Archive for April 24, 2014

Russland vil forby anonym blogging

Statsdumaen i Russland har denne uken godkjent et lovforslag som ifølge blant annet Human Rights Watch (HRW) og Committee to Protect Journalists (CPJ) innfører et krav om at bloggere med mer enn 3000 daglige besøkende må registrere seg med navn og kontaktinformasjon hos Roskomnadzor, den statlige etaten for medieoppsyn.

Ifølge HRW vil de registrerte bloggerne ha samme juridiske begrensninger og ansvar som massemediene, inkludert krav om faktasjekk, personvern og restriksjoner i spredning av propaganda til støtte for folkevalgte. Bloggerne skal også måtte være ansvarlige for kommentarer som tredjeparter skriver til innleggene eller på tilhørende sider i sosiale medietjenester. Krenkelser av loven skal kunne straffes med bøter på opptil 500 000 rubler (omtrent 84 000 kroner) og forbud mot blogging i opptil 30 dager.

Hva som menes med blogger skal også være veldig bredt definert. Det kan også inkludere mikroblogger som Twitter eller andre sosiale nettverk.

Utestengelse
I tillegg vil det kreves at selskaper som tilbyr bloggtjenester eller sosiale nettverkstjenester lagrer all brukeraktivitet i seks måneder. Ifølge den russiskspråklige nettavisen Lenta.ru, kreves det at dataene lagres i Russland. Dette gjelder også utenlandske tjenester som Facebook, Google og mange andre. Den russiske advokaten Konstantin Trapaidze sider til Lenta.ru at selskapene i utgangpunktet ikke er berørt av loven, som selvfølgelig kun vil gjelde i Russland. Men han påpeker at Russland likevel har et pressmiddel for å få selskapene til å føye seg til loven, nemlig å blokkere tilgangen til tjenestene i Russland. Ifølge avisen skal loven være en del av en større anti-terrorisme-pakke med lovforslag som Statsdumaen godkjente tirsdag.

Ikke endelig
– Vi ber president Vladimir Putin om å legge ned veto mot dette restriktive lovforslaget, som vil, dersom det vedtas, sensurere de gjenværende, uavhengige stemmene i russisk media, sier Nina Ognianova, programkoordinator i CPJ Europe og Central Asia.

– De brede restriksjonene som denne lovgivningen åpner for, inviterer russiske autoriteter til misbruk for å stilne sine kritikere, og til selvsensur hos den samme delen av bloggerne for å unngå potensielle konsekvenser.

Dersom loven blir endelig vedtatt, vil den gjelde fra den 1. august i år.

Rømt landet
Dumaens godkjennelse skjedde forøvrig samme dag som at det ble kjent at Pavel Durov, grunnleggeren av Russlands og Europas største, sosiale nettverkstjeneste, VKontakte, har fått sparken som administrerende direktør for tjenesten og samtidig har forlatt landet, angivelig for godt.

Opprinnelig trakk Durov seg fra stillingen den 1. april i år på grunn av en strid med eierne, som er Mail.Ru (52 prosent) og United Capital Partners (48 prosent). To dager senere trakk han oppsigelsen. Men nå har aksjonærene sparket ham.

– Ifølge nyhetene ble jeg sparket i dag som administrerende direktør for VKontakte. Interessant nok hadde ikke aksjonærene mot til å gjøre dette direkte, slik at jeg hørte om min mystiske avgang gjennom pressen, skriver Durov på sin VKontakte-profil på mandag.

Durov hevder ifølge Reuters at VKontakte nå er under full kontroll av Putens nære allierte, Alisher Usmanov som kontrollerer Mail.ru, og Putins tidligere stabssjef, Igor Sechin. Det er dog uklart hvilke forbindelser Sechin har til VKontakte.

Til TechCrunch forteller Durov at han ikke har noen planer om å dra tilbake til Russland.

– Dessverre er landet for tiden ikke-kompatibel med internett-virksomhet, skriver han.

Nettskyen: Monstre under senga?

Kronikkforfatteren har i flere år bistått Moss kommune i prosjektet med å flytte ut i nettskyen. Her redegjør han om hvilke forutsetninger som ligger til grunn.

DEBATT: Du har kanskje vært redd for monstre under senga selv? Eller du har forsøkt å forklare noen som er redd, at det er ingen fare? Da vet du at det eneste som fungerer er å skru på lyset og se nøye etter at det ikke er noen monstre under senga. Bare slik kan man vite. Dersom en har sjekket skikkelig, kan en sove trygt!

Med både marked og teknologi i konstant endring vokser mulighetsbildet, og enkelte ser risikobildet vokse i samme takt. IT og juridiske instanser jobber side om side, for å definere hva som er trygt å lagre hvor og hvorfor. Kundene på sin side ønsker en forståelse av hva «trygg» betyr for dem, når det i tabloidene snakkes om lekkasjer og usikker lagring. Med de økonomiske gevinstene og mulighetene skytjenestene bringer med seg, er dette en mulighet offentlig sektor ikke har råd til å se bort fra i sine vurderinger. Det skal de heller ikke behøve. Temaet er ikke hvem en skal skylde på dersom det går galt. Temaet må være: Hvilke vurderinger og tiltak må man gjennomføre for å sikre at data blir lagret på en juridisk korrekt og trygg måte, innenfor et akseptabelt risikonivå?


Ole-Erik Thornquist er IT-rådgiver i konsulentselskapet Skill.

Datatilsynet har i det siste kommet med forholdsvis klare råd og sterke anbefalinger på hva en organisasjon bør og må gjøre før den vurderer bruk av en offentlig nettsky. En av de viktigste punktene som nevnes er å gjøre en grundig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). En ærlig analyse med konsekvens og tiltak er verdifull uansett hva konklusjon blir. Vår erfaring er at ROS-analyser gir klare føringer for hvordan en kunde skal forholde seg til nettskyen, og ikke minst gir tydelige signaler på hvordan nettskyen kan brukes. Man ender ofte opp med et hybridsenario (nettsky/lokaldrift) og nye rutiner for behandling av data som skal lagres eller bearbeides. Det beste med slike analyser er at sluttresultatet nesten alltid ender med at kunden sitter igjen med et bedre totalbilde av risiko, og kan sikre sine data bedre enn før, uansett om de blir liggende igjen på eget datasenter eller blir flyttet til nettskyen.

Hvor skjuler monstrene seg?
Når man skal sjekke for monstre under senga er det viktig å vite hva man ser etter og hvor man skal lete. I vurderingen av skytjenester er det naturlig for mange å gå ut ifra det kjente. De eksisterende, tradisjonelle løsningene – som er helt sikre. Eller? Når ble det tatt en grundig gjennomgang av sikkerheten på de eksisterende løsningene? Dersom man skulle tatt de samme analysene og vurderingene på eksisterende løsninger er det store muligheter for at man hadde avdekket mer enn ett eller to små monstre under senga. Ikke bare i forhold til sikkerhet. Fra den eksisterende løsningen ble satt opp til nå, har markedet løpt videre, og nye spilleregler er etablert. Det er flere aspekter som bør vurderes, som tilgjengelighet, ytelse, kapasitet, skalerbarhet, økonomiske gevinster og en rekke andre muligheter teknologiens fremskritt bringer med seg.

Som konsulenthus kommer Skill sine rådgivere ofte inn på et tidspunkt hvor den første dialogen omhandler muligheter – og sikkerhet. Det er et par punkter de fleste er enige om, uansett hvilken teknologi man er tilhenger av; 1. Det teknologiske mulighetsbildet er under kontinuerlig endring i forhold til omfang og størrelse. 2. Man kommer ikke unna debatten om risiko.

Hvor skal slaget om mulighetene teknologien bringer med seg stå? Hvem skal få avgjøre om en organisasjon skal vurdere mulighetene? Er det de som er redde for jobbene sine, som tror ny teknologi truer deres arbeidsplass? Er det kritikerne, som mener skytjenester er et forbigående fenomen, fordi de bare ser risikoer? Eller er det de som ikke sover i timen?

For det er mange som sover i timen. Det offentlige har brukt lang tid på å ta sin plass i et marked fullt av muligheter og økonomiske gevinster. Når de nå kommer på banen, blir de møtt med kritiske spørsmål relatert til sikkerhet. Dette både må og skal de stå til rette for – offentlige instanser forvalter dine og mine penger og opplysninger om oss som individer. Og siden de gjør nettopp dette, burde det stilles krav til at de tar de samme vurderingene i forhold til mulighetene den nyeste teknologien bringer med seg. Det er nettopp dette Moss kommune har gjort med deres satsing på skytjenester. Deres avgjørelser er basert på grundige vurderinger av behov, analyse av mulighetsbildet, økonomiske betraktninger, risikovurderinger, dataklassifiseringer og mange gode diskusjoner med både juridiske og tekniske instanser. For en kommune er det mange sikkerhetsmessige aspekter å ivareta, og det er stor fallhøyde dersom de ikke titter godt nok under senga før de legger seg. Og å legge seg er noe man gjør mer enn én gang, det gjentas regelmessig.

Flere bransjer har mye å tjene på å se forbi det de oppfatter som særkrav, som gjør at de tenker de er for spesielle til å tenke forbi det tradisjonelle. Skytjenester er ikke et begrep forbeholdt utvalgte bransjer, det er en mulighet for deg og dine kunder. Bank og finans er gode på å forvalte penger. Er dere like gode på å vurdere teknologiske muligheter, med samme fokus på gevinster og fremtidig utvikling? Energisektoren stiller høye krav til beredskap for å sikre kritiske samfunnsinstallasjoner. Men er alle data og tjenester innenfor energisektoren underlagt et regelverk som hindrer selskapene i å utvikle gode og kostnadseffektive tjenester med bruk av offentlig nettskyteknologi? Vurderingsgrunnlag bør bygge på oppdatert kompetanse om man vil være med på utviklingen. Toget ruller videre, det er et tog mange flere er tjent med å kjøpe billetter til.

Uansett utgangspunkt har man ett mål for sine kunder: Den beste løsningen for deres behov, vurdert etter nå-situasjon og det man kjenner til av fremtidige behov. Risiko er ett aspekt, økonomi og gevinst er ett annet. Det alle fleste kunder som vurderer å benytte seg av en offentlig skytjeneste gjør det enten av økonomiske årsaker, eller som en følge av fleksibiliteten som tilbys. Det er uansett umulig å ignorere klare økonomiske gevinster, og det blir derfor et spørsmål om hvordan disse kan realiseres innenfor et akseptabelt risikonivå. Kundene har ofte sine forestillinger om nettskyen, både muligheter og risikomomenter. Noen av dem er velbegrunnet, men konteksten de har tilegnet seg informasjonen innenfor stemmer sjelden. Noen monstre finnes rett og slett ikke, andre kan vise seg å være hybelkaniner som lett kan fjernes. Å trekke forhastede konklusjoner kan skape unødvendig redsel. Det samme kan forhastede prosesser.

Ja, leverandørene har sine garantier, offentlige tilsyn som Datatilsynet kan benyttes som sparringspartner, og man har andre lovgivende- og rådgivende organer å støtte seg til. Allikevel ligger ansvaret for sikkerheten til syvende og sist hos registereieren selv. Det må innebære at det foreligger et strukturert metodeverk for trygg innføring til grunn. Nøkkelen ligger i dataklassifiseringer og kjennskap til samspillet mellom systemene. Med en strukturert tilnærming vil risikoen for at sensitive data kommer på avveie reduseres til et akseptabelt nivå.

Konklusjonen må være, at alle bør vurdere mulighetene for å benytte skytjenester. Hvor stor del av dataene som faktisk havner i skyen, må bestemmes etter en trygg og god prosess. Målet er kostnadsbesparelse, bedre kvalitet på tjenester og gevinstrealisering. Ingen ønsker å investere i IT-prosjekter uten mål og mening. Men under sengen kan det være mange mørke kroker og små ting det kan gjemme seg noe bak. Det er viktig å sjekke nøye og ikke love at det er monsterfritt før man metodisk har undersøkt alle kriker og kroker.

Det handler om å ha gjennomført en god og grundig prosess, slik at man har den nødvendige tryggheten (når man skrur av lyset og går).

Informasjon om debattinnlegg og kronikker i digi.no

Alle innlegg må sendes til redaksjon@digi.no. Husk å legge ved et portrettbilde. Vi forbeholder oss retten til å redigere innsendt materiale.

Nesten ingen bruker Samsungs mobilapper

I et markedet hvor det er lite som i utgangspunktet skiller produktene til de fleste av leverandørene, forsøker mange av dagens mobilleverandører å differensiere sine produkter ved å utstyre dem med egenutviklet funksjonalitet og applikasjoner. I særlig grad gjelder dette Android-basert enheter.

Selv om heller ikke Android er uten forbedringspotensial, er det dessverre sjelden at mobilleverandørene kommer med egen funksjonalitet som er noe mer enn en gimmick eller et halvhjertet forsøk på å etablere proprietære økosystemer med alternative apper som ikke kan avinstalleres.

Strategy Analytics kom denne uken med en rapport om en undersøkelse av hvor lang tid drøyt 250 amerikanske brukere av Samsungs Galaxy S3- og S4-mobiler bruker per måned på de noen mest kjente Samsung-applikasjonene, sammenlignet med noen av de mest brukte applikasjonene fra Google. Samsungs Galaxy S-familie består av noen av de mest solgte smartmobilene på markedet, stort sett bare slått av Apples iPhone.

Tallene til Strategy Analytics bekrefter det mange nok har trodd – de fleste av Samsung-applikasjonene brukes knapt i det hele tatt. For eksempel brukes lynmeldingsapplikasjonen ChatOn bare i snitt 0,1 minutt i måneden av brukerne. Det samme gjelder Samsung Link, en app for deling og avspilling av innhold på tvers av flere enheter. De mest brukte applikasjonene, notatblokk-applikasjonen S Memo og den personlige, digitale assistenten S Voice, brukes derimot i gjennomsnitt mellom 2,5 og 3,9 minutter i måneden. S4-brukerne benytter Samsung-appene noe hyppigere enn S3-brukerne.


Gjennomsnittlig tidsbruk per måned for viktige Samsung-apper.

Tallene er likevel svært lave sammenlignet med tallene for Googles mest brukte Android-apper. Mens Samsungs apper for oppdagelse, kjøp og oppdatering av apper og multimedia – Samsung Apps og Samsung Hub – til sammen typisk brukes i under et minutt i måneden, benytter Galaxy S3- og S4-brukerne Google Play Store i omkring en time hver måned. I tillegg brukes Google Search i en drøy halvtime, mens YouTube brukes i rundt to timer hver måned.


Gjennomsnittlig tidsbruk per måned for viktige Google-apper.

Ifølge Strategy Analytics er brukerne av de to Samsung-modellene blant de ivrigste smartmobilbrukerne. I gjennomsnitt bruker de 14 prosent mer video og 24 prosent mer data enn den gjennomsnittlige smartmobilbruker.

– Det er tydelig at Galaxy Sx-serien har lykkes i å skape mer engasjement totalt sett, men Samsungs egen innholds- og mediestrategi gjør det ganske svakt for tiden, sier Bonny Joy, sjef for forbrukertelemetriplattformer hos Strategy Analytics, i en pressemelding.

– Galaxy S5 er oppgradering fra Galaxy S4, men når det gjelder innhold og medier, er det lite som har endret seg siden forrige lanseringen når det gjelder å oppnå forbrukernes oppmerksomhet.

Ifølge Barry Gilbert, som er visepresident i Strategy Analytics, har Galaxy S4-brukerne i gjennomsnitt 21 flere apper på mobilen enn det som er det totale gjennomsnittet for smartmobilbrukere. Dette tallet inkluderer også forhåndsinstallerte apper.

– Selvfølgelig er Samsungs ideelle posisjon i markedet ideell for å drive egne innholdstjenester på tvers av selskapets installerte base. Men Samsung bør utvikle et differensiert utvalg med apper som resonerer med selskapet mest sentrale brukergruppe, sier Gilbert.

En milliard besøker Facebook med mobilen

Facebook kom i går med regnskapstall for årets første kvartal. Pilene peker oppover på de fleste områder, i alle fall sammenlignet med første kvartal i fjor. Det førte til at aksjekursen steg med tre prosent, sent i går.

Omsetningen til Facebook var i første kvartal på 2,50 milliarder dollar, en økning på 72 prosent fra i fjor. Annonseinntektene var på 2,27 milliarder dollar, opp hele 82 prosent. I samme periode har nettoinntektene økt fra 219 millioner dollar til 642 millioner dollar.

Det er særlig annonseinntektene på mobile plattformer som bidrar til veksten. Facebook oppgir at mobilannonser nå utgjør 59 prosent av annonseinntektene. I første kvartal i fjor var andelen på omtrent 30 prosent.

Økte annonseinntekter på mobil skyldes ikke overraskende at stadig flere av brukerne logger seg på Facebook fra mobilen. Av de i gjennomsnitt 1,18 milliarder aktive, månedlige brukerne Facebook hadde ved utgangen av forrige kvartal – 15 prosent flere enn på samme tid i fjor – logget 1,01 milliarder brukere seg på mobilutgaven eller med en app. Det er en økning på 34 prosent fra i fjor.

Også den daglige bruken av Facebook øker betydelig. I forrige kvartal antallet daglig aktive brukere i gjennomsnitt ha vært på 802 millioner, en økning på 21 prosent fra i fjor. Antallet daglige, aktive mobilbrukere var på 609 millioner, 43 prosent flere enn i samme periode i fjor.

I forbindelse med presentasjonen av regnskapstallene ble det også gjort kjent at Facebooks finansdirektør, David Ebersman, har valgt å skifte beite. Han erstattes den 1. juni av David Wehner, som i dag er visepresident med ansvar for bedriftsfinanser og forretningsplanlegging.

Ebersmann kom til Facebook for omtrent fem år siden, men skal til høsten returnere til helsetjeneste-bransjen, som han etablert i før han kom til Facebook.

Wehner kom til Facebook fra Zynga i 2012.

Fant ukjent Warhol-skatt på Amiga-disketter

Hittil ukjente verker av popkunstens Andy Warhol er funnet på gamle Amiga-disketter. Det melder det amerikanske museet som bærer kunstnerens navn, The Andy Warhol Museum.

Piksel-arbeidene stammer fra kunstnerens eksperimentering på Amiga-plattformen. Dette kom i stand etter en kommersiell avtale med Commodore, som på midten av 1980-tallet ønsket å skryte av plattformens fortreffelige grafikk-muligheter.

I en pressemelding (pdf) fremgår det at medlemmer av dataklubben ved Carnegie Mellon University har bistått med å grave i gamle 3,5″ disketter.

Det hevdes at prosessen med å gjenskape filene har vært en komplisert affære, ukjent av hvilket grunn. Kanskje de gamle floppy-diskettene ikke har tålt tidens tann?

Flere av bildene laget på en Commodore Amiga 1000 i perioden 1985-86 er frigitt til pressebruk for omtale av nyoppdagelsen, inkludert ett av datamaskinen og tilhørende programvare.



Den berømte suppeboksen, og altså Warhols første eksperimentering med musbruk på en Amiga.


Venus, i dag kanskje mest kjent fra Adobes Illustrator. Warhol sin utgave har fått et tredje øye.


Commodore Amiga-utstyret Andy Warhol brukte. Fra bildet kan vi se at han både hadde digitale tegnebrett, et kamera (brukt som skanner?) og diverse programvare, inkludert klassikeren Deluxe Paint.

Andy Warhol fant opp silketrykk og ble frontmann for popart-bevegelen på 1960-tallet. I ettertid regnes han som en av de mest betydningsfulle kunstnerne fra forrige årshundre.

Han døde brått i New York i februar 1987. Commodore gikk konkurs i 1994, men etterlot et stort miljø av kreative sjeler, som i flere år tviholdt på Amiga-plattformen.

Apple knuste forventningene

Apple har igjen gjort skeptikernes prognoser til skamme. Regnskapet de la frem i går kveld norsk tid er til dels svært mye bedre enn ventet.

Bekymringene om at omsetningen var i ferd med å flate ut, etter en fabelaktig vekst som har vart i over ti år, hadde på forhånd sendt aksjeverdien ned 6,5 prosent hittil i år, og 25 prosent siden rekordkursen tilbake i 2012.

Pene tall sendte i går markedsverdien opp 7,9 prosent i utvidet handel på Wall Street.

Inntektene økte fem prosent til 45,6 milliarder dollar i første kvartal. Netto satt de igjen med 10,2 milliarder dollar – syv prosent bedre enn på samme tid i fjor.

Apple solgte i årets tre første måneder:

** 43,7 millioner iPhone; en oppgang på 6,29 millioner enheter eller 16,8 prosent.

** 16,35 millioner iPad; det er 3,13 millioner færre nettbrett enn samme kvartal i fjor. En negativ vekst på 16,05 prosent.

** 4,14 millioner Mac; her øker salget med 184.000 maskiner eller 4,66 prosent.

Sekkeposten som samler inntekter fra iTunes/Programvare/Tjenester har økt omsetningen med rundt fire prosent til 4,57 milliarder dollar.

Bunnen ser ut til å ha falt helt ut av markedet for musikkspillere. Dette er en utvikling som har vart lenge, men det siste året er antallet solgte iPod halvert til 2,7 millioner enheter og bare 461 millioner dollar i omsetning. Bare smuler i Apple-sammenheng.

Lover nye produkter
Apples berømte bruttomargin er nå 39,3 prosent. I fjor på samme tid var den på 37,5 prosent så det er tydelig at IT-giganten har økt lønnsomheten på produktene de selger ganske markant.

– Vi er svært stolte av kvartalsresultatet, særlig det sterke iPhone-salget og rekordomsetningen fra tjenester, sier Tim Cook i en uttalelse.

Apple-sjefen sier også at de «ser frem til å introdusere flere nye produkter og tjenester som bare Apple er i stand til å levere».

Cook har tidligere nevnt at selskapet i løpet av 2014 planlegger å introdusere nye produktkategorier. Selv om ryktene er mange er det ikke klart hva han sikter til.

Milliarder til investorene
Apple har vært under kraftig press fra egne investorer, som i fjor resulterte i en historisk aggressiv utbyttepolitikk. Svimlende 600 milliarder kroner (100 milliarder dollar) skulle IT-giganten dele ut i form av utbytte og tilbakekjøp av aksjer i perioden fram til 2015.

I går kunngjorde Apple at de øker utbytteprogrammet med ytterligere 30 milliarder dollar, eller 180 milliarder norske kroner.

Videre har styret i selskapet bestemt at Apple-aksjen skal splittes i forholdet 7:1. For hver aksje man eier vil man motta ytterligere seks aksjer den 2. juni.

Velger Linux etter XP-døden

Regjeringen i Beijing gjør det klart at de ikke vil oppgradere maskinparken til en nyere utgave av Windows.

I stedet skal de trappe opp arbeidet med å utvikle et nytt Linux-basert alternativ.

Den utløsende faktoren er at Microsoft nylig avlivet 13 år gamle Windows XP, som raskt må antas å kunne bli en sikkerhetsrisiko fordi det ikke lenger får oppdateringer.

Rundt 70 prosent av alle datamaskiner i Kina kjører på det utdaterte operativsystemet. XP er like utbredt i innen sektorer med kritisk infrastruktur som telekom, melder det statlige nyhetsbyrået Xinhua.

– Nedleggelsen av XP bringer risiko til Kinas telenettverk og truer den generelle sikkerheten, sier sjefingeniør Zhang Feng i landets IT-departement.

Det fremgår ikke hvilken Linux-distribusjon kinesiske myndigheter har tenkt å basere seg på, og det foreligger heller ingen ytterligere detaljer om planene eller tidshorisont for migreringen.

Det var den 8. april at Microsoft sendte ut de siste fritt tilgjengelig sikkerhetsoppdateringene til Windows XP. Også livssyklusen til Office 2003, den siste utgaven av kontorpakken før introduksjonen av ribbon-grensesnittet, ble formelt avviklet denne datoen.