Archive for May 6, 2014

AMD forener x86 og ARM på samme kort

AMD presenterte i går flere av selskapets kommende teknologier. Den mest oppsiktsvekkende er det som foreløpig kalles for Project SkyBridge, som skal gjøre det mulig for leverandører å tilby både ARM- og x86-baserte produkter med samme hovedkort.

Project SkyBridge, som skal bli tilgjengelig i 2015, vil består av en ny familie med APU-er (Accelerated Processing Units) og systembrikker (SoC). Dette ventes å bli verdens første pinne-kompatible ARM- og x86-prosessorer, noe som betyr at den samme sokkelen på hovedkortet kan benyttes av både ARM- og x86-baserte brikker.

ARM-brikkene skal være 64-bits og basert på ARM Cortex-A57-kjernen. Dette skal være de første som inngår i AMDs HSA-plattform (Heterogeneous System Architecture). x86-varianten skal være basert på en kommende kjerne fra AMD som kalles for Puma+.

Både ARM- og x86-brikkene skal produseres med 20 nanometers prosessteknologi.

CIO.com skriver at skal løsningen primært skal være beregnet for både integrerte enheter som nettverksutstyr, og klientenheter som nettbrett. I begge tilfellene skal systemleverandøren da kunne bruke velge å bruke samme komponentene, uavhengig om systembrikken er ARM- eller x86-basert. Det kan gi reduserte utviklingskostnader. Systemene ventes å kunne kjøre Windows og Linux. I alle fall ARM-brikken skal også støtte Android.

Project SkyBridge-familien skal også bestå av teknologier knyttet til sikkerhet, grafikk og SoC-integrasjon.

Forsvaret forlenger med Bouvet

Bouvet har de siste tre årene levert systemutvikling og integrasjonstjenester til Forsvaret innen en rekke ulike områder.

Rammeavtalen var anslått å ha en årlig verdi på 30 millioner kroner da anbudet ble vunnet tilbake i 2011.

Nå er oppdraget forlenget med ytterligere ett år, melder det Oslo Børs-noterte IT-konsulentselskapet. Forsvaret er en av deres største kunder.

Leveransene omfatter alt fra webutvikling, samhandling, brukeropplevelser, integrasjon, prosjektledelse, til systemutvikling og forvaltning av operative IT-systemer.

– Forsvaret stiller høye krav til funksjonalitet og sikkerhet og det er en tillitserklæring at de velger å fortsette å bruke Bouvet som partner, sier regiondirektør Torgeir Nilsen i Bouvet i en pressemelding.

Bouvet oppgir at de nå er 950 ansatte. I fjor omsatte de for 1,1 milliarder kroner, opp 8 prosent. Driftresultatet endte på 95 millioner kroner.

Terabyte på terabyte på tape

Sony kunngjorde i forrige uke at selskapet har utviklet en magnetisk tapeteknologi som tilbyr en lagringstetthet på 148 gigabit per kvadrattomme, noe som skal være ny rekord. Ved å kombinere tapeteknologien med dagens datakassett-formater skal man kunne lagre mer enn 185 terabyte per kassett.

Sony opplyser at dagens avanserte LTO-6-kassetter, LTO Ultrium, har en lagringstetthet på omtrent 2 gigabit per kvadrattomme, noe som gir kassettene en ukomprimert lagringskapasitet på 2,5 terabyte.

Sony skal ha vist fram teknologien under INTERMAG Europe 2014-konferansen som åpnet i Dresden, Tyskland, i helgen. IBM skal ha hjulpet Sony med å fastsette lagringstettheten til magnettapen.

I en pressemelding, som beskriver hvordan den rekordhøye lagringstettheten har blitt oppnådd, skriver Sony at behovet for lagringsmedier med stor kapasitet og mulighet for rask gjenoppretting blir stadig større, blant annet på grunn av økende bruk av nettskytjenester og «big data».

Sony opplyser at selskapet ønsker å kommersialisere teknologien, men gir ingen løfter om når dette vil kunne skje. Samtidig vil selskapet også videreutvikle teknologien slik at lagringstettheten kan gjøres enda høyere.

HTC ut av hengemyra

HTC gjorde opp fjoråret med et lite overskudd, men det var bare fordi de solgte ut sin eierandel av hodetelefonprodusenten Beats Electronics.

Selskapets egen kjernevirksomhet har slitt med sviktende salg og underskudd i flere påfølgende kvartaler. Krisen var et faktum da fjorårets nye flaggskip, smartmobiltelefonen HTC One, måtte utsettes grunnet problemer med å skaffe nok komponenter.

Det ble et digert skår i gleden, ettersom modellen tross alt fikk gode skussmål av mange anmeldere.

Nå kan det taiwanske selskapet være på vei ut av hengemyra. Nye prognoser lagt frem i dag viser at regnskapet er i ferd med å gå i balanse.

Det er takket være årets nye flaggskipmodell HTC One M8, som har gjort det bedre enn sin forgjenger, melder Reuters.

I kvartalet april-juni regner HTC nå med en omsetning i størrelsesorden 65-70 milliarder taiwanske dollar. Det tilsvarer 12,9 til 13,8 milliarder kroner.

I fjor på samme tid omsatte de riktignok for mer med 70,67 milliarder taiwanske dollar, men da med lagt svakere marginer enn de venter denne gangen.

Bruttomarginen andre kvartal 2014 blir på mellom 21,3 og 22 prosent, ifølge prognosen selskapet la frem tirsdag.

Ved halvårsmerket vil HTC trolig nå «break even» eller lønnsomhet, ifølge finansdirektør Chialin Chang. Det betyr at de har tjent inn underskuddet i første kvartal som var på 1,88 milliarder taiwanske dollar.

HTC One M8 debuterte nettopp på 7. plass på Netcoms liste over de mest solgte smarttelefonene i Norge. Det er første gang siden september i fjor at selskapet er inne på topplisten.

Modellen ble godt tatt imot da den ble anmeldt av våre kolleger i DinSide.

Tåkeprat om skyen

Facebook utilgjengelig for mange

Mange Facebook-brukere har i morgentimene i dag ikke kunnet logge seg på tjenesten. Problemene skal ha vart i mange timer, angivelig siden mandag kveld, men berører på ingen måte alle. Først og fremst er det nordeuropeiske brukere som på Twitter har meldt om problemer med tilgangen til Facebook.

Nettstedet DownRightNow bekrefter at tilgjengeligheten har vært temmelig begrenset i lange perioder det siste halve døgnet.

Problemene bekreftes også av Jan Fredriksson i Facebooks PR-byrå, Northern Link PR. Til tb.no fortalte han tidligere i dag at Facebook var i ferd med å undersøke saken, men at årsaken til problemene ennå ikke var kjent. Også i Sverige og Danmark har aviser omtalt utilgjengeligheten.

Den siste timen har enkelte meldt at tjenesten er tilbake igjen.

Også kurven til DownRightNow tyder på at problemene nå kan være løst.

Tieto kutter 180 stillinger

Senest i fjor høst gjorde IT-konsulentkjempen det klart at de måtte ty til brutale kutt av opptil 770 ansatte for å spare 50 millioner euro årlig.

Tieto varsler i dag om nye nedskjæringer.

Denne gangen forsvinner 180 stillinger globalt i enheten for produktutviklingstjenester, Product Development Services (PDS).

Masseoppsigelsene ventes å berøre 70 ansatte i Finland der Tieto har sitt hovedkontor, mens målet er å redusere virksomheten i Sverige med 30 stillinger. Ytterligere 80 mister jobbene sine i «andre land».

Det fremgår av en børsmelding tirsdag morgen.

Reduksjonen er nødvendig for å tilpasse kostnadene i tråd med svakere etterspørsel, mener selskapet.

– Markedet for produktutviklingstjenester fortsetter å være svært utfordrende og svingningene er store, sier Tietos konserndirektør for PDS, Antti Vasara i en uttalelse.

Ved årsskiftet hadde Tieto 14.699 ansatte eller det de omtaler som eksperter i til sammen 20 land. Den norske avdelingen består av rundt 500 medarbeidere.

Norge ikke berørt av kutt
Ingen ansatte her til lands blir berørt av nedskjæringene vi omtaler i denne artikkelen, ifølge selskapet.

– Tieto i Norge er ikke berørt av nedskjæringene innenfor Product Development Services, skriver administrerende direktør Kolbjørn Haarr i Tieto Norge i en e-post til digi.no.

Tieto la frem sitt regnskap for første kvartal i slutten av april, da med forbedret lønnsomhet og en organisk vekst på 3 prosent innen IT-tjenester, legger han til. Det ble allerede da indikert mulige kutt i PDS.

På selskapets norske nettsider blir PDS omtalt som «en av hovedkildene for Tietos innovasjonsarbeid, fremtidige vekst og finansielle resultat».

I børsvarselet skriver selskapet at de starter nedbemanningsprosessen ved å innlede møter med ansattrepresentanter i dag.

– Ikke den neste HeartBleed

I går skrev digi.no om en sikkerhetsfeil relatert til bruken av innloggingsteknologiene OpenID og OAuth som berører svært mange nettsteder. Sikkerhetsproblemet kan i utgangspunktet føre til at ondsinnede nettsteder får tilgang til brukerdata. En rekke av selskapene som angivelig skal være berørt, har bekreftet dette. Men faren er angivelig ikke så stor.

Det mener i alle fall sikkerhetsselskapet Symantec, som i et blogginnlegg skriver at «covert redirect»-feilen i alle fall ikke er den neste Heartbleed, altså sårbarheten som ble oppdaget i OpenSSL for omtrent en måned siden.

I stedet er det en sikkerhetsfeil, ikke en sårbarhet, i implementeringen av OAuth gjort av tjenestetilbyderne, mener Symantec.

– For at denne feilen skal kunne utnyttes, kreves det interaksjon fra brukere. En bruker må gi tillatelser til en mottakelig applikasjon for at aksess-tokenet skal kunne kompromitteres. En angriper kan da få tilgang til brukerkontodata som kan bli brukt med ondsinnede hensikter, skriver Symantec.

For å fjerne sikkerhetsfeilen, må nettsteder på sin side opprette en hviteliste med godkjente OAuth «redirect URL-er».

Symantec skriver at «covert redirect» utgjør en bemerkelsesverdig feil, men altså ikke på samme nivå som Heartbleed. Likevel mener selskapet at den fungerer som en påminnelse om at man må være forsiktig med hvilke applikasjoner man bevilger tilgang til.

Det er ikke ventet at det vil komme noen egen løsning som fjerner problemet. I stedet vil det være opp til den enkelte tjenesteleverandør å sørge for at deres egen implementering ikke inneholder slike feil.

SAP-direktør slutter brått

SAP kunngjorde søndag at styremedlem og direktør for produkter og innovasjon, Vishal Sikka (46) har sagt opp stillingen sin med umiddelbar virkning.

Det oppgis at han slutter av personlige årsaker, og at de skilles som venner.

Tyske SAP er leverandør av forretningsprogramvare og Europas eneste virkelige IT-gigant. Det vekker oppsikt når en teknologisjef og visjonær av Sikkas kaliber slutter brått.

Nyheten fikk selskapets aksjekurs til å falle med over 2,5 prosent. SAP er notert blant annet i Frankfurt og på Wall Street i New York.

46-åringen var nøkkelperson bak nyskapningen Hana (High-performance Analytic Appliance), selskapets i-minne-teknologi for sanntids dataanalyse.

Hana er en plattform SAP har satset svært mye på. Det er Sikka som har stått øverst på barrikadene for å bringe teknologien til markedet, og han var leder for utviklingen av dette flaggskip-produktet, som han også selv presenterte på lanseringer.

I gårsdagens melding skriver SAP at direktørene Robert Enslin og Bernd Leukert gis utvidede oppgaver ved at de får plass også i selskapets styre. Ytterligere et par ledere har fått opprykk.

TechCrunch har pratet med en bransjeanalytiker som tror kunngjøringen representerer et maktskifte i SAP på styrenivå. Det heter seg at endringene er betydelige. Avgåtte Vishal Sikka var av mange regnet som en mulig kandidat til konsernsjef i SAP på et senere tidspunkt.

SAP har i dag to sidestilte toppsjefer i Bill McDermott og Jim Hagemann Snabe. Ifølge Wall Street Journal er det ventet at McDermott overtar som eneste toppsjef etter en generalforsamling 21. mai.

Kraft nok bak gjennomføringen?

Regjeringen gikk til valg på økt gjennomføringsevne. Det skal også gjelde statens IKT-politikk.

IKT-Norge hadde i forrige uke sin årskonferanse hvor dette var temaet. Konferansen var på mange måter en øyeåpner for alle fasettene i begrepet «gjennomføringsevne», fra ledelse til struktur, fra holdninger til kultur. Det avgjørende ligger i en resultatorientert gjennomføring knyttet til få strategiske punkter, men som må henge sammen, som Paul Chaffey sa det.

Det peker på forskjellen mellom begrepet «gjennomføringsevne», og «gjennomføringskraft». Ingen tok seg tid til å definere begrepene, eller gjøre denne distinksjonen. Men den er avgjørende:

Går vi tilbake til Gjørv-kommisjonen, pekte den på problemer med ledelse, samhandling, kultur og holdninger som eksempler på mangel på gjennomføringsevne. Men det var ikke mangel på ressurser, riktig lovgivning eller regelverk, svak organisering eller uenighet om verdier, som var problemet. Det var mangel på evne til iverksetting og resultatorientering som utgjorde den manglende gjennomføringskraft.


Statssekretær Paul Chaffey var indirekte inne på denne forskjellen. Det er ikke slik at vi mangler idéer og evne til å gjennomføre disse. «Men går vi rett nok på målet? Og er det kraft nok bak gjennomføringen?», var hans retoriske spørsmål til forsamlingen.

Det er fristende å stille samme spørsmål tilbake når det gjelder statens IKT-prioriteringer og det statssekretærutvalg som Chaffey selv er leder av. En av prioriteringene er «finansiering av felleskomponenter». Her er følgende historie:

Felleskomponenter er en av grunnstammene i statens IKT-politikk. Det er system/løsninger som skal kunne brukes av alle offentlige etater; gjenbruksprinsippet er vesentlig. En slik felleskomponent er Folkeregisteret. Difi har gjort en omfattende undersøkelse om bruken av felleskomponenter, og konkludert med at de i for liten grad brukes, samt angir et «veikart» for bedre utnyttelse. Rapporten på 56 sider er utmerket. Men problemet er veldig enkelt: For å få tilgang til personnumre i Folkeregisteret må etatene betale en «avgift». Det utgjør en hindring for å benytte seg av disse numrene. I stedet velger etatene å hente personnummeret manuelt for så å mate dem inn i på .

Problemet er enkelt – skal Skattedirektoratet gi fra seg dette nummeret gratis, mister Skatt 20 til 30 millioner kroner i driftsinntekter hvert år. Løsningen må være at Skatt får kompensert dette beløpet over statsbudsjettet. Vanskeligere er det ikke. Og det er nøyaktig det samme som da «offentlige data ble sluppet fri» – etter påtrykk fra blant annet IKT-Norge og Abelia. Det lyktes bare når Regjeringen kompenserte Kartverket for inntektstapet de da fikk.

Det retoriske spørsmål tilbake til Regjeringen og Paul Chaffey er: «Går Regjeringen rett nok på målet i dette tilfelle? Er det gjennomføringskraft nok (i Regjeringen)?»

Eirik Lae Solberg
Oslos nye finansbyråd Eirik Lae Solberg gikk i sitt innlegg offensivt ut og lovet sterkere satsing på IKT for å effektivisere Oslo kommune og øke kvaliteten og tjenestetilbudet til Oslos befolkning. Utfordringen er samhandling på tvers av sektorer (26 i Oslo). Hans fokus vil derfor være på samhandling og innovasjon. Her hadde han et vesentlig budskap til forsamlingen: For å lykkes, sa Solberg, må privat sektor (brukerne, næringslivet og tilbydere av IKT-tjenester og løsninger) inviteres inn i et nytt forum eOslo Forum for idéutveksling og innovativ tenkning. Hans planer var storstilte og han presenterte de så offensivt at forventningene nå er store.

Per Morten Hoff tok utfordringen på strak arm, og sa at IKT-Norge selvsagt vil stille opp. Men han la samtidig til at offentlige anskaffelser er en utfordring da anskaffelsesreglementet i offentlig sektor i liten grad åpner opp for samarbeid og innovasjon sammen med private tilbydere. Dette er igjen den samme utfordringen som ligger i bruk av felleskomponenter: Er tiltakene målrettet nok? Er det tilstrekkelig vilje til endringer? Har Oslo kommune tilstrekkelig gjennomføringskraft?

Mariana Mazzucato
Innovasjon som et element i gjennomføring av offentlige IKT-tiltak var også et sentralt tema fra dagens hovedtaler, professor Mariana Mazzucato. Hennes hovedbudskap var at staten har det største ansvaret for innovasjon i et samfunn, men at dens rolle bør være å slippe privat næringsliv til i større utstrekning. «Why doesn`t the government just get out of the way and let the private sector – the ‘real revolutionaries’ – innovate?» som hun spissformulerer det. Dette høres høyre-kapitalistisk i n’te potens ut. Men bak spissformuleringene ligger noen gode begrunnelser:

Det er et faktum at den største innovasjonen i betydningen utnyttelse av teknologi, gjøres i privat sektor, og særlig av IKT-industrien. Det er tilstrekkelig å peke på Apple, Samsung og Google – «fra mobil til nett, vi er alle på brett», som er dagens slagord.

Men det betyr ikke at staten ikke har en rolle i en slik innovativ utvikling. Det man ofte glemmer er at staten ofte er en initiell finansiell kilde til slike teknologier. Det gjelder Internett (DARPA), mobil (GSM) og en rekke av de teknologiene som i dag inngår i smarttelefoner, nettbrett, etc. For egen del kan det legges til at samarbeid mellom forskning, næringsliv og staten var Arbeiderpartiets strategi etter krigen ved at det ble initiert et samarbeid mellom forskningsmiljøer, IT-industrien og det offentlige. Det skapte Norsk Data, objektorientert programmering, Opera, etc. Så det er ingen ny tenkning i norsk sammenheng.

I tillegg fremholdt Mazzucato at staten har en markedsregulerende rolle både som stor kunde og gjennom konkurranseregulerende tiltak. Disse kan og bør også brukes til fasilitering og nyskapning. Gjennomføringsevnen her ligger i at staten finner frem til en ny og mer dynamisk rolle i samspillet mellom offentlig sektor og privat næringsliv. Den offentlige markedsplassen (eHandelsplattformen) og offentlige innkjøp kan her være et eksempel på hvordan samspillet mellom offentlig og privat sektor kan forbedres.

Ikke noe av det Mazzacuto la frem var derfor egentlig revolusjonerende i forhold til hva Regjeringen (Høyre) har tatt til orde for tidligere, eller hva pådrivere som IKT-Norge og Abelia har fremholdt mange ganger. Økte bevilgninger til forskning særlig innen innovativ utnyttelse av IKT, tettere samarbeid i offentlige anskaffelser, mer effektiv bruk av virkemiddelapparat så som Innovasjon Norge, etc.

Per Morten Hoff sa avslutningsvis at IKT-Norge skulle spille en både konstruktiv, men også utålmodig, rolle over myndighetene i denne saken. Men nå må resultatene snart komme.

Det er resultatene Regjeringen vil måles på.

Informasjon om debattinnlegg og kronikker i digi.no

Alle innlegg må sendes til redaksjon@digi.no. Husk å legge ved et portrettbilde. Vi forbeholder oss retten til å redigere innsendt materiale.