy grafikk, men ting kan bli veldig mye mer sexy med det. Mye mer interessant, mye mer brukervennlig. Vi ser på alt der grafikk har noe for seg. Spillutvikling er det segmentet der grafikkverktøy har kommet lengst, for alle andre retninger er det vanskelig å utnytte grafikk på en fornuftig måte. Selvfølgelig, du kan plukke opp Unity-motoren og gjøre andre ting med det også, men du når det punktet der du kjenner at det jeg gjør nå er for langt unna målet til kunden.

– Vi er sterke på å gi support, og det kommer vi til å fortsette med. Open source-entusiaster spør hvorfor de skal bruke nok et priopretært verktøy, og vi sier at språket er jo der. Om vi mot formodning skulle gå dukken, vil det fortsatt finnes, lover Bent.

Remi er enig: – Fordelen med å eksportere til andre språk, til Javascript eller C++, er at selv om vi skulle opphøre å eksistere så kan folk fortsette å bruke de samme verktøyene. Vi føler at det er en veldig ærlig modell sammenlignet med «runtime-tyranniene» som er der ute.


Outracks holder til sentralt i Oslo og har 15 ansatte per i dag.

– Et eksempel er jo Flash på Android, det var greia for en tre år siden, så forsvant det plutselig. Og da falt hele selskaper i grus. Det er ikke noe vi ønsker. I verste fall kan du eksportere alt til C++ eller Javascript og fortsetter der du slapp. Og vi kommer alltid til å ha en gratisversjon av verktøyet som ikke er begrenset. Den vil alltid eksistere.

Hva får du hvis du velger å betale for verktøyet, hvor mye fordeler får betalende brukere?

– Det blir opp til oss å finne ut i løpet av det neste året. Vi skal ikke prate for mye om det, men vi ser for oss flere plattformer, flere plugins, flere verktøy. Men en god, åpen versjon er viktig for å trekke inn folk. Det er svært få her som ville giddet å teste et nytt verktøy hvis det ikke var gratis, sier Pedersen.

Lyse utsikter

Mens vi er inne på penger, dere fikk jo nettopp en betydelig investering. Hva betyr det for fremtiden?

– Det er viktig å nevne at det er ikke de første pengene vi henter, vi har fått inn penger før, men det viktigste nå er rett og slett at vi får inn litt ro. De to som har kommet inn nå er Nordens største. Det er store, store fond som har uttrykt at dette har de tro på og de vil være med. Så vi får ro, vi får rom for å rekruttere mer, hente inn flere av de som vi kanskje har siklet på en stund, men som har vært litt usikre, forteller Bent.

– Det er ikke at det har vært en utrygg arbeidsplass tidligere, sier Remi, men fordelen nå er at vi har fred til å fokusere på produkt ene og alene. De folkene vi ser på vil også få en bedre følelse i magen. Dette er trygt, dette går det an å satse på. Vi har det tross alt ganske trygt i Norge, og folk tør sjelden å gå fra det trygge og satse på en startup. Så nå kan vi tilby tryggheten også.

– Ro er en ting, men vi vet nøyaktig hva vi skal lage, og nå har vi midlene til å kunne gjennomføre det. En av tingene vi jobber veldig hardt med er Mac-versjonen av verktøyet, vi skal ha en gratisversjon, og vi kan bruke tid til å legge til verdi til den versjonen vi skal selge. Vi kan også bruke tid til å finne en betalingsmodell som er human. Vi skal ikke fremmedgjøre noen.

Når ønsker dere å gå kommersielt?

– Vi har en intern ønsketekning, som vi ikke helt vil gå ut med enda, men vi vet at vi ønsker å gå ut med en mye mer åpen beta mot slutten av året, avslutter Bent Stamnes.

Nå blir fjernstyring av pc-en mye enklere

Det finnes flere klienter for å fjernstyre Windows- og Mac-maskiner fra mobile enheter, som nettbrett og smartmobiler.

Blant de mer profilerte er Parallels, som fra før har latt oss kjøre Windows på Mac, og som også i fjor lanserte en elegant iPad-applikasjon for fjernstyring av datamaskiner.

Nå slipper Parallels en splitter ny versjon av Parallels Access-programvaren sin, og denne omfatter nå både iPhone og Android (både mobil og nettbrett). Det vil si at programmet gir oss temmelig omfattende kontroll over datamaskinen via en liten mobilskjerm.


Oversikten over installerte programmer.

Versjon 2.0 av programvaren legger også til støtte for pålogging over Facebook, noe som gjør paringen av datamaskin og mobil enhet mye enklere. Man trenger bare å laste ned den relevante applikasjonen på mobilen, samt et lite program på datamaskinen, og oppsettet går ganske automatisk derfra.

iOS-versjonen får også en innebygd filutforsker, og det er støtte for mikrofon, slik at man kan bruke programmer som innebærer mikrofonbruk via Parallels.

Det finnes flere løsninger som gjør det enklere å navigere seg gjennom Windows eller Mac OS, man bruker dobbel- og trippeltapping for å utføre spesifikke funksjoner, det finnes muligheter for zoom og høyreklikking ved trykk med to fingre.

Parallels er gratis å teste i to uker, men utover det krever programmet et abonnement. Det koster 140 kroner for ett helt år, eller 21 kroner per måned.

For å differensiere seg fra konkurrentene introduserer Parallels også et bedriftsabonnement, der IT-ansvarlige kan styre hvor mye tilgang til datamaskiner de forskjellige brukerne får og tilpasse kontoene etter behov.

Parallels Access 2.0 krever iPhone 4s eller nyere, iPad 2/iPad mini eller nyere, samtlige med iOS 7, eller de fleste moderne Android-mobiler og nettbrett som kjører Android 4.0 eller nyere.

Lykkelig i skyen?

Skytjenester er i ferd med å gå fra «hype» til prefererte løsning for mange. Spesielt de siste par år har vi merket en holdningsendring hos IT-ledere som uttrykker at de nå først ser på muligheten for skybaserte tjenester framfor tradisjonelle løsninger ved nyanskaffelser. Det er en generell trend mot økt industrialisering innen IT, og her er skytjenester sammen med offshoring viktige drivere. Både infrastrukturtjenester (IaaS), plattformtjenester (PaaS) og programvaretjenester (SaaS) har betydelig vekst. Ifølge oppdaterte tall fra Gartner vokser nå markedet for skytjenester til bedriftsmarkedet med 17,3 prosent årlig, og forventes å nå en totalomsetning på 294 milliarder dollar i 2018.

Ifølge den samme undersøkelsen er totalmarkedet for SaaS-løsninger i 2018 anslått til å nå 53 milliarder dollar – en tredobling i forhold til 2012. Det største område i volum er CRM-løsninger der Gartner spår at over 50 prosent av totalen vil bli levert på en cloud-basert plattform i 2018. På ERP-området går utviklingen noe saktere. Forrester Reserarch estimerer at andelen skybaserte løsninger innen ERP vil være 16 prosent av total-markedet i 2015, men også dette området vokser betydelig fremover.


Jone Løvvik er partner i Core Group AS. Han har blant annet jobbet med analyse av programvaremarkedet i Norge, og som rådgiver for enkeltbedrifter innen programvare-bransjen.

Norske programvareleverandører, inkludert selskaper som Visma, Software Innovation, SuperOffice og andre, utvikler og introduserer SaaS-alternativer til sine tradisjonelle «on-premesis»-løsninger. Skybaserte leveransemodeller representerer helt nye forretningsmodeller og en betydelig utfordring for programvareleverandørene og deres partnere.

For det første representerer SaaS en helt annen inntektsmodell. Tradisjonelt har programvareleverandøren kunnet tatt betalt for lisensen «up-front» ved installasjon og hatt gode, løpende vedlikeholds-inntekter i tillegg. SaaS baserer seg på en transaksjons-modell der kunden betaler ved reelt forbruk – det innebærer blant annet betydelig endring for likviditeten i programvareselskapene. Riktignok ser vi selskap som prøver å etablere varianter av «up-front»-betaling også for sine skybaserte tjenester, men dette tror vi i Core Group ikke vil kunne bli en varig modell.

Videre representerer distribusjonsmodellen for SaaS-løsninger en betydelig globalisering av konkurransebildet for programvaremarkedet. Mange norske programvareleverandører er i dag enten lokale eller «multi-lokale» (opererer i et begrenset antall markeder) og har hatt en viss beskyttelse gjennom verdien i lokal leveranse og representasjon. Med internett som leveranseplattform er et globalt marked tilgjengelig for leverandørene, og konkurransen forsterkes. Nye leverandører som er «født i skyen», kommer inn på markedet i et raskt og økende tempo. Vi ser av våre analyser at denne konkurransen også bidrar til redusert betalingsvillighet i markedet – prisene presses.

Også behovet for tjenester endres med skyløsninger. Det vil fortsatt være behov for tjenester – men det vil i stor grad være en annen type kompetanse og tjenester som etterspørres. Behovet for generell teknisk kompetanse knyttet til installasjon, vil reduseres kraftig, mens kompetanse knyttet til integrasjon mellom løsninger fortsatt vil være attraktivt. Vi ser tydelige signaler i markedet på at betalingsvilligheten er på vei ned for generell teknisk kompetanse, og at programvareleverandører og deres partnere nedskalerer denne typen tjenester.

For partnerne til programvareleverandørene er overgang til skybaserte løsninger ofte en enda større utfordring. Mange har bygget sin tjenesteportefølje på tekniske konsulenttjenester og applikasjons-tilpasninger knyttet til «on-premesis»-løsninger. I en skybasert verden blir dette mindre relevant. I tillegg har partneren ofte hatt et gode inntektsbidrag fra provisjoner og vedlikeholds-inntekter fra programvaresalget. Dette bildet endres dramatisk med en skybasert forretningsmodell, og vi forventer å se mange partnere som ikke tidsnok evner å endre sin forretning, og som vil slite.

Markedet etterspør SaaS-løsninger i økende grad, og vi forventer betydelig vekst også i det norske markedet. Utviklingen vil ikke gå like fort på alle applikasjonsområder. Bransjespesifikke krav og myndighetsreguleringer er blant annet med på å skape etableringshindre, og de gjør enkelte områder mindre attraktivt for globale aktører. Men trenden er klar, og det blir interessant å følge med videre på hvordan norske programvareselskap takler denne omstillingen – det er helt sikkert at vi kan vente oss store endringer hos de som lykkes, men også frafall i markedet av dem som «sover i timen».

Informasjon om debattinnlegg og kronikker i digi.no

Alle innlegg må sendes til redaksjon@digi.no. Husk å legge ved et portrettbilde. Vi forbeholder oss retten til å redigere innsendt materiale.

Test framtidens Internet Explorer

Nettlesere som Chrome og Firefox har lenge gitt brukerne tilgang til eksperimentelle funksjoner som lar oss teste kommende nyheter og forbedringer – på bekostning av generell stabilitet og trygghet.

Nå følger Microsoft etter, og åpner en tilsvarende utviklerkanal for Internet Explorer.

Testversjonen krever at du bruker Windows 7 eller 8.1, og den kan ellers kjøre ved siden av og uavhengig av vanlig IE11-installasjon. Den har alle funksjoner og muligheter som en vanlig versjon av nettleseren, men støtter samtidig alle nyheter som IE-teamet ønsker å rulle ut til testversjonen.

Blant nyhetene som introduseres i denne første utgaven av utviklerkanalen er langt bedre spillstøtte. Først og fremst støtter Internet Explorer nå spilling i nettleseren via en spillkontroller, for eksempel en Xbox 360-gamepad. Microsoft bruker en Atari-spillsamling og spillet Hover.IE som eksempel på titler som passer sammen med en spillkontroller.

Samtidig forbedres spillytelsen via bedre WebGL-funksjonalitet, samt støtte for noen nyere grafikkteknologier (for eksempel 16-bits teksturer).

Det loves mange flere testversjoner fremover.

USA åpner for skarpere satellittbilder

Satellittbildeleverandøren DigitalGlobe, som leverer bilder til både velkjente karttjenester og helt andre typer aktører, kunngjorde i forrige uke at selskapet har fått tillatelse fra U.S. Department of Commerce om å selge det selskapet omtaler som satellittbilder med markedets høyeste kvalitet.

Ifølge Reuters, som omtaler nyheten, skal selskapet umiddelbart kunne selge bilder med 40 cm oppløsning. Til nå har grensen vært på 50 cm.

Men i august skal DigitalGlobe sende opp en ny satellitt, Worldview 3. Seks måneder etter oppskytningen skal selskapet kunne selge de første bildene med 31 cm oppløsning. Også selskapets kommende GeoEye-2-satellitt skal kunne fotografere med samme oppløsning. Hver av de to satellittene vil kunne fotografere 680 000 kvadratkilometer i døgnet.

DigitalGlobe har dog fått tillatelse til å selge bilder med 25 cm oppløsning til alle kunder, men har foreløpig ikke satellitter som støtter så høy oppløsning.

Her er Microsofts Android-patenter

Microsoft har i alle fall siden 2010 krevd royalties fra en mengde leverandører av Android-enheter for patenter som Microsoft eier. Men selskapet har aldri vært villig til å offentliggjøre noen komplett oversikt over hvilke av selskapets patenter som berører Android-baserte enheter. Noen av de aktuelle patentene har likevel blitt avslørt i forbindelse med rettssaker mot selskaper som ikke har godtatt Microsofts betingelser, blant annet Barnes & Noble i 2011.

Men nå kan det se ut som at Microsoft hemmelige patentliste har blitt avslørt. Det kinesiske handelsdepartementet har gitt ut blant annet et dokument som inneholder en oversikt over 310 Microsoft-eide patenter, hvorav mange som angivelig berører Android eller Android-baserte enheter. Utgivelsen ser ut til å ha skjedd allerede i april, men omtales først nå av Ars Technica.

Det går fram av kunngjøring til handelsdepartementet at utgivelsen er en del av departementets redegjørelse i forbindelse med antitrust-gjennomgangen og godkjennelsen av Microsofts oppkjøp av Nokias mobiltelefonenhet.

Av de 310 patentene, omtales først 73 patenter som standard-essensielle. Dette er patenter som først og fremst er knyttet til mobiltelefoni og WLAN-teknologi. Dette er dog patenter som berører alle smartmobiler.

Den neste gruppen består av 127 patenter som skal være implementert i Android. Blant disse er en del patenter som berører nettlesere, synkronisering og snarveier til nettsteder på skrivebordet.

Den siste gruppen består av patenter som ikke er standard-essensielle, og som etter alt å dømme heller ikke er implementert i Android. Disse beskriver blant annet teknologier brukt i systemer og teknologier som filsystemet exFAT, Exchange ActiveSync (EAS) og Remote Desktop Protocol (RDP).

Ifølge Ars Technica skal flere av patentene som enten er standard-essensielle eller implementert av Android stamme fra Nortel, som Microsoft har fått tilgang til gjennom Rockstar-samarbeidet. Blant annet nevnes et patent som beskriver et effektivt posisjoneringssystem som kombinerer GPS- og mobilnett-signaler. Dette skal være implementert i Android, ifølge Microsoft.

Ifølge Ars Technica har ikke Microsoft ønsket å kommentere avsløringen utover å vise til et blogginnlegg om den kinesiske godkjennelsen av mobilavdelingen til Nokia.

Microsoft har tjent milliarder på å presse leverandører av Android-baserte enheter inn i patentlisensieringsavtaler. Detaljer om disse avtalene har dog aldri blitt offentliggjort. Det er uklart hvilken betydning offentliggjøringen av patentlisten eventuelt vil ha for nåværende og framtidige avtaler om disse patentene. Men Microsoft har ikke hemmeligholdt listen til nå uten grunn.

Ars Technica antar at offentliggjøring av patentoversikten har vært en betingelse for at det kinesiske handelsdepartementet skulle godkjenne oppkjøpet av Nokias mobilavdeling. Det er ikke klart hvorfor det først er nå at offentliggjøringen har blitt oppdaget av vestlige medier, men det at den engelskspråklige versjonen av kunngjøringen ikke inkluderer oversiktene, kan være en medvirkende årsak. Det er også tydelig at Microsoft ikke har ønsket å bidra til at oversikten har blitt allment kjent.