Archive for May 19, 2014

Start Hangouts fra Outlook

Googles videokonferanseløsning, Hangouts, er tett integrert med Google Kalender, Gmail og Apps, men har til nå vært langt mindre tilgjengelige for alle dem som i stedet bruker Microsoft Outlook i Windows.

I slutten av forrige uke kom Google med en plugin til Outlook som gjør noe med dette. Plugin-en legger til to knapper i verktøybåndet til Outlook. Den ene starter en spontan videosamtale i nettleseren, hvor man så inviterer deltakere.

Med den andre knappen kan man planlegge en framtidig kalendersamtale. Da opprettes det en kalenderoppføring i Outlook. Deltakerne, enten i bedriften eller utenfor, kan legges til som gjester allerede under planleggingen eller etter at samtalen har startet.

Outlook-plugingen skal også gjøre det enkelt for Outlook-brukere å delta i samtaler basert på bedriftens Chromebox for Meetings-enhet.


De nye knappene som Googles Hangout-plugin opprettet i Outlook. Ved første gang start av en Hangout blir man møtt med dette dialogvinduet. Men i utgangspunktet holder det å klikke

Algoritme fikk styreverv

Aksjeroboter har allerede overtatt jobbene til tusener av aksjemeglere verden over. Avanserte algoritmer sørger for analyse og handel i et tempo intet menneske kan matche.

Nå har en algoritme også overtatt rollen som styremedlem i en bedrift, melder BBC.

Det er det Hongkong-baserte risikokapitalselskapet Deep Knowledge Ventures som har hyret inn et dataprogram døpt Vital (Validating Investment Tool for Advancing Life Sciences).

Programmet skal stemme for eller imot investeringer på lik linje med styrets ordinære styremedlemmer, og gis følgelig medbestemmelsesrett.

Dets beslutninger tas på grunnlag av analyse av en lang rekke kilder, deriblant finansinformasjon, kliniske studier av medisin, investeringsobjektets immaterielle rettigheter og så videre.

– Gimmick
Vital er levert av det britiske programvarehuset Aging Analytics, og skal ifølge ventureselskapet allerede ha godkjent to investeringer.

– Ved første øyekast høres dette kanskje ut som science fiction, men ved nærmere ettertanke er det nok et PR-stunt, sier professor og ekspert på roboter Noel Sharkey ved Sheffield University til BBC.

Han argumenterer for at mange bedrifters styre allerede bruker forretningsanalyse og løsninger for beslutningsstøtte. Å gi programmet en styreplass er derfor en gimmick mer enn noe annet, mener Sharkey.

Cisco-sjefens bønn til president Obama

I forrige ukes verdenslansering av boka «Overvåket. Edward Snowden, NSA og overvåkningsstaten» kunne forfatter og journalist Glenn Greenwald bringe enn rekke nye avsløringer om det amerikanske spionorganet NSA, igjen basert på dokumenter lekket av Edward Snowden.

Et av de mest ødeleggende, sett med amerikansk IT-bransjes øyne, inkluderte bilder av NSA-agenter mens de tilsynelatende plantet bakdør i nytt nettverksutstyr fra Cisco, et eller annet sted i transitt på vei til kunden.

Cisco var bare ett eksempel på leverandører hvis produkter blir manipulert i hemmelige målrettete operasjoner, ifølge de lekkede interne NSA-dokumentene.

Dear Mr. President
Toppsjef John Chambers i den amerikanske nettverksgiganten Cisco advarer på det sterkeste mot konsekvensene av denne typen operasjoner i et brev sendt direkte til president Barack Obama.

Hele brevet kan leses nederst i denne saken.

– Presseoppslagene inkluderte et foto som angivelig viser et Cisco-produkt som blir endret, men dette er likevel et problem som berører en hel bransje; En bransje som er avhengig av en global forsyningskjede og globale leveranser, skriver Chambers.

Cisco-sjefen påpeker at de sender produkter både fra USA og andre land. – Hvis påstandene er sanne, så vil det undergrave tilliten til bransjen, samt teknologiselskapers evne til å levere produkter i global skala.

Ødeleggende for internett
Chambers slår videre fast at avsløringene av USAs overvåking har underminert tilliten til internett, og sier at myndighetenes krav gjør det vanskelig for bedrifter å møte både innbyggeres forventninger til personvern så vel som å følge andre lands lover.

Tilliten smuldrer ytterligere bort av påstander om at amerikanske myndigheter utnytter ukjent sikkerhetshull og sårbarheter fremfor å rapportere slik kunnskap inn til selskapene.

– Vi kan simpelthen ikke arbeide under slike forhold. Kundene våre må kunne stole på at produktene vi leverer på døra deres møter de høyeste standardene innen integritet og sikkerhet, skriver han.

Under de rådende forholdene er Cisco bekymret for at USAs status som en ledende teknologinasjon blir svekket. Chambers henvender seg direkte til president Obama når han i brevet skriver: – Resultatet kan bli et fragmentert internett.

Brevet kan leses som et lærebokeksempel på krisehåndtering. Det er datert torsdag 15. mai og ble trolig lekket til pressen og først omtalt av Financial Times i helgen.

Nettverksgigantens kritikk av USAs etterretningsmetoder som en praksis egnet til å ødelegge ikke bare for dem, men en hel bransje, ja hele internett, virker veid på gullvekt.

Kundeflukt
Tilliten til amerikanske teknologibedrifter er klart svekket etter Edward Snowdens lekkasje av topphemmelige etterretningsdokumenter, og bedriftene merker det på svekkede inntekter.

Kundeflukt som følge av NSA-avsløringene har av en amerikansk tankesmie vært beregnet å koste opptil 35 milliarder dollar, svimlende summer, over en treårsperiode, men det var begrenset til tjenesteleveranser over nettskyen. Altså uten maskinvare i regnestykket.

Senest i forrige uke innrømmet Cisco-sjefen ifølge Financial Times at NSA-avsløringene allerede har ført til at enkelte kunder i utlandet har valgt å utsette planlagte innkjøp.

Cisco Chambers to POTUS 2014_05_15.pdf

Forlenger levetiden til Chromebooks

Google kunngjorde i forrige uke at selskapet har utvidet supportperioden for enheter basert på selskapets Chrome OS med ett år. Det vil si at selskapet vil levere oppdateringer til Chromebook- og Chromebox-produkter i minimum fem år etter at maskinvareproduktene har kommet i salg. Google oppdaterer Chrome OS hver sjette uke.

En oversikt over den tidligst mulige forfallsdatoen for en rekke Chrome OS-enheter er oppgitt her. Garantien gjelder først og fremst for bedrifts- og utdanningskunder, men berører sannsynligvis også privatkunder.

Det er økte maskinvarekrav i Chrome OS som over tid vil føre til at eldre enheter etter hvert vil måtte fases ut. Enheten som trolig blir først berørt, er Acer AC700. Google garanterer at denne får oppdateringer fram til i alle fall august 2016.

Statens IKT-politikk: Felleskomponenter – for hvem?

Som jeg viste i forrige artikkel, har ikke staten – under skiftende regjeringer – hatt noen overordnet politisk bærende idé eller formål med sin IKT-politikk. Dagens regjering sier vi skal forbedre, forenkle og fornye og å jakte tidstyver. Altså god gammeldags rasjonalisering – eller i denne sammenheng – digitalisering. Ingen kan være uenig i dette.

I likhet med andre regjeringer har også denne en klar målgruppe, nemlig innbyggere og næringsliv. Det er for dem livet skal bli enklere gjennom offentlige digitaliseringstiltak.

Her ligger den første utfordringen: Ingen større IKT-systemer i staten er designet for forenkling av kommunikasjon og tjenesteyting til omverden, det vil si innbyggere og næringsliv. Til det er de for komplekse. Samtidig er de strategiske tiltak som er etablert for å sikre felles bruk av felles ressurser – såkalte felleskomponenter – innrettet mot intern forenkling i offentlig sektor selv.

Noen vil si at det ikke er en motsetning mellom å effektivisere seg internt, og å bli en bedre tjenesteyter eksternt. Men i praksis vil det bli konflikterende prioriteringer.


Statens overordnede strategi?
I den grad man kan si offentlig sektor har en overordnet strategi og plan for «digitaliseringen», er den bygget på den såkalte «tjenestetrappen» som så sitt lys for cirka 15 år siden.

Strategien er som kjent at alle etater skal tilby «skjema på nett» i løpet av året, uten at det spesifiseres at det også skal kunne følge med interaktive tjenester. Det er altså en variant av trinn 1 og 2 i «tjenesterappen». Den mest ambisiøse strategien, «Samhandling med andre virksomheter» er det de færreste som har. Det å velge trinn 4 som strategi og overordnet mål, vil imidlertid ha større effekt for tjenesteutviklingen og effektiviseringen av offentlig sektor. Så kan man stille seg spørsmålet om hvorfor en ikke har kommet lenger.

Svaret er at dette krever langt flere strukturelle tiltak og politisk engasjement enn et mål som går på de tre nederste trinnene som lett kan overlates til etatene selv, og som altså ikke krever noen endringer i styringsformen for offentlig forvaltning. Det som har manglet er en grunnleggende analyse av veien dit – en strategi for å oppnå målet, og tiltak for å komme dit.

Grunnlaget for å iverksette en slik strategi er lagt for lenge siden. Det grunnlaget kalles «felleskomponenter». Det er en fundamental og viktig forutsetning for bedre tjenesteyting og effektiv samhandling etater i mellom. Men en kan trygt si – det potensiale som ligger i felleskomponenter som effektive «digitaliseringstiltak», er ikke utnyttet på langt nær.

Status for felleskomponentene i dag
Felleskomponentene har kommet til over flere år. De består i dag av:

  • Enhetsregisteret (grunndata om virksomhet) – eier Brreg
  • Folkeregisteret (grunndata om person) – eier Skattedirektoratet
  • Matrikkelen (grunndata om eiendom) – eier Statens Kartverk
  • Altinn (-komponentene) – eier tjenesteyterne med Skatt i spissen
  • Felles infrastruktur for e-ID i offentlig sektor – eier Difi
  • Digital postkasse for innbyggere – eier Difi

Eierskapet til disse felleskomponentene er som man ser delt, og det er slått fast at slik skal det være: linjeansvaret skal gjelde fullt ut. Men det er samtidig utviklet felles obligatoriske prinsipper (normer og krav) for forvaltning av disse felleskomponentene. Men det er et faktum at disse felleskravene ikke etterleves. En Difi-rapport fra 2010 slår fast:

  • Felleskomponenter er etablert tilfeldig
  • Utnyttet forskjellig
  • Forvaltningen styres ikke i forhold til rollen og uklart nasjonalt ansvar
  • Stor variasjon i måten IT-styringen skjer fra etatsstyrer, og få klare målformuleringer
  • Manglende tverrdepartemental samordning / styring
  • Ulike finansieringsmodeller
  • Videreutvikling og forvaltning sees ikke i sammenheng

I en annen Difi-rapport fra samme år angis noen grunner til at det er slik:

  • Manglende tillit etatene i mellom
  • Manglende modell for samarbeid og samhandling
  • Manglende gjensidig tilpasning i samhandlingsforholdet

Dette er vurderinger som ble foretatt for 4 år siden. Har noe av dette endret seg siden da?

I en utredning som Difi nylig har kommet med, og som ble lagt frem for samarbeidsorganet SKATE for kort tid siden, bekrefter Difi at problemene i dag er de samme, at det fremdeles ikke finnes overordnede strategier og utviklingsplaner for utnyttelse av felleskomponenter, og at etatene stort sett ikke involverer felleskomponentene i sine utviklingsplaner. De foreslår derfor en rekke tiltak, blant annet nedsettelse av et utvalg/arbeidsgruppe «på taktisk nivå» for å styrke den nasjonale samordningen.

Det er vanskelig å se hvordan en arbeidsgruppe på «taktisk nivå» skal løse de problemene som er identifisert og som åpenbart ligger på strategisk nivå (finansiering, enighet om felles forvaltningsprinsipper, felles målformuleringer), og på organisatorisk nivå (manglende tillit etatene imellom, etc). Samtidig ligger løsningene snublende nær:

  • Felles finansiering er et åpenbart behov som bare regjeringen kan løse over statsbudsjettet
  • Felles forvaltning kan vanskelig styres gjennom ikke-obligatoriske normer og krav. Enten må disse bli reelt sett obligatoriske, eller også må forvaltningen skje å en annen måte.
  • Manglende tverrsektorielt samarbeid må etableres ved at etatslederne motiveres og belønnes for slikt samarbeid gjennom tildelingsbrev og målkrav.

Alle disse løsningene krever «strategisk lederskap», det vil si problemet ligger hos regjeringen eller den politiske ledelse i KMD.

Så kan man si at det er SKATE – og det nyoppnevnte statssekretærutvalget – hvor slike spørsmål skal avklares. SKATE fikk nemlig ved årsskiftet nytt og forsterket mandat: «Skate vil diskutere hvilke investeringer og tiltak som må til for å nå regjeringens målsetting om digitalisering, og være en viktig premissleverandør i vurderingen av hvilke IKT-tiltak som bør gjennomføres og hvordan de skal finansieres. Skate vil også legge viktige premisser for den fremtidige utviklingen og forvaltningen av felleskomponentene ….. i den sentrale IT-infrastrukturen».

De spørsmål som arbeidsgruppen i Difi tar frem, går derfor rett i hjertet på det nye ansvaret som SKATE har. Hvordan gikk det da SKATE drøftet arbeidsgruppens utredning og forslag i februar i år?:

  • De avviste forslaget om en taktisk arbeidsgruppe
  • Finansieringsspørsmål ble overlatt til statssekretærutvalget
  • Og i tillegg «Det var såpass mange synspunkter på framlagte forslag til beslutning at dette ikke kunne vedtas slik det forelå.»

I tillegg var en uenige om rapporten skulle tas til «etterretning» eller «orientering»!! Referatet fra Skate finner du her.

Med andre ord – sett utenifra er man i en «dead-lock»-situasjon på et viktig grunnlag for digitaliseringen av offentlig sektor. Det er liten gjennomføringskraft i dette.

Det spørs derfor om ikke problemene med felleskomponentene som grunnstammen i digitaliseringen ligger på et annet nivå. La oss derfor løfte blikket en smule:

Utviklingstrender – marked/teknologi
La meg et øyeblikk gå tilbake til min forrige artikkel – som kritiserte skiftende regjeringer for ikke å se hvordan forvaltningen må tilpasse seg «omgivelsesfaktorene», det vil si utviklingstrender i markedet og teknologi.

Hovedelementene var:

  • Maktutredningen fra 2003 har vist at det flyttes stadig mer makt ut til omgivelsene; innbyggerne blir mer krevende i sine forventninger til offentlig sektor.
  • Den teknologiske utvikling gjør at det blir mer viktig å se på effektivisering av hele verdikjeder og prosesser på tvers av etater, og ikke enkelt-prosesser i den enkelte etat.
  • Skillet i etats-organiseringer blir derfor mer flytende, og mindre interessant sett fra omgivelsenes side.
  • Det samme blir skillet mellom offentlig og privat sektor – helsesektoren er et godt eksempel på at verdikjedene i offentlig og privat sektor går over i hverandre (private apotek som et eksempel).

En må derfor tenke mer helhetlig, sammenhengende og fremtidsrettet når det gjelder «digitaliseringen» av offentlig sektor.

Hva betyr dette for tankegangen om «felleskomponenter»?

De felleskomponentene som er der i dag, er helt utmerkede. Flott og riktig idé. Men de må utvides med to «komponenter»:

Det offentlige har data i en rekke registre langt utover de nevnte felleskomponenter, som griper inn i saksbehandling av ulike tjenester fra ulike etater, men som også bidrar til å dekke informasjonsbehov som innbyggere/næringsliv har. Det være seg i forbindelse med barnhageopptak (privat eller offentlig barnehage?) eller pensjonsrettigheter (NAV og private pensjonsforsikringer).

Teknologiutviklingen kommer en her i møte når det gjelder det offentliges og omverdens behov for «datatilgang», i form av et såkalt «reg/rep». Et reg/rep registrerer ikke data, men gir referanse til hvor dataene ligger lagret slik at den som trenger disse dataene kan rette en direkte forespørsel til dem som eier dataene og dermed alltid får riktig versjon.

Dette er ikke annet enn samme tankegang som lå bak www i sin tid, se for eksempel professor Arild Jansens tanker om dette, og som ble tatt opp som et forslag til «nasjonal infrastruktur» for cirka ti år siden.

Det andre elementet er bedret informasjonskvalitet og –forvaltning, som Difi i fjor tok initiativ til og laget en rapport om. (Dette er et viktig tiltak som jeg kommer tilbake til i en senere artikkel).

Organisering og styring
En har i dag et strukturproblem ved at fellesskapsressurser (felleskomponentene) eies og driftes av ulike etater. Det er vanskelig å se for seg at dette skulle være annerledes gitt den konstitusjonelle struktur med ministeransvar som gjør at den enkelte etat er ansvarlig for sine egne «registre».

Samtidig er samordningstiltakene – felles prinsipper for forvaltning og utvikling – et for svakt virkemiddel. Det samme gjelder de ulike rundskriv (Digitaliseringsrundkrivet, for eksempel), og ulike forskrifter i og med at det ikke finnes noen reelle sanksjonsmidler. Langt viktigere er tildelingsbrevene, men som en rapport fra eForvaltningsprosjektet ved Universitet i Oslo viser, blir disse anvendt svært ulikt. Kompetansen for å styre gjennom tildelingsbrev på dette området, er rett og slett for svak i departementene.

SKATE som samordningsorgan på dette området er også per tiden et for lite effektivt virkemiddel.

Men problemet ligger ikke så mye på styring og struktur, men på holdninger og kultur. I flere undersøkelser som er foretatt, er det særlig tre forhold som blir fremhevet som «stopp-faktorer» for bedre utnyttelse av felleskomponentene:

For det første må det ryddes opp i regel og lovgivningsjungelen. Den viktigste synes å være det mangfold av innfløkte, kompliserte og ofte konflikterende lover og regler som det «må ryddes opp i» for å oppnå samhandling. Forskningsprosjektet Semicolon har i flere sammenhenger pekt på dette, og at det kanskje er juristene (og dermed politikerne) som ved sin lovgivning ikke tenker helhet og samhandling. I en foreløpig upublisert artikkel om «Jus og interoperabilitet i offentlig sektor» setter professor Dag Wiese Schartum fokus på juridiske problemstillinger som er relevante for de arkitekturprinsipper som digitaliseringsprogrammet har som et fundament. Han drøfter her problemstillinger knyttet til så vel teknisk, semantisk og organisatorisk «interoperabilitet», samt altså også juridisk interoperabilitet. Et samarbeid med Institutt for privatrett ville være på sin plass i det videre arbeidet med «interoperabilitet».

For det andre må tenkningen omkring utviklingen av tjenester endres i retning dialog- og prosessbasert IKT-utvikling. Et eksempel på dette er EDAG-prosjektet som Skatteetaten tok initiativ til i 2011, og inngikk et samarbeid med SSB og NAV om. Den konkrete bakgrunn er digital samordnet innrapportering om inntekts- og arbeidsforhold og skattetrekksopplysninger fra opplysningspliktige, i form av en dialog. Foranledningen var en lovbestemmelse som kom 2010. Prosjektet er et ledd i forenklingsarbeidet overfor næringslivet og har et årlig gevinstpotensial for arbeidsgiverne på 500 millioner kroner.

EDAG har på mange måter likhetspunkter med innføring av forhåndsutfylt selvangivelse i sin tid; også der var utgangspunkt en bestemmelse Stortinget tok om at skattemyndighetene kunne innhente skatteopplysninger fra bank, forsikring, etc. Men det var Skatt som kreativt utnyttet denne muligheten til å snu både prosesser og kultur til å omdanne Skattetaten fra et kontrollorgan (si oss hvilke skatterelaterte opplysninger du har) til et serviceorgan (her er det vi vet om skatterelaterte opplysninger om deg; er det riktig?).

For det tredje må en ta på alvor den konflikten som ligger i målbildet – hvem er vi til for? Som jeg nevnte innledningsvis, tar felleskomponentene primært sikte på intern effektivisering, hvordan etatene skal bli bedre til å utnytte hverandres felles informasjon for å ha bedre interne samordningsprosesser. Men den virkelige «kunden» er omverden, det vil si innbyggere og næringsliv. En privat bedrift har som regel en «forretningsmodell». Forretningsmodell betyr: hvordan skal jeg kostnadseffektivt levere tjenester og produkter som dekker mine kunders behov på en god måte, også i et fremtidig perspektiv.

Det skal derfor ikke være noen konflikt mellom det å være kostnadseffektiv internt, og behovsdekkende eksternt. Tvert om: den ene forutsetter det andre. Dersom bedriften ikke lykkes, vil bedriften se dette på redusert lønnsomhet, redusert omsetning og kundeflukt. Det kan ikke offentlig sektor. Offentlig sektor har ingen slik «korrigeringsmekanisme».

Derfor er det kanskje på tide å tenke nytt? La meg avslutte med den utfordring Terje Storvik kom med i Computerworld for kort tid siden:

«Alle som har fulgt it-utviklingen i offentlig sektor på nært hold de siste ti-årene opplever at en med dagens organisering har nådd et nivå på endringstakt som er det maksimale som er mulig uten å endre spillereglene. Paul Chaffey har selv i tidligere foredrag beskrevet hvordan disruptive endringer kan gi helt nye tjenester og brudd i tidligere utvikling. Paul Chaffey sitt nyoppnevnte statssekretærutvalg vil ikke i seg selv gi en slik nødvendig snuoperasjon. Ingelin Killengreen og Paul Chaffey sin utfordring fremover blir å ta i bruk virkemidler som øker tempoet vesentlig og ikke tro som tidligere regjeringer at det holder “å gjøre mer av det samme”. Begge to ser eksemplene på at dagens silo/linjeorganisering er til hinder for både tempoøkning og felles målbilde der felleskomponenter virkelig blir felles – og at utviklingen av disse underlegges felles behov. 2014 kan bli et spennende år i så måte – den nye regjeringen må forvente å bli målt på om de i år realiserer “helhetseieren”.»

(Mange har bidratt til denne artikkelen, og til de kapitlene i Semicolon-boken som artikkelen bygger på. En spesiell takk til professor Arild Jansen for verdifulle innspill til de opprinnelige kapitlene. Neste artikkel vil dreie seg om IKT-standarder og innovasjon i offentlig sektor. Jeg kan kontaktes via arild.haraldsen@gmail.com).

Informasjon om debattinnlegg og kronikker i digi.no

Alle innlegg må sendes til redaksjon@digi.no. Husk å legge ved et portrettbilde. Vi forbeholder oss retten til å redigere innsendt materiale.

Adobe beklager nedetid

De sluttet i fjor med programvareboksene sine og kverket modellen med lisenser og kjøp av produktene til odel og eie.

Adobe-programmer som Photoshop, Illustrator, Premiere Pro, Indesign, Dreamweaver og lignende skulle heretter leies ut.

Det skjer gjennom en medlemstjeneste basert på abonnement. Kundene gis adgang til å laste ned hele eller deler av produktporteføljen.

I forrige uke sviktet systemet. Ifølge BBC var tjenesteplattformen nede i rundt 24 timer, og mange bedriftskunder skal ha fått problemer.

Kunder som allerede hadde lastet ned produkter og brukte dem offline skal ikke ha vært berørt, men etter det digi.no fatter skal verken oppdateringer eller nye nedlastinger ha fungert i perioden.

– Problemene oppsto under vedlikehold av databaser og påvirket de tjenestene som krever at brukerne logger seg inn med en Adobe ID, sier programvaregiganten i en redegjørelse.

Ingen av de berørte kundene er blitt tilbudt noen kompensasjon, melder BBC.

Derimot tilbyr Adobe en unnskyldning.

Hendelsene skal ikke ha gått ut over sikkerheten til kundene. Det var i fjor at programvaregiganten ble rammet av en serie alvorlige datainnbrudd, der minst 150 millioner kontoer ble stjålet.

Om problemene fredag i forrige uke skriver Adobe at hendelsene ikke var relatert til sikkerhet. De lover at ingen informasjon eller innhold gikk tapt.

WhatsApp borte fra Windows Phone Store

På selveste 17. mai forsvant den populære meldingsappen WhatsApp fra Windows Phone Store uten nærmere forklaring.

I skrivende stund er det ikke lenger mulig å laste ned lynmeldingsprogrammet til Windows-baserte mobiltelefoner. I selve oppføringen heter det «This app is no longer published».

Verken Microsoft eller WhatsApp, som tidligere i år ble kjøpt av Facebook for 16 milliarder dollar, har kommet med en forklaring på det mystiske forsvinningsnummeret.

Tekniske problemer
Antakelig er programmet bare midlertidig fjernet på grunn av kompatiblitetsproblemer med nye Windows Phone 8.1, der brukeropplevelsen var preget av noen funksjonsfeil, melder nettstedet Windows Phone Central.

Heller ikke de har fått bekreftet årsak til avlistingen; programmet fungerer tross alt bra på Windows Phone 8.

WhatsApp har derimot bekreftet at programmet bevisst ble tatt vekk fra Windows Phone Store, for å løse noen ikke nærmere angitte tekniske problemer.

De som allerede har lastet ned appen til Windows-telefonen vil kunne bruke den som før, men programmet vil ikke returnere til Windows Phone Store for nye brukere før de tekniske problemene er blitt håndtert.

Apple og Google inngår våpenhvile

Apple og Google har blitt enige om å droppe alle søksmål og inngå forlik i pågående rettssaker mot hverandre. Dette skrev blant annet Wall Street Journal og Reuters på fredag.

De to selskapene har vært tottene på hverandre omtrent siden Google lanserte Android og Steve Jobs erklærte kjernefysisk krig mot denne plattformen. Før dette var selskapene tette partnere, med Eric Schmidt som styremedlem i begge selskaper.

Hva som er årsaken til at stridsøksen nå begraves, er ukjent. De to selskapene har så langt bare kommet med en kort, felles kunngjøring:

– Apple og Google har enes om å avstå fra alle nåværende rettssaker som eksisterer direkte mellom de to selskapene. Apple og Google har også enes om å samarbeide på enkelte områder for en patentreform. Avtaler omfatter ikke en krysslisens, heter det i kunngjøringen.

Også søksmål og rettssaker som omfatter Motorola Mobility ser ut til å være omfattet av avtalen. Det Google-eide selskapet er i ferd med å bli solgt til Lenovo.

Avtalen innebærer ikke at Apple og Google vil avstå fra å saksøke hverandre i framtiden. I stedet framstår den mer som et forsøk på å dempe dagens konfliktnivå, som er kostbart for begge parter.

Jernbanen blir trådløs

 

De røde og grønne lyssignalene skal bort. Det samme skal blant annet kilometer på kilometer med kabel og elektriske følere i skinnegangen som lett svikter når fukt og fremmedlegemer havner i sporet.

– Deler av teknologien vi bruker i dag, er rester helt tilbake fra 1920-tallet, forteller Kjell Holter, teknisk rådgiver i prosjektet som skal innføre den nye teknologien European Rail Traffic Management System, ERTMS.

– Jeg kaller det ærtems, så husker folk forkortelsen, sier Holter, og holder opp ett av de nye skiltene som skal erstatte trafikklysene.

Han står i et rom på Oslo Sentralstasjon som ligner kontrollsenteret i Houston. Rommet er det største av jernbaneverkets åtte trafikkstyringssentraler.

For å forstå gevinsten av ærtems – altså ERTMS – trenges en grov forståelse av systemene som det erstatter. Dette er utstyr som man litt respektløst kunne kalle gammelt, men dog trafikksikkert, ræl.

– Vi i jernbanen har alltid vært konservative, sier Holter. – Begrunnelsen har dels vært at vi må være sikre på at det nye fungerer før vi vil innføre det, men nå er det gamle utstyret så nedslitt at ERTMS – kommer som en gave i rett tid.

 

Flesk og griserumper

Når et elektrisk lokomotiv visler fram over skinnegangen, trenger toglederne å se hvor det er.
Derfor går det signalstrømmer gjennom skinnegangen. Signalstrømmene går gjennom skinnelengder på opptil en kilometer, kalt sporfelt.

Hvert sporfelt er elektrisk isolert, så ikke signalstrømmen skal lekke videre. Under klemmene som holder skinnene fast, kalt griserumper, er det også isolasjon, kalt flesk.

Hjul og akslinger av metall vil kortslutte signalstrømmen i sporfeltet. En elektrisk bryter slår over, og sender et signal via kabler til trafikkstyringssentralen.

Dermed farges skinnestrekningen rød på en skjerm i trafikkstyringssentralen, og viser hvor toget er.

Lager mange signalfeil

– Dette systemet er fra 1920-tallet, og noe av utstyret har teknologi fra 1950-tallet, forteller Holter.

Problemet med slikt utstyr er at vann, snø og fremmedlegemer kan kortslutte signalstrømmen og gi falsk beskjed om at tog er i feltet.

Enda flere feil kan skyldes noen store elektriske spoler som er forbinder sporfeltene. Disse spolene slipper gjennom de store strømmene fra luftledningene som driver lokomotivet framover. Strømmene må nemlig ha fri vei gjennom motoren som driver lokomotivet, og videre ned til jord.

– Erfaring tilsier at rundt 40 prosent av dagens feil i signalanleggene oppstår i disse systemene, sier Holter.

Elektromekaniske datamaskiner

Andre deler av systemet har også gammel teknologi. Rundt om i Norge står det sikringsanlegg, som sørger for grønt lys til toget, og registrerer og rapporterer feil tilbake til trafikkstyringssentralen.

Sikringsanleggene er i prinsippet er gamle elektromekaniske datamaskiner. De er programmert med elektrisk styrte, mekaniske brytere, også kalt reléer.

Teknologien er fra 1950-tallet, men virker etter prinsipper helt tilbake fra siste halvdel av 1800-tallet.

Automatisk togstopp

I tillegg ble et nytt system bygget ut fra 1980 – Automatic Train Control, ATC. På norsk kalles systemet automatisk togstopp.

ATC ble besluttet innført etter ulykken i 1975, da to tog kolliderte ved Tretten i Gudbrandsdalen.

 

– Hadde Rørosbanen hatt ATC i år 2000, ville muligens ikke den tragiske kollisjonsulykken mellom to tog ved Åsta skjedd, sier Holter.

Lokomotivet spør – balisen svarer

Lokomotivet mottar beskjeder fra ATC-systemet via små radiomottakere og sendere i skinnegangen, kalt baliser.

Når toget passerer en balise, vil en antenne på lokomotivet sende ut et signal som ber balisen om informasjon.

– Denne svarer så med å gi toget tillatelse til å kjøre i riktig fart, gir informasjon om avstand til neste balise og kjør- eller stoppmelding. Kommer det stoppmelding, blir toget automatisk stanset, forklarer Holter.

Balisens nye jobb

Når det nye systemet ERTMS innføres, blir mesteparten av disse gamle systemene overflødige, også ATC.

– Men balisen overlever i ERTMS, riktignok med en ny funksjon, forteller Holter.

Disse balisene sender ikke beskjeder om kjør og stopp og riktig fart til toget, som i ATC. De fungerer som kilometermerker langs sporet.  Balisen sender et radiosignal til lokomotivet som sier: Nå er du akkurat her.

Eget mobilnett for toget

Kommunikasjonen mellom tog og sikringsanlegg går isteden trådløst, over et mobiltelefonsystem med basestasjoner spesielt bygget for jernbanen, kalt GSM-R. R står for railway, jernbane.

– GSM-R har allerede vært i bruk i flere år, men bare til samtaler mellom lokomotivførere og toglederne i trafikkstyringssentralene, sier Holter.

 

I det nye systemet ERTMS får GSM-R en oppgave til. Det er å overføre alle de data mellom sikringsanlegg og tog som tidligere gikk gjennom kabler via de eldre systemene og ATC.

Datasignalene behandles i en datamaskin i lokomotivet, og vises på en skjerm for lokomotivføreren.

Skilt erstatter lys

Når ERTMS er fullt utbygget, får ikke lenger lokomotivføreren tillatelse til å kjøre fra et grønt signallys langs sporet, men fra en skjerm. Signallysene erstattes med et slikt skilt.

– Skiltet forteller lokomotivføreren at her må han stoppe, og eventuelt se på skjermen for å få klarsignal til å kjøre videre, forklarer Holter.

Han understreker at ERTMS er mer pålitelig enn systemene de erstatter, fordi det blir langt mindre utstyr i og langs sporet som kan feile.

Systemet kan på sikt også automatisere trafikkstyringen i større grad. Dermed kan også antall trafikksentraler reduseres.

 

Først utenfor Oslo

ERTMS prøves nå ut på Østre linje mellom Askim og Sarpsborg. Her skal systemet trolig settes i drift fra høsten 2015.

Neste strekninger ut på ERTMS er Bergensbanen, Nordlandsbanen og Ofotbanen. Det er flere grunner til at disse strekningene prioriteres framfor mer trafikkerte strekninger på det sentrale Østlandet.

For det første er signalanleggene på disse strekningene overmodne for utskiftning. For det andre blir overgangen da mer smidig og gradvis.

– Dersom Oslo ble tatt først, måtte umiddelbart alle tog hatt det nye utstyret for å kunne bruke ERTMS, forklarer Holter.

Innen 2030 skal signalanleggene i hele jernbane-Norge være fornyet og samlet til ett ERTMS-rike, ifølge planene til Jernbaneverket. Det vil være en fordel for både operatørene og passasjerene, mener Holter.

– Vi ønsker å gi passasjerer og godsoperatører et bedre tilbud med flere tog i rute, men da selvfølgelig på en sikker måte, sier han.

 

Lenker:

ERTMS-prøvestrekning offisielt åpnet, artikkel på nettsidene til Jernbaneverket

ERTMS Nasjonal implementering, informasjon fra Jernbaneverket

Togstyring med satellittnavigasjon

Det nye systemet erstatter basestasjoner langs jernbanelinja med satellittnavigasjon og datakontakt med kontrollsentralen via vanlig mobiloppkobling.

I april i år ble systemet prøvet ut i et passasjertog på Sardinia. Seinere i år skal nye forsøk på Sardinia og i Australia munne ut i permanente anlegg her og på regionale linjer i resten av Europa, ifølge en nyhetsmelding fra den europeiske romfartsorganisasjonen ESA.

Dette såkalte 3InSat-systemet skal ikke erstatte eksisterende trafikksystemer. De er snarere beregnet på å komplettere dem på mindre toglinjer, der bakkebaserte systemer blir forholdsvis mer kostbare i forhold til trafikkmengden.

Digital togstyring

Slike bakkebaserte systemer finnes for eksempel i det nye European Rail Traffic Management System, ERTMS. Det brukes mange steder i Europa, og skal også innføres i Norge.

ERTMS er i seg selv en stor forenkling av dagens teknologi, for eksempel i Norge. Ledninger langs skinnegangen og signallys skal erstattes av trådløs kommunikasjon med togene.

Informasjon sendes fra signalsystemene over et eget mobilnett til togene, kalt GSM-R.

Lokomotivførerne får også oppdatert informasjon via sendere og mottakere i skinnelegemet, kalt baliser.

Enda enklere med satellitt

 

Med det nye satellittassisterte systemet 3InSat blir de fysiske balisene i skinnegangen erstattet av  virtuelle rapporteringspunkter langs toglinja.

Satellittnavigasjon på toget varsler når et slikt rapporteringspunkt passeres, og informasjonen overføres digitalt til signalanlegget.

Slik 3InSat prøves ut idag, brukes ikke det spesielle mobilnettet GSM-R til å overføre data. Isteden brukes det vanlige mobilnettet med dataoverføring med de nye 3G og 4G-standardene.

Foreløpig ikke i Norge

– 3InSat er ennå ikke beskrevet som en standard for ERTMS, og vi vil derfor foreløpig ikke innføres som et delsystem til ERTMS i Norge, sier Kjell Holter, teknisk rådgiver i Jernbaneverket, til forskning.no.

– Vi er en liten jernbanenasjon og må forholde oss til standarder som større jernbaneforvaltninger velger, fortsetter han.

Han opplyser imidlertid at den varianten av det nye ERTMS-systemet som Norge skal innføre, også gir mulighet for å innføre 3InSat senere.

Lenker:

Nyhetsmelding fra ESA